Kan min far ha angst?

[Gjest inif]

Min far som nå er i 60-årene har slitt med ulike kroppslige og (det jeg mener) er psykiske plager i hele sitt voksne liv.

De fysiske plagene innebærer oftest at han sier han er svimmel - han "svimler". Dessuten kvalme og generell utilpasshet, dårlig mage (diare, løs mage), hjertebank (spesielt om morgenen), ømme muskler/vondt i kroppen, tenner, vondt i hodet. Han siker ikke så mye, men dette er i alle fall symptomer han har i mer eller mindre grad så og si hver dag, men bedre i perioder.

Han har vært undersøkt av leger som ikke har funnet noe, har tatt blodprøver, fått undersøkt hodet, sett på stoffskiftet, undersøkt hjertet osv osv. Legene finner intet galt, han er i god form, sier de, og har så og si aldri vært syk.

Av mer psykiske ting kan jeg nevne dette: Han må alltid sitte i de "rette" stolene, dvs stoler med armlen, ellers føler han at han faller av og "svimler". Han må sitte ytterst på kino, på fly o.l. Han liker helst å være alene eller med familie og blir lett "dårlig" i alle former for selskapeligheter, men utad er han den morsomste av alle, og kun familien vet eller ser dette. Han blir alltid "dårlig" første dager på ferie, blir svimmel, får dærlig mage, vondt i hode osv, men dette gir seg alltid på dag 2 eller 3. Jeg kan nevne mer, men synes dette vel viser at noe er galt på en måte? Etter at han har vært undersøkt på alle bauger og kanter fysisk, synes jeg det er en del som tyder på at det er noe psykisk?

Han mener selv det ikke er noe psykisk. Jeg kan ikke engang nevne det. Han lar seg stadig undersøke, men ingen finner noe fysisk. Han har vært til legevakt noen få ganger, men følte seg da dårlig behandlet, de skjønte ikke hvorfor han kom der (de trodde sikkert det var noe psykisk og lite akutt), men han mener jo det er noe fysisk og at de ikke tok ham på alvor og var frekke, nedlatende etc. Han mener selv det hele kan skyldes et slag han fikk i hodet som tenåring - men jeg tviler litt på det i grunnen, kan det virkelig gi så mange symtomer i 40 år?

[cathlin]

Hvis han er undersøkt nøye somatisk, så kan det godt være psykisk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, din far kan ha angt. Det er overveiende sannsynlig at dette er psykisk.

[frosken]

Dette høres ut til å være angst.

Det som er litt skummelt for folk som har mye plager av denne typen, er at om de skulle feile noe alvorlig, så vil ikke det nødvendigvis bli oppdaget. Min svigermor har hatt mye diffuse symptomer i alle år, samt angst og depresjon. De siste 9 månedene har hun blitt lagt inn på sykehus flere ganger med ulike infeksjoner, men det tok 9 måneder før de oppdaget at hun hadde kreft i tarmen. Slappheten hennes ble tolket som depresjon, den lave blodprosenten ble forklart med at hun spiste for dårlig, og tendensen til forstoppelse med at hun brukte smertestillende. Kirurgen sier at det ville ha vært en enkel sak å avdekke at hun hadde en stor svulst i endetarmen, men ingen lege har undersøkt endetarmen hennes.

[Gjest inif]

Dette høres ut til å være angst.

Det som er litt skummelt for folk som har mye plager av denne typen, er at om de skulle feile noe alvorlig, så vil ikke det nødvendigvis bli oppdaget. Min svigermor har hatt mye diffuse symptomer i alle år, samt angst og depresjon. De siste 9 månedene har hun blitt lagt inn på sykehus flere ganger med ulike infeksjoner, men det tok 9 måneder før de oppdaget at hun hadde kreft i tarmen. Slappheten hennes ble tolket som depresjon, den lave blodprosenten ble forklart med at hun spiste for dårlig, og tendensen til forstoppelse med at hun brukte smertestillende. Kirurgen sier at det ville ha vært en enkel sak å avdekke at hun hadde en stor svulst i endetarmen, men ingen lege har undersøkt endetarmen hennes.

Tja, jeg synes dette ikke er en så relevant problemstilling her egentlig. Min far har vært undersøkt av leger i 40 år for å finne noe fysisk. Da kan man vel tenke det er noe psykisk til slutt? Som du ser, kan altså det du skriver gå andre veien også....man leter og leter etter noe fysisk, men det er høyst sannsynlig psykisk.

[Gjest inif]

Ja, din far kan ha angt. Det er overveiende sannsynlig at dette er psykisk.

Jeg tror også det er angst, men etter 40 år lurer jeg på hvorfor ingen leger ser det? Dvs en del har foreslått det for min far, han sier så nei, og så blir det med det. Jeg synes det er rart at ingen har prøvd å sette igang noe behandling eller presset litt på for at han skal gå med på det. Jeg undrer meg på om det er fordi han er mann, ser på alle måter ordentlig og oppegående ut, de vet han har en god jobb med ansvar osv.

Min mor, som da er dame og litt mer "pratete", og som faktsik har en alvorlige krioniske sykdom og dessuten er transplantert blir stadig avspist med at det sikkert er noe psykisk hvis hun kommer med plager som ikke er direkte relatert til sin sykdom. Og der foreslår man med en gang antidepressiver o.l. Hun er egentlig like oppegående, med høy utdannelse (bedre enn min far), men ser kanskje ikke like selvsikker og uovervinnelig ut....

Vel. Det var ok å få høre at du også tror det er noe psykisk som feiler min far. Jeg har egentlig gitt opp å få ham til å innse det selv eller få ham til å søke behandling, men det er ok å høre at jeg trolig ikke tar helt feil i mine antakelser. Han får vel bare styre sitt liv, der alt som har med noe psykisk å gjøre er veldig skammelig.

[frosken]

Tja, jeg synes dette ikke er en så relevant problemstilling her egentlig. Min far har vært undersøkt av leger i 40 år for å finne noe fysisk. Da kan man vel tenke det er noe psykisk til slutt? Som du ser, kan altså det du skriver gå andre veien også....man leter og leter etter noe fysisk, men det er høyst sannsynlig psykisk.

Som du ser, så skrev jeg at jeg antok at det du beskrev var angst. Generelt sett så mener jeg allikevel at det er ytterst relevant å påpeke hvor komplisert det ofte blir når folk har mange symptomer av denne karakter, og så på ett eller annet tidspunkt får en fysisk sykdom i tillegg som også har diffuse symptomer.

[Cilien]

Som du ser, så skrev jeg at jeg antok at det du beskrev var angst. Generelt sett så mener jeg allikevel at det er ytterst relevant å påpeke hvor komplisert det ofte blir når folk har mange symptomer av denne karakter, og så på ett eller annet tidspunkt får en fysisk sykdom i tillegg som også har diffuse symptomer.

Ja, du har nok rett i det. Men han blir tatt veldig alvorlig når det er noe fysisk som feiler ham, da har han gått rett inn til spesialister. Men dette psykiske tar de rett og slett ikke tak i.

[frosken]

Ja, du har nok rett i det. Men han blir tatt veldig alvorlig når det er noe fysisk som feiler ham, da har han gått rett inn til spesialister. Men dette psykiske tar de rett og slett ikke tak i.

Det er leit at ikke fastlegen hans klarer å ta tak i angstproblematikken på en måte som gir faren din en opplevelse av mening.