Venn på randen av selvmord

[Gjest Huldra-puldra]

Hvor langt ville du har strukket deg om en nær venn var på randen av selvmord? Jeg har brukt sikkert flere hundre kroner på å ringe til min venn i sverige. Bestillt bilett for at han skal komme til meg i stedet. Jeg tenker på han hele tiden... Har selv vært der han er nå. I går satt han med 80 tabletter i handen, men jeg greide å overtale han til å ikke ta dem. Mange sier at en liksom ikke kan gjøre noe når våre nærmeste er så nedenfor. At de må ville det selv o.s.v. At dette er en oppgave for profesjonelle. Men selv om det koster mye krefter og penger mener jeg at jeg gjør det rette. Jeg ville ha kjørt til India om det hadde reddet vennen min.

[lealaus]

Det beste du kan gjøre, er å overlate ansvaret til fagpersoner. Det gagner ingenting at du sitter med følelsen av å være den eneste som kan redde han. Hvis han virkelig er så langt nede som han formidler til deg, må du ta et skritt tilbake og ringe noen som har erfaring med å takle såpass deprimerte mennesker.

Scenario 1: Han stoler på deg, og føler kanskje også selv at du er den eneste han kan stole på og snakke med. Du blir etterhvert intet mindre enn en sovepute for han. Omsorg gjør godt og er man dårlig nok, kan man gå ganske langt i å oppnå dette. Resultatet kan bli at du sliter deg helt ut og blir syk selv.

Scenario 2: Du strekker deg og strekker deg, blir sliten, men kan ikke gi slipp fordi du er redd for hva han kan gjøre. "Plutselig" en dag har hans depresjon gått over og han fortsetter videre med sitt liv. Du på din side er så utslitt at alt stopper opp for deg, og du kan ikke regne med at han vil stå parat for å fange deg opp slik du har gjort.

Scenario 3: Du strekker deg og strekker deg, men likevel greier han å gjennomføre selvmordet han har gått og tenkt så lenge på. Du vil ikke sitte igjen og tenke at du gjorde det du kunne - mest sannsynlig vil du - kanskje i årevis - tenke at du ikke gjorde nok.

Jeg har opplevd alle disse scenariene, og det er dyrekjøpte erfaringer. Derfor ser jeg ingen annen framgangsmåte enn å kontakte fagfolk i hans nærhet (sikkert noen av sykehusene her i Norge som kan videreformidle bekymringen). Det er til syvende og sist ikke ditt ansvar å holde han i live. Han trenger kompetente folk som kan stable han på beina igjen. Fagfolk som har vært gjennom dette før, som ikke blir redde, men greier å bevare handlekraften til livgivende behandling i stedet for småplaster på verkende sår.

Jeg har også ved flere anledninger vært nær døden - ble reddet på ulikt vis. I ettertid ser jeg med stor skam hvor manipulativ jeg kunne være da jeg var så syk. Jeg hater manipulasjon for alt i verden, men kan etter noen episoder se at jeg nok har manipulert de rundt meg for å oppnå omsorg eller hva det skulle være. Jeg truet riktignok aldri med selvmord, men likevel...

Ikke minst må du for din egen del gi avkall på det ansvaret du bærer på. Han er selv ansvarlig for sine handlinger, og er han ikke i stand til å bære det ansvaret, må fagfolk inn.

Lykke til.

[Gjest Nevertheless]

Det beste du kan gjøre er å uttrykke at du virkelig vil at personen skal leve, og ikke ta selvmord.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De aller fleste ville nok reist til India for å redde en venn om det var den avgjørende faktor. Dette, i likhet med den saken du beskriver, er en avsporing fra problemet og problemløsningen.

Problemet sitter inne i hodet til den aktuelle personen. Løsningen er å søke profesjonell hjelp - ikke å engasjere venner og familie som gissel og late som om ansvaret er deres.

[Gjest Huldra-puldra]

Det beste du kan gjøre, er å overlate ansvaret til fagpersoner. Det gagner ingenting at du sitter med følelsen av å være den eneste som kan redde han. Hvis han virkelig er så langt nede som han formidler til deg, må du ta et skritt tilbake og ringe noen som har erfaring med å takle såpass deprimerte mennesker.

Scenario 1: Han stoler på deg, og føler kanskje også selv at du er den eneste han kan stole på og snakke med. Du blir etterhvert intet mindre enn en sovepute for han. Omsorg gjør godt og er man dårlig nok, kan man gå ganske langt i å oppnå dette. Resultatet kan bli at du sliter deg helt ut og blir syk selv.

Scenario 2: Du strekker deg og strekker deg, blir sliten, men kan ikke gi slipp fordi du er redd for hva han kan gjøre. "Plutselig" en dag har hans depresjon gått over og han fortsetter videre med sitt liv. Du på din side er så utslitt at alt stopper opp for deg, og du kan ikke regne med at han vil stå parat for å fange deg opp slik du har gjort.

Scenario 3: Du strekker deg og strekker deg, men likevel greier han å gjennomføre selvmordet han har gått og tenkt så lenge på. Du vil ikke sitte igjen og tenke at du gjorde det du kunne - mest sannsynlig vil du - kanskje i årevis - tenke at du ikke gjorde nok.

Jeg har opplevd alle disse scenariene, og det er dyrekjøpte erfaringer. Derfor ser jeg ingen annen framgangsmåte enn å kontakte fagfolk i hans nærhet (sikkert noen av sykehusene her i Norge som kan videreformidle bekymringen). Det er til syvende og sist ikke ditt ansvar å holde han i live. Han trenger kompetente folk som kan stable han på beina igjen. Fagfolk som har vært gjennom dette før, som ikke blir redde, men greier å bevare handlekraften til livgivende behandling i stedet for småplaster på verkende sår.

Jeg har også ved flere anledninger vært nær døden - ble reddet på ulikt vis. I ettertid ser jeg med stor skam hvor manipulativ jeg kunne være da jeg var så syk. Jeg hater manipulasjon for alt i verden, men kan etter noen episoder se at jeg nok har manipulert de rundt meg for å oppnå omsorg eller hva det skulle være. Jeg truet riktignok aldri med selvmord, men likevel...

Ikke minst må du for din egen del gi avkall på det ansvaret du bærer på. Han er selv ansvarlig for sine handlinger, og er han ikke i stand til å bære det ansvaret, må fagfolk inn.

Lykke til.

Han var på et psykiatrisk senter, men der fikk ikke han være da han ville ta livet av seg og de ikke kunne passe på han 24 timer i døgnet. Så ble han overført til en akuttavdeling hvor han ble satt på medisiner og kastet ut etter fire dagen. Han har en legetime om to uker.... Så fagfolk er prøvd.