"selektiv" mutisme

[Gjest worried daddy]

Vi har en sønn som blir 4 år i september. Han virker å være en harmonisk liten tass; litt beskjeden - men ikke noe ekstreme greier. Han har tidligere hatt perioder av ca en dags varighet der han bare nikker og rister på hodet, og forøvrig ikke sier noe. Vi har sett på dette som et utslag av "dagsfom", og egentlig ikke reagert særlig på det. For et par/tre uker siden holdt han opp å snakke i tre-fire dager. Han snakket ikke hjemme, ikke i barnehagen, og heller ikke med sin bror - som er tre år eldre. Plutselig begynte han å snakke igjen, og da gikk "jabba" i ett - både hjemme og i barnehagen. Mandag morgen ble han plutselig helt stille igjen, og har siden kun kommunisert med "mm", risting og nikking med hodet (det er nå lørdag så det har holdt på i snart dager) Eneste forskjellen vi merker forøvrig er at han kanskje er litt ekstra sky, men jeg er usikker på om han egentlig er det - eller om vi er ekstra oppmerksomme på dette i og med at han ikke snakker (og vi selvsagt har lest oss opp på "selektiv mutisme", og vet at dette er en av kjennetegnene. Språkutviklingen har vært helt normal, og han har et bra ordforråd. I følge barnehage (og egne observasjoner) er han fullt på høyde med jevnaldrende utviklingsmessig. Han virker forøvrig blid og fornøyd. Leker (og sloss) med sin bror, som ellers - men sier altså ikke et ord. Vi kan ikke se noen spesielle hendelser som evt har utløst dette. Vi ser på oss selv som en helt normal familie, uten noen pågående konflikter eller noe annet som selvsagt kan påvirke barn. Det vi syns er litt rart er at han ikke en gang snakker til oss her hjemme, dvs foreldre og bror. Såvidt jeg har lest meg til snakker barn med "selektiv mutisme" hjemme, men får ofte ikke frem et ord i møte med fremmede (skole, barnehage osv) Vi har valgt å gripe det an som om det er selektiv mutisme det dreier seg om; det vil si at vi ikke maser på ham, vi presser ham ikke til å snakke. Vi gjorde forøvrig ikke noe nummer ut av at han begynte å snakke igjen sist gang heller (selv om han sikkert merket at vi var veldig glade for at han pratet igjen...) Spørsmålet er om vi fortsatt skal te oss som om dette kan være "selektiv mutisme" eller om vi bør legge litt press på ham? Har vi grunn til å være bekymret, evt få ut "fingeren" å kontakte lege? (jeg skal innrømme at jeg begynner å bli velidig bekymret, dessverre...)

[cathlin]

Håper du får svar fra noen som vet noe om dette.

Er det noe mønster i når han slutter å snakke, skulle han f.eks i barnehagen mandag, da han sluttet sist?

Har dere foreldre hatt noe lignende da dere var barn?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er dessverre ingen spesialist på små barn. Jeg anbefaler at du ringer BUP i ditt område og ber om å få snakke med en barnepsykiater eller en psykologspesialist (ikke aksepter noen annen). Disse vil kunne gi deg svar på det du spør om.