Gå til innhold

Utmerket forskning på sosial angst


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva skal man som foreldre gjøre hvis man har en veldig sjenert og beskjeden unge? For å forebygge sosial angst.

marlenexxx27
Skrevet

Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende.

Journalisters evne til å produsere ikke-informasjon er dypt fascinerende.

Bella Dotte
Skrevet

Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende.

Journalisters evne til å produsere ikke-informasjon er dypt fascinerende.

Første gang jeg har hørt om forebyggende behandling av allerede manifeste symptomer/lidelser. Fantastisk forskning.

Gjest Henriette34
Skrevet

Kunne ønske det fantes slike tiltak da jeg var ung. Da hadde jeg nok ikke droppet ut av skolen, og senere fått alkoholproblemer.

Skrevet

Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende.

Journalisters evne til å produsere ikke-informasjon er dypt fascinerende.

''Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende.

''

Hvorfor så negativ? Forskeren har tross alt utarbeidet og gjennomført en intervensjon i skoleklasser, og sett at det ser ut til å ha virkning?

Skrevet

Hva skal man som foreldre gjøre hvis man har en veldig sjenert og beskjeden unge? For å forebygge sosial angst.

''Hva skal man som foreldre gjøre hvis man har en veldig sjenert og beskjeden unge? For å forebygge sosial angst.''

Gjør som enhver forelder burde gjøre: Lytt og vær oppmerksom. Snakk med barnet ditt - men fremfor alt lytt og bruk tid. Vis respekt og omsorg - slik at barnet om ikke annet føler at det har en trygghet hjemme. Den tryggheten vil gjøre at de i mye større grad vil kunne stå i seg selv, samt sette grenser for hva andre gjør mot det. Hvis barnet slipper å brenne inne med vonde opplevelser, vil tryggheten være et veldig godt forsvarverk mot angst og andre vonde opplevelser. Men for all del ikke push - la barnet komme til deg - og pris deg lykkelig hvis barnet viser deg tillit; da har du kommet langt på vei.

Skrevet

''Hva skal man som foreldre gjøre hvis man har en veldig sjenert og beskjeden unge? For å forebygge sosial angst.''

Gjør som enhver forelder burde gjøre: Lytt og vær oppmerksom. Snakk med barnet ditt - men fremfor alt lytt og bruk tid. Vis respekt og omsorg - slik at barnet om ikke annet føler at det har en trygghet hjemme. Den tryggheten vil gjøre at de i mye større grad vil kunne stå i seg selv, samt sette grenser for hva andre gjør mot det. Hvis barnet slipper å brenne inne med vonde opplevelser, vil tryggheten være et veldig godt forsvarverk mot angst og andre vonde opplevelser. Men for all del ikke push - la barnet komme til deg - og pris deg lykkelig hvis barnet viser deg tillit; da har du kommet langt på vei.

Ja, det er vel nettopp det som er vanskelig, hvor mye skal man presse?

(Jeg snakker for orden skyld ikke om egne barn).

Hvis begge foreldrene er plaget med en del sosial fobi, at de selv er av den sjenerte typen, "usikre/utrygge-typen". hvordan kan man forebygge at barnet ikke blir så hemmet?

Skrevet

Ja, det er vel nettopp det som er vanskelig, hvor mye skal man presse?

(Jeg snakker for orden skyld ikke om egne barn).

Hvis begge foreldrene er plaget med en del sosial fobi, at de selv er av den sjenerte typen, "usikre/utrygge-typen". hvordan kan man forebygge at barnet ikke blir så hemmet?

''Ja, det er vel nettopp det som er vanskelig, hvor mye skal man presse?

(Jeg snakker for orden skyld ikke om egne barn).

Hvis begge foreldrene er plaget med en del sosial fobi, at de selv er av den sjenerte typen, "usikre/utrygge-typen". hvordan kan man forebygge at barnet ikke blir så hemmet?''

Press aldri! Det er ikke bare foreldre som kan gi et barn trygghet: det kan være en nabo, en annen slektning, en lærer el.l.. Men barn trenger å føle trygghet. Og hvis barnet stoler på deg, vil det gi uttrykk for det. Vær tålmodig.

Skrevet

''Ja, det er vel nettopp det som er vanskelig, hvor mye skal man presse?

(Jeg snakker for orden skyld ikke om egne barn).

Hvis begge foreldrene er plaget med en del sosial fobi, at de selv er av den sjenerte typen, "usikre/utrygge-typen". hvordan kan man forebygge at barnet ikke blir så hemmet?''

Press aldri! Det er ikke bare foreldre som kan gi et barn trygghet: det kan være en nabo, en annen slektning, en lærer el.l.. Men barn trenger å føle trygghet. Og hvis barnet stoler på deg, vil det gi uttrykk for det. Vær tålmodig.

Hvorfor skal man aldri presse?

Skrevet

Hvorfor skal man aldri presse?

Nå er jeg litt usikker på hva du mener med "å presse". Og hva et barn evt.skal presses til.

Det viktigste er å se barnet, lytte til det. Gi det trygghet. Men godt å høre at du er oppmerksom på barn som ikke har den tryggheten. Samfunnet trenger voksne som ser og bryr seg :)

Skrevet

Nå er jeg litt usikker på hva du mener med "å presse". Og hva et barn evt.skal presses til.

Det viktigste er å se barnet, lytte til det. Gi det trygghet. Men godt å høre at du er oppmerksom på barn som ikke har den tryggheten. Samfunnet trenger voksne som ser og bryr seg :)

Det er jo de som trekker seg fra alt og ikke tør, som vil slutte på aktiviteter, eller ikke begynne.. det er her jeg lurer på hvor mye man skal la skje og eventuelt vente med tiden,,, eller presse.

Gjest MayLynn
Skrevet

''Ja, det er vel nettopp det som er vanskelig, hvor mye skal man presse?

(Jeg snakker for orden skyld ikke om egne barn).

Hvis begge foreldrene er plaget med en del sosial fobi, at de selv er av den sjenerte typen, "usikre/utrygge-typen". hvordan kan man forebygge at barnet ikke blir så hemmet?''

Press aldri! Det er ikke bare foreldre som kan gi et barn trygghet: det kan være en nabo, en annen slektning, en lærer el.l.. Men barn trenger å føle trygghet. Og hvis barnet stoler på deg, vil det gi uttrykk for det. Vær tålmodig.

Hva mener du med å presse her?

Hvis man har et barn som vil trekke seg fra alt fordi hun ikke tør - da bør man vel oppmuntre i stedet for å la det trekke seg hele tiden? Hva lærer det av å trekke seg?

Gjest åssen
Skrevet

Sikkert fint, men det sto jo ikke et ord i den artikkelen om hva man skal gjøre eller noe som helst egentlig. Ikke var det noen linker videre til forskningen heller såvidt jeg kunne se.

Gjest åssen
Skrevet

Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende.

Journalisters evne til å produsere ikke-informasjon er dypt fascinerende.

''Journalisters evne til å produsere ikke-informasjon er dypt fascinerende.''

Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Det mangler noe.

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

''Ja, det er vel nettopp det som er vanskelig, hvor mye skal man presse?

(Jeg snakker for orden skyld ikke om egne barn).

Hvis begge foreldrene er plaget med en del sosial fobi, at de selv er av den sjenerte typen, "usikre/utrygge-typen". hvordan kan man forebygge at barnet ikke blir så hemmet?''

Press aldri! Det er ikke bare foreldre som kan gi et barn trygghet: det kan være en nabo, en annen slektning, en lærer el.l.. Men barn trenger å føle trygghet. Og hvis barnet stoler på deg, vil det gi uttrykk for det. Vær tålmodig.

''Press aldri!''

Hvorfor? Jeg tror du tar feil.

Gjest togli
Skrevet

''Hva skal man som foreldre gjøre hvis man har en veldig sjenert og beskjeden unge? For å forebygge sosial angst.''

Gjør som enhver forelder burde gjøre: Lytt og vær oppmerksom. Snakk med barnet ditt - men fremfor alt lytt og bruk tid. Vis respekt og omsorg - slik at barnet om ikke annet føler at det har en trygghet hjemme. Den tryggheten vil gjøre at de i mye større grad vil kunne stå i seg selv, samt sette grenser for hva andre gjør mot det. Hvis barnet slipper å brenne inne med vonde opplevelser, vil tryggheten være et veldig godt forsvarverk mot angst og andre vonde opplevelser. Men for all del ikke push - la barnet komme til deg - og pris deg lykkelig hvis barnet viser deg tillit; da har du kommet langt på vei.

Som lærer i mange år har jeg sett at de elevene som har slitt med ulike angsttyper har greid seg best der foreldrene har pusha litt på.... Noen foreldre er altfor redde for å presse barna, og det tror jeg kan gjøre vondt verre, for da kommer ikke barna seg videre.... Jeg snakker da om et mildt press uten å lage for stort fokus ut av det.

Min ene datter slet veldig med skrekk for ferger (båter generelt) etter en noe traumatisk fergetur i storm. Vi greide rett og slett ikke å få henne med oss på ei ferge. En dag overraska vi ungene med "blåtur" til et sted med badeland - og dit måtte vi komme oss med ferge... Datra mi gråt når vi kom til fergekaia, ville bare hoppe ut av bilen... Jeg fikk roa henne ned og vi bestemte at jeg skulle sitte baki bilen med henne på fanget (hun var vel rundt 10 år gammel). Hun ville SÅ gjerne til badeland, og skjønte også at det ikke var noen vei tilbake... Fergeturen over gikk ganske greit, og hjemover var det ikke lenger noe problem:)

Hvis vi hadde latt henne styre dette selv, hadde hun neppe tatt ferger eller sittet i båt idag...

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende.

Journalisters evne til å produsere ikke-informasjon er dypt fascinerende.

Det er faktisk av stor betydning at noen viser i kontrollerte studier at tidlig intervensjon virker. Sosial fobi er den mest vanligste psykiske lidelse etter depresjon og den mest vanlige angstlidelse. Det er viktig at effekten av tidlig iintervensjon dokumnteres. Det kan blant annet brukes til å få i gang større programmer i skolen for tidlig å hjelpe de som sliter med dette. Screeningen er meget enkel, og de tiltakene som settes inn er svært lite ressurskrevende.

Sosial fobi er sannsynligvis "topp tre" blant årsaker til rusmisbruk.

At avisne ikke har referaner slik en har i fagtidsskrift, er meget å beklage, men dessverre ikke uvanlig.

De som ønsker å gå til orginallitteraturen, kan f.eks. bruke Googla scholar.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

''Hva skal man som foreldre gjøre hvis man har en veldig sjenert og beskjeden unge? For å forebygge sosial angst.''

Gjør som enhver forelder burde gjøre: Lytt og vær oppmerksom. Snakk med barnet ditt - men fremfor alt lytt og bruk tid. Vis respekt og omsorg - slik at barnet om ikke annet føler at det har en trygghet hjemme. Den tryggheten vil gjøre at de i mye større grad vil kunne stå i seg selv, samt sette grenser for hva andre gjør mot det. Hvis barnet slipper å brenne inne med vonde opplevelser, vil tryggheten være et veldig godt forsvarverk mot angst og andre vonde opplevelser. Men for all del ikke push - la barnet komme til deg - og pris deg lykkelig hvis barnet viser deg tillit; da har du kommet langt på vei.

Fornuftige og gode foreldre har evnen til både støtte og se, men også pushe og grensesette.

De aller fleste barn må innimellom også pushes.

Skrevet

Fornuftige og gode foreldre har evnen til både støtte og se, men også pushe og grensesette.

De aller fleste barn må innimellom også pushes.

Finnes det noe type foreldreveiledning på området? Info-skriv eller kan man ta kontakt med bup eller lignende?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...