Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. juli 2011 Forfatter Skrevet 11. juli 2011 Finnes det noe type foreldreveiledning på området? Info-skriv eller kan man ta kontakt med bup eller lignende? Her er referansen: http://psycnet.apa.org/journals/ccp/77/5/867/ Corresponding author at: Department of Psychology, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), N-7491, Trondheim, Norway. Tel.: +47 92032737; fax: +47 73597694. Her er det sikkert mulig å ringe for å få tilsendt materiale. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. juli 2011 Forfatter Skrevet 11. juli 2011 Sikkert fint, men det sto jo ikke et ord i den artikkelen om hva man skal gjøre eller noe som helst egentlig. Ikke var det noen linker videre til forskningen heller såvidt jeg kunne se. Referansen: http://psycnet.apa.org/journals/ccp/77/5/867/ 0 Siter
cathlin Skrevet 11. juli 2011 Skrevet 11. juli 2011 Her er referansen: http://psycnet.apa.org/journals/ccp/77/5/867/ Corresponding author at: Department of Psychology, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), N-7491, Trondheim, Norway. Tel.: +47 92032737; fax: +47 73597694. Her er det sikkert mulig å ringe for å få tilsendt materiale. Ok. Takk. 0 Siter
cathlin Skrevet 11. juli 2011 Skrevet 11. juli 2011 Ok. Takk. Hm. Det koster 12 dollar å lese den. 0 Siter
frosken Skrevet 11. juli 2011 Skrevet 11. juli 2011 Hm. Det koster 12 dollar å lese den. Kan sannsynligvis leses på et universitetsbibliotek, i allefall ved UiO. 0 Siter
marlenexxx27 Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 ''Oi, det "virker"! Poenget er å være "tidlig ute"! Det var jammen nyansert, konkret og opplysende. '' Hvorfor så negativ? Forskeren har tross alt utarbeidet og gjennomført en intervensjon i skoleklasser, og sett at det ser ut til å ha virkning? Jammen herregud da menneske, hva i all verden betyr det at noe "virker"?! Denne artikkelen sier jo INGEN TING om kvaliteten på forskningen! Hva med den indre validiteten? Den ytre? Hva slags signifikansnivå har de funnet, og hva innebærer det egentlig i praksis? Hvorfor har akkurat disse forskerne klart å finne at forebygging "virker", når det å påvise forbyggingens effekt er kjent for å være ekstremt vanskelig? Hvorfor tror alle at noe er av betydning bare fordi det kalles "forskning"? 0 Siter
marlenexxx27 Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 Det er faktisk av stor betydning at noen viser i kontrollerte studier at tidlig intervensjon virker. Sosial fobi er den mest vanligste psykiske lidelse etter depresjon og den mest vanlige angstlidelse. Det er viktig at effekten av tidlig iintervensjon dokumnteres. Det kan blant annet brukes til å få i gang større programmer i skolen for tidlig å hjelpe de som sliter med dette. Screeningen er meget enkel, og de tiltakene som settes inn er svært lite ressurskrevende. Sosial fobi er sannsynligvis "topp tre" blant årsaker til rusmisbruk. At avisne ikke har referaner slik en har i fagtidsskrift, er meget å beklage, men dessverre ikke uvanlig. De som ønsker å gå til orginallitteraturen, kan f.eks. bruke Googla scholar. Det er ikke noe i linken du viser til som sier noe som helst om at den aktuelle forskningen er "utmerket", som du kaller det. Så når en forsker velger å tolke tallene sine dithen at intervensjonen "virker", så skal man bare si "åja"? Det er jo litt - for å si det mildt - autoritært. Alle avis- og ukebladartikler som forteller om et eller annet forskningsprosjekt som har funnet at et eller annet "virker" (Man lar seg ikke fornekte når det angår slutninger vedrørende kausalitet!) - representerer ikke akkurat noen intellektuelle sjumilssteg. 0 Siter
frosken Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 Det er ikke noe i linken du viser til som sier noe som helst om at den aktuelle forskningen er "utmerket", som du kaller det. Så når en forsker velger å tolke tallene sine dithen at intervensjonen "virker", så skal man bare si "åja"? Det er jo litt - for å si det mildt - autoritært. Alle avis- og ukebladartikler som forteller om et eller annet forskningsprosjekt som har funnet at et eller annet "virker" (Man lar seg ikke fornekte når det angår slutninger vedrørende kausalitet!) - representerer ikke akkurat noen intellektuelle sjumilssteg. Har du lest artikkelen som nhd refererte til? Har du grunnlag for å stille spørsmål ved kvaliteten ved den forskningen som danner grunnlag for artikkelen? Jeg er enig i at det finnes haugevis med oppslag i pressen om hva som er "årsak" til eller hva som sies "å påvirke" ting. Pressen feiltolker ofte resultater av forskning, men dette medfører jo ikke at det nødvendigvis er noe feil med forskningen som det henvises til. 0 Siter
hino Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 Det er jo de som trekker seg fra alt og ikke tør, som vil slutte på aktiviteter, eller ikke begynne.. det er her jeg lurer på hvor mye man skal la skje og eventuelt vente med tiden,,, eller presse. ''Det er jo de som trekker seg fra alt og ikke tør, som vil slutte på aktiviteter, eller ikke begynne.. det er her jeg lurer på hvor mye man skal la skje og eventuelt vente med tiden,,, eller presse.'' Vær tåmodig. Det kommer når de er trygge på det. Oppmuntring og trygghet gir barnet mot til å klare det det er klar for å klare. "Pressing" gjør det som regel bare vondt verre. Man må jo også spørre seg, hvem sine aktiviteter er det snakk om? Omsorgspersonenes eller barnets? 0 Siter
cathlin Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 ''Det er jo de som trekker seg fra alt og ikke tør, som vil slutte på aktiviteter, eller ikke begynne.. det er her jeg lurer på hvor mye man skal la skje og eventuelt vente med tiden,,, eller presse.'' Vær tåmodig. Det kommer når de er trygge på det. Oppmuntring og trygghet gir barnet mot til å klare det det er klar for å klare. "Pressing" gjør det som regel bare vondt verre. Man må jo også spørre seg, hvem sine aktiviteter er det snakk om? Omsorgspersonenes eller barnets? Det er ikke snakk om noe omsorgssvikt eller hva man skal kalle det, men det kan jo være vanskelig for noe usikre foreldre, som selv har eller har hatt sosial angst, å vite hvordan de skal få til at ungene til å få utviklet seg og være med på det de har lyst til, realisert seg, uten at sjenanse og sosial fobi hindrer dem. 0 Siter
hino Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 Det er ikke snakk om noe omsorgssvikt eller hva man skal kalle det, men det kan jo være vanskelig for noe usikre foreldre, som selv har eller har hatt sosial angst, å vite hvordan de skal få til at ungene til å få utviklet seg og være med på det de har lyst til, realisert seg, uten at sjenanse og sosial fobi hindrer dem. ''Det er ikke snakk om noe omsorgssvikt eller hva man skal kalle det, men det kan jo være vanskelig for noe usikre foreldre, som selv har eller har hatt sosial angst, å vite hvordan de skal få til at ungene til å få utviklet seg og være med på det de har lyst til, realisert seg, uten at sjenanse og sosial fobi hindrer dem.'' Når barn merker at foreldre/omsorgsperson er usikre i forskjellige situasjoner vil de gjerne føle usikkerhet i den situasjonen selv. Man kan ikke sette seg ned å bestemme seg for "jeg er usikker og utrygg, men det skal ikke barnet mitt være". Men jeg er helt sikker på at "usikre" personer er i stand til å gi barnet sitt kjærlighet og omsorg - det er nå det det aller viktigste. 0 Siter
cathlin Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 ''Det er ikke snakk om noe omsorgssvikt eller hva man skal kalle det, men det kan jo være vanskelig for noe usikre foreldre, som selv har eller har hatt sosial angst, å vite hvordan de skal få til at ungene til å få utviklet seg og være med på det de har lyst til, realisert seg, uten at sjenanse og sosial fobi hindrer dem.'' Når barn merker at foreldre/omsorgsperson er usikre i forskjellige situasjoner vil de gjerne føle usikkerhet i den situasjonen selv. Man kan ikke sette seg ned å bestemme seg for "jeg er usikker og utrygg, men det skal ikke barnet mitt være". Men jeg er helt sikker på at "usikre" personer er i stand til å gi barnet sitt kjærlighet og omsorg - det er nå det det aller viktigste. Joda, men man kan jo ha et ønske om at ungene skal få muligheten til å realisert seg eller hva det heter osv osv i noe større grad en det de selv gjorde fordi sjenanse hindret dem. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 12. juli 2011 Skrevet 12. juli 2011 ''Det er ikke snakk om noe omsorgssvikt eller hva man skal kalle det, men det kan jo være vanskelig for noe usikre foreldre, som selv har eller har hatt sosial angst, å vite hvordan de skal få til at ungene til å få utviklet seg og være med på det de har lyst til, realisert seg, uten at sjenanse og sosial fobi hindrer dem.'' Når barn merker at foreldre/omsorgsperson er usikre i forskjellige situasjoner vil de gjerne føle usikkerhet i den situasjonen selv. Man kan ikke sette seg ned å bestemme seg for "jeg er usikker og utrygg, men det skal ikke barnet mitt være". Men jeg er helt sikker på at "usikre" personer er i stand til å gi barnet sitt kjærlighet og omsorg - det er nå det det aller viktigste. '' Men jeg er helt sikker på at "usikre" personer er i stand til å gi barnet sitt kjærlighet og omsorg - det er nå det det aller viktigste'' Jeg tror bare du har et litt annet syn på hva å gi kjærlighet og omsorg innebærer i forhold til en del andre her. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.