Syntes "alle" "gråter" når tragiske ting skjer

[Ifa-pastillen]

Ikke bare ved denne tragedien som har skjedd, men også andre ting som skjer rundt i verden så skriver folk stadig vekk at man "gråter".

Jeg syntes det er merkelig, for jeg er en veldig følsom person, men jeg gråter kun når det skjer noe med mine nærmeste eller venner. Får ikke til å gråte ved slike hendelser fordi stort sett føles det veldig distansert, selv den i Oslo.

Er det bare noe folk skriver liksom? Eller sitter det seriøst mange folk ved pc'en og lar tårene strømme/hulker hver gang de ser og hører om slike ting rundt om i verden?

[Gjest Oiko]

Jeg har ikke felt en tåre over det som har skjedd i Oslo, så du er ikke alene. Det er for fjernt for meg.

[nitty-gritty]

Jeg gråter vanligvis ikke, med mindre det er snakk om stor skala av menneskelig ondskap. Jeg blir ikke like lei meg ved naturkatastrofer, for eksempel - selv om jeg da føler sterk empati.

Så det jeg ofte faktisk gråter over er når sadisme og umenneskelighet, anti-sosial oppførsel på sitt mest ekstreme, kommer til uttrykk. Og da, selvfølgelig, spesielt når det kommer til uttrykk hos noen i "mitt" land, i en slik skala som i går.

[Gjest alomo]

Jeg gråt mye i går og i natt og jeg gråt når jeg leste forsiden på avisen når jeg våknet i dag. Resten av dagen har jeg bare vært ekstremt lei meg.

[ekte nick]

Jeg får ofte tårer i øynene dersom jeg hører eller leser om brutale ting, ja. Tror ikke folk skriver det hvis de ikke mener det.

[Gjest Oiko]

Jeg får ofte tårer i øynene dersom jeg hører eller leser om brutale ting, ja. Tror ikke folk skriver det hvis de ikke mener det.

Fikk du tårer i øynene da du leste om de 40+ som døde i bussbrannen i Kina?

[meg__123!]

Jeg har heller ikke felt en tåre pga det som skjedde.. Men det vil ikke si at jeg ikke synes det er utrolig trist.

Det er liksom så uvirkelig...

[Gjest Høstløv]

Jeg gråter ikke på den ordentlige måten, ved at jeg lar tårene strømme. Men jeg føler en veldig dyp tristhet inni meg, jeg er dypt bedrøvet og tung om hjertet ved tanken på all volden og terroren som skjer i verden og spesielt i går og i dag, da det også har nået vår fredelige lille avkrok av verden.

[Gjest segunda]

Jeg har lett for å gråte og jeg har grått i dag. Jeg kjenner en del av ungdommene på Utøya og deres foreldre, selvom jeg ikke er direkte følelsesmessig involvert i dem.

Dette er også hardt slag for Ap. som er mitt parti. Statsministeren er veldig preget av dette personlig siden han kjenner mange også.

[Dorthe]

Jeg gråter, jeg våknet av at jeg gråt i dag morges til og med. Så hvis jeg sier jeg gråter så gråter jeg.

[PieLill]

Jeg gråter sjelden, hva det enn gjelder.

Men dette fikk meg til å gråte, gang på gang.

mvh

[Gjest pysekatt]

Da jeg så i dag tidlig at 80 unge mennesker var drept gråt jeg, siden har jeg bare gått i svima.

[tonie]

Jeg tror nok at mange faktisk sitter og gråter foran skjermen, men det er sikkert også mange som skriver at de gråter for å virkelig formidle at medfølelsen og sorgfølelsen er stor, men som ikke egentlig gjør det.

[morsan]

De gangene jeg selv har skrevet på nett at jeg har grått, har det alltid vært sant.

Jeg er en ganske lettrørt person, men denne gangen har jeg ikke grått. Det er så ekstremt sjokkerende og trist og uvirkelig.

[Spenol(1)]

Det er bra du tar det opp, jeg er heller ingen offentlig gråteperson.

Jeg gråter for folk jeg kjenner, blir trist når jeg hører om ungdommene som døde, og deres familier. Jeg er fortsatt sjokkskadet etter hendelsene i går, og lurer på når jeg skal ta det helt inn over meg. til nå har det vært for absurd og uvirkelig.

Det skjer så mye tragisk i verden. Jeg synes det blir litt feil at tårene (hvis jeg vil grine) skal bli forbeholdt Norge.

[mariaflyfly]

Jeg gråter sjelden, og "offentlig føleri" er ikke noe for meg. Jeg gråt ikke i går, selv om jeg var sterkt preget av det som hadde skjedd. Da jeg ikke fikk sove i natt og sjekka nettavisene og fikk se oppdateringen om antall omkomne fra tragedien på Utøya, silte derimot tårene mine - det innrømmer jeg gladelig.

[XbellaX]

Jeg gråter uhyre sjelden, uansett hva det gjelder. Men da jeg leste bloggen til Prableen Kaur og en ung gutt som jeg ikke husker navnet på -linket til i VG/Dagbl, trillet tårene. Det var forferdelig vondt å lese, man føler seg jo så inderlig hjelpeløs.

[hidi, the scorpion]

Det er bra du tar det opp, jeg er heller ingen offentlig gråteperson.

Jeg gråter for folk jeg kjenner, blir trist når jeg hører om ungdommene som døde, og deres familier. Jeg er fortsatt sjokkskadet etter hendelsene i går, og lurer på når jeg skal ta det helt inn over meg. til nå har det vært for absurd og uvirkelig.

Det skjer så mye tragisk i verden. Jeg synes det blir litt feil at tårene (hvis jeg vil grine) skal bli forbeholdt Norge.

''Det skjer så mye tragisk i verden. Jeg synes det blir litt feil at tårene (hvis jeg vil grine) skal bli forbeholdt Norge.''

Du trenger ikke å gråte bare for Norge, du kan gråte for hele verden som lider. Barn som sulter ihjel, folk som blir fengslet og torturert, mennesker på flukt eller mennesker som blir kaldblodig drept for ti dollar.

Jeg får mine følelser ut på den måten. Min datter ringte i dag for å høre hvordan det går med meg, for hun vet hvor følsom jeg er, og det føltes så godt.

Jeg kan også gråte over dyremishandling eller dyr som blir forlatt i ferien. Verden er rett og slett grusom!

Du sørger på din måte, og det er ingenting galt i det, Spenol(1).

Klem fra

[Mrs D]

''Er det bare noe folk skriver liksom? Eller sitter det seriøst mange folk ved pc'en og lar tårene strømme/hulker hver gang de ser og hører om slike ting rundt om i verden?''

Jeg tror ikke det er noe folk bare skriver. Og jeg tror nødvendigvis ikke man sitter over tastaturet og gråter hver gang det skjer noe trist rundt omkring i verden.

Når det gjelder denne hendelsen, så er den på en mået så uvirkelig og stor at jeg har hatt problemer med å gråte. Så var jeg på festival i dag, der den lokale prosten sa noen ord i forbindelse med hendelsene i Oslo og på Utøya i går, før ett minutts stillhet.

Rett etterpå innledet Bjørn Eidsvåg sin konsert på festivalen med "Evig hvile", og da må jeg innrømme at jeg gråt. Det var så vanvittg sterkt - og det var vel da det virkelig gikk inn hva som faktisk har skjedd.

Ingenting blir noen gang som før. Og før kommer aldri mer igjen

Mørket rår når endog håpet dør, sorgen er en dyster følgesvenn

Livet er så sårbart og så skjørt, før det står i blomst kan det vær over

Historier om undre har vi hørt, trass i liv som trosser alle lover

Men ikke denne gangen, ikke nå

Vi så livet reise seg å gå

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile Herre, Og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei og vi så ikke bort, det kjempet som besatt før det forsvant

Med fordervelse og sorg i sine spor, ga selve livet tapt og døden vant

Nå sørger det krumbøyd og forlatt, det liker ikke tape noen slag

Det hegner om et frø, en glo, en skatt, og skal igjen stå rakrygget en dag

Om ikke denne gangen, ikke nå

så skal det atter reise seg og stå

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile Herre, Og må evig lys skinne på dem

[Spenol(1)]

''Det skjer så mye tragisk i verden. Jeg synes det blir litt feil at tårene (hvis jeg vil grine) skal bli forbeholdt Norge.''

Du trenger ikke å gråte bare for Norge, du kan gråte for hele verden som lider. Barn som sulter ihjel, folk som blir fengslet og torturert, mennesker på flukt eller mennesker som blir kaldblodig drept for ti dollar.

Jeg får mine følelser ut på den måten. Min datter ringte i dag for å høre hvordan det går med meg, for hun vet hvor følsom jeg er, og det føltes så godt.

Jeg kan også gråte over dyremishandling eller dyr som blir forlatt i ferien. Verden er rett og slett grusom!

Du sørger på din måte, og det er ingenting galt i det, Spenol(1).

Klem fra

Jeg sørger ikke. Jeg kan ikke sørge over noen jeg ikke kjenner. Jeg er sjokkert og rystet, kan, nesten ikke tro at det er sant. Jeg får veldig vondt inni meg når jeg hører ungdommene fortelle om hva de opplevde, og jeg får vondt inni meg når jeg tenker på hva foreldrene til de savnene barna må gjennomgå.

som Siv Jensen sier så er jeg forferdet,. Men jeg er desverre ikke overrasket. Jeg visste at vi også kunne være terrormål. Nå håper jeg bare at de skjerper sikkerheten. De kan ikke slippe hvem som helst inn i regjeringsbygget.