legebesøk, noen refleksjoner

[Gjest togli]

''Jeg undrer meg også innimellom på hva leger skal "blande seg inn i"... Husker under samlivsbruddet mitt at eksen ønsket sykemelding fra jobb en periode''

Men her var det snakk om et langt samliv med barn i bildet og at brudd da kan føre til psykdom en periode, har jeg full forståelse for.

Det blir noe helt annet enn noe som aldri har vært på et dypere plan enn litt knulling og sexprat en gang i uka.

Det var ikke det som var poenget. Legen ville ha samtale med meg for å få meg til å ombestemme meg og gi ekteskapet en ny sjanse - noe jeg hadde gjort "hundre ganger før"... At han trengte sykemeldig var selvsagt helt greit og forståelig!

[Gjest Ikke vondt ment.]

Det var ikke det som var poenget. Legen ville ha samtale med meg for å få meg til å ombestemme meg og gi ekteskapet en ny sjanse - noe jeg hadde gjort "hundre ganger før"... At han trengte sykemeldig var selvsagt helt greit og forståelig!

Hvis hele familien har samme fastlege gjorde han vel dette for familiens skyld. Kanskje han hadde ungenes psyke også i tankene? Han kunne jo ikke vite dine tanker rundt dette og hvor mnage ganger du har forsøkt. Han høres ut som en god lege, selv om jeg skjønner at det kan være irriterende for deg når du var så bestemt.

[Gjest togli]

Hvis hele familien har samme fastlege gjorde han vel dette for familiens skyld. Kanskje han hadde ungenes psyke også i tankene? Han kunne jo ikke vite dine tanker rundt dette og hvor mnage ganger du har forsøkt. Han høres ut som en god lege, selv om jeg skjønner at det kan være irriterende for deg når du var så bestemt.

Det er sikkert sant. Der og da følte jeg bare at jeg ble sinna på alle som trodde det var en impulshandling fra min side ("Dette er da HELT ulikt deg!" osv), og angra nesten på at jeg ikke hadde delt samlivsproblemene med noen

I min naive verden tror jeg at alle som skilles gjør det etter nøye og grundige overveielser over år (når de har barn sammen) - men jeg innser etterhvert at enkelte tar lettere på det enn det jeg gjorde... Føler vel at legen burde skjønt at jeg ikke var sånn, men sånt er kanskje ikke så lett å vite

[frosken]

Men det kan kanskje føre til psykdom? Iallefall over en kortere periode...

Jada, det kan det. Men jeg tror vi trenger en slags motkultur mot tanken om at vi alle skal ha det bra hele tiden.

[Gjest luftslott]

Jeg vet godt at det ikke er mulig å ta se sammen når en opplever ekstreme ting og det er derfor jeg reagerer.

Vel, hun er sikkert ung og har ikke opplevd så mye av livets realiterer enda, men det kan vel hende at hun en dag skjønner når hun vokser til at dette er en fillesak de aller fleste opplever i livets sitt og at bare det og tenke på et legebesøk er en overreaksjon.

Helt enig med deg!

[Gjest Stakkars menneske]

Nå synes jeg du får ta deg selv i nakken litt. Det er ikke et langt ekteskap som er over, men en du har hatt sex med nå og da i en liten periode. Synes reaksjonen din begynner å bli litt i overkant.

Hvorfor være så hard?

Huuff har det helt tydelig veldig vondt, ikke lett å bare ta seg sammen da. Synest det er helt rett av henne å oppsøke lege.

[Gjest Stakkars menneske]

Var det så vanskelig og forstå?

Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.

Når et langt ekteskap er over, så er kanskje også gode følelser over. Kanskje lettelse, for noen.

Her er det nok snakk om dypere følelse enn bare "litt knulling og sexprat" som du kaller det. Og når disse følelsene ikke blir gjengjeldt , så klart hun har det fælt.

Ikke alltid rett å sette det som er vondt nå opp mot/sammenligne med verre ting.

Jeg har selv vært utsatt for ran osv osv. Likevel har jeg "lov" til å ha grusom kjærlighetsorg.......

[Gjest Stakkars menneske]

Helt rett av deg å gå til lege. Du virker refelektert og fornuftig i forkant av legebesøket.

Det å slite psykisk er absolutt verdt et legebesøk.

Masse lykke til!!

[huuff]

Jeg kan bare si at dette er fornuftige refleksjoner før et legebesøk. Flere burde gjort seg slike tanker.

Hei og takk for svar!

Da jeg ankom legesenteret i dag, fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle til fastlegen min, men til en ny som skal overta en del for fastlegen. Jeg ble umiddelbart mer stresset over det og noe irritert over at dette ikke ble opplyst om da jeg ba om time. Det gikk likevel greit og ganske likt som forutsett. H*n spurte om jeg burde sykmeldes en tid - noe jeg ble glad for - for da tok h*n meg på alvor. Jeg valgte likevel å vente med dette da jeg har ferie en tid til. Det føles ikke ok å levere sykmelding når jeg har ferie. Vi pratet litt, tok blodprøver, og jeg skulle komme tilbake nærmere jobbstart for å se an situasjonen.

[huuff]

Dette er helt normale reaksjoner på den situasjonen du opplever. Du må bare gi det den tiden det trenger.

Takk - håper det snart hjelper

[huuff]

Nå synes jeg du får ta deg selv i nakken litt. Det er ikke et langt ekteskap som er over, men en du har hatt sex med nå og da i en liten periode. Synes reaksjonen din begynner å bli litt i overkant.

Ja, jeg skulle gitt alt i verden for å endre det. Det er ikke bare en jeg har hatt sex med av og til. Jeg har vært nær denne mannen i flere år før sexen startet. Jeg så også for meg et liv med han. Jeg savner han sånn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Jeg undrer meg også innimellom på hva leger skal "blande seg inn i"... Husker under samlivsbruddet mitt at eksen ønsket sykemelding fra jobb en periode''

Men her var det snakk om et langt samliv med barn i bildet og at brudd da kan føre til psykdom en periode, har jeg full forståelse for.

Det blir noe helt annet enn noe som aldri har vært på et dypere plan enn litt knulling og sexprat en gang i uka.

Jeg synes nicket ditt sier noe helt annet enn det du skriver :-(

[huuff]

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er disse følelsene reelle og da er det ikke alltid det bare er "å ta seg sammen". Man kan vel også tenke seg at det er en grunn til at hun har rota seg opp i denne situasjonen - altså en bakenforliggende årsak.

Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...

Takk for svar, togli. Ja, det er vondt. Jeg vet han er glad i meg, men tydeligvis ikke nok - eller så er han for feig til å gå der han er.

[huuff]

Min fastlege går jeg nødig til...har en følelse at han ikke skjønner meg.

Skjønner at du har en komplisert tilstand...hva vil du gjøre med det ?

Føler med deg....

Takk for omtanken:) Jeg ser ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Klarte å trene etter legebesøket, trøsteshoppet noen dyre klær og håper jeg snart får igjen noe konsentrasjon så jeg eventuelt kan lese noen bøker.

[Gjest togli]

Jada, det kan det. Men jeg tror vi trenger en slags motkultur mot tanken om at vi alle skal ha det bra hele tiden.

Det er sant..

[huuff]

Jeg vet godt at det ikke er mulig å ta se sammen når en opplever ekstreme ting og det er derfor jeg reagerer.

Vel, hun er sikkert ung og har ikke opplevd så mye av livets realiterer enda, men det kan vel hende at hun en dag skjønner når hun vokser til at dette er en fillesak de aller fleste opplever i livets sitt og at bare det og tenke på et legebesøk er en overreaksjon.

Jeg har nok opplevd en del og ser nå nylig 3 tallet først i alderen min

Jeg har dog aldri opplevd en slik dragning mot en mann som jeg deler så mange preferanser med! Jeg har heller aldri møtt noen som har "lurt" meg til å tro at det skulle bli oss.

[frosken]

Takk for omtanken:) Jeg ser ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Klarte å trene etter legebesøket, trøsteshoppet noen dyre klær og håper jeg snart får igjen noe konsentrasjon så jeg eventuelt kan lese noen bøker.

''Klarte å trene etter legebesøket, trøsteshoppet noen dyre klær og håper jeg snart får igjen noe konsentrasjon så jeg eventuelt kan lese noen bøker.''

Høres ut som om du har fått brukt dagen på en god måte :-) . Håper resten av ferien din kan bli best mulig og at du klarer å gå videre i livet ditt.

[Gjest togli]

Takk for svar, togli. Ja, det er vondt. Jeg vet han er glad i meg, men tydeligvis ikke nok - eller så er han for feig til å gå der han er.

Men hvordan vet du at han er glad i deg?

Menn kan godt lure oss til å tro det fordi de vet at da kan de sno oss rundt lillefingeren.... Og han har gjort et valg - valgt samboeren sin. Sånn er det bare - og du kommer deg videre, for det gjør alle med kjærlighetssorg. Hev hodet og tenk på hva du ønsker ut av livet ditt (uten elskeren i tankene) - Livet er spennende og består av opp- og nedturer. Det er sånn det er å leve Og tenk bare på alt du har lært om deg selv i denne prosessen! *klem*

[huuff]

''Klarte å trene etter legebesøket, trøsteshoppet noen dyre klær og håper jeg snart får igjen noe konsentrasjon så jeg eventuelt kan lese noen bøker.''

Høres ut som om du har fått brukt dagen på en god måte :-) . Håper resten av ferien din kan bli best mulig og at du klarer å gå videre i livet ditt.

Tusen takk

[huuff]

Men hvordan vet du at han er glad i deg?

Menn kan godt lure oss til å tro det fordi de vet at da kan de sno oss rundt lillefingeren.... Og han har gjort et valg - valgt samboeren sin. Sånn er det bare - og du kommer deg videre, for det gjør alle med kjærlighetssorg. Hev hodet og tenk på hva du ønsker ut av livet ditt (uten elskeren i tankene) - Livet er spennende og består av opp- og nedturer. Det er sånn det er å leve Og tenk bare på alt du har lært om deg selv i denne prosessen! *klem*

Takk

Ja, hvordan vet jeg det? Jeg føler at han er glad i meg, og han har sagt det. Han er nok likevel aller mest glad i seg selv. Jeg tenker mest på han som feig i disse dager.