Håper ikke de er ødelagte for resten av livet

[Gjest winda]

Dette er bare da vel bare en talemåte? Folk sier jo støtt og stadig at de er helt ødelagt når de er slitne feks. I dette tilfelle handler det vel om faren for at livet kan bli vanskeligere, fordi man har opplevd ekstremt traumatiske ting.

Ja, det er sikkert bare en talemåte. Får bare "frysninger" når noen bruker dette ordet om seg selv. Tenk deg en person som har fått ptsd etter traumer og han sier at han er ødelagt? Min mor har brukt dette om seg selv i mange år, sikkert derfor jeg ikke liker det. Jeg synes det er bedre å snakke om skader når det gjelder mennesker. Ting kan ødelegges, men er et menneske ødelagt ser jeg for meg noe helt grusomt.

[Gjest Elextra]

''Når en snakker om traumer og da særlig i forbindelse med Utøya er det selvfølgelig fordi det der er/var svært unge mennesker, de yngste var vel ned mot 12 år.''

Jeg har selv vært mest opptatt av ofrene fra Utøya og det oppfatter jeg at folk flest også har vært. Kanskje har noen av de som var på jobb i regjeringskvartalet blitt litt glemt. Noen av dem måtte ta seg gjennom en bygning hvor de så kollegaer ligge døde og sprengt i filler. Noen av dem ble heller ikke tilbudt noen form for oppfølgning i etterkant, men det vil sikkert endre seg når hverdagen er her igjen.

Uansett så er det meningsløst å sammenligne traumene :-(

Ja, det må ha vært forferdelig å være på jobb i Regjeringskvartalet den dagen!

Kjenner noen som var på jobb veldig nære (nærmst over gaten) og fikk vinduet blåst ut. Min egen arbeidsplass er bare et par hundre meter unna, og kolleger på jobb rapporterte om et kraftig drønn, ristende bygning og flygende papirer og aske utenfor vinduene etterpå. Men nettopp traumatisk var det vel neppe dette for dem (før de evt. ble påvirket av nyhetene).

Forøvrig er det som du sier helt meningsløst å "rangere" traumene.

[tonie]

Ja, det er sikkert bare en talemåte. Får bare "frysninger" når noen bruker dette ordet om seg selv. Tenk deg en person som har fått ptsd etter traumer og han sier at han er ødelagt? Min mor har brukt dette om seg selv i mange år, sikkert derfor jeg ikke liker det. Jeg synes det er bedre å snakke om skader når det gjelder mennesker. Ting kan ødelegges, men er et menneske ødelagt ser jeg for meg noe helt grusomt.

Jeg tror kanskje det er noen dialektforskjeller her. På min dialekt er det helt normalt å si at man har ødelagt foten, ødelagt seg, eller at man er man er helt ødelagt hvis det er snakk om utmattethet eller utbrenthet.

[Bookworm]

Det hadde vært greit om du en eneste dag kunne la være å terpe på dine fanesaker. Ikke at du har feil, men timing er ofte et poeng.

Er du tunglært?

''Er du tunglært?''

En fullstendig upassende kommentar, spesielt fra deg med yrkestittelen i signaturen.

For det annet kan det være greit for "ledelsen" her inne og ha tunga rett i munnen når dere skal inn å korrigere disse trådene (som tross alt er basert på synsing og personlige meninger) - det var IKKE Sør som red på sin fanesak denne gangen, det var "Håper empatien osv osv" som begynte på det temaet. Men dette viser jo nettopp at det er Sør som blir uglesett her inne.

[Bookworm]

Konsentrer deg heller om deg selv istedenfor alle andre.

''Konsentrer deg heller om deg selv istedenfor alle andre.''

Og med det mener du? Siden du her går inn og passer på hva det er sør skriver?

Dere viser igjen og igjen at dere har bestemt dere for at Sør er den store stygge her inne, han fortsatte på en allerede startet tankegang framsatt tidligere

[Gjest sangsol]

Det er noen uskyldige ofre i Oslo også som er helt glemt. De døde og skadede der har også pårørende. Alle er visstnok ikke funnet i ruinene ennå og familier klamrer seg nok til håp der også. Synd at disse glemmes!

Nei, de er ikke glemt. Men 90% av ofrene var på Utøya.

Tragisk alt sammen. Både med de som mistet liv/ble skadet ved Regjeringskvartalet OG Utøya.

[hidi, the scorpion]

Traumet var ekstremt og inneholder alle de skadelige faktorer.

Vi vet om utviklingen av PTSD at de personlige, psykologiske egenskaper (premorbid personlighet) hos den traumatiserte er den viktigste prognostiske faktor for hvordan det vil gå.

Ut fra de intervju de har gitt, tyder dette på at de rammede er utpregede (ekstreme?) plussvarianter. Det kan heldigvis peke mot at mage av dem vil takle dette ekstreme traumet uten alt for store sår.

''Ut fra de intervju de har gitt, tyder dette på at de rammede er utpregede (ekstreme?) plussvarianter. Det kan heldigvis peke mot at mage av dem vil takle dette ekstreme traumet uten alt for store sår.''

Men det er nå. Jeg tror at symptonene kommer senere. Og det kan sikkert du som psykiater være enig i.

Vi kan bare håpe at de overlevende snakker med hverandre, og finner støtte hos likesinnende.

[Gjest togli]

''Ut fra de intervju de har gitt, tyder dette på at de rammede er utpregede (ekstreme?) plussvarianter. Det kan heldigvis peke mot at mage av dem vil takle dette ekstreme traumet uten alt for store sår.''

Men det er nå. Jeg tror at symptonene kommer senere. Og det kan sikkert du som psykiater være enig i.

Vi kan bare håpe at de overlevende snakker med hverandre, og finner støtte hos likesinnende.

Fordelen man har oppi dette her er nok at de er mange.... Det er mange som forstår hvordan de har det, og vi som er utenforstående har fått et visst innblikk i det helvetet de gjennomgikk. Tror kanskje det er lettere å fordøye tingene da, enn om man er den eneste som opplever noe så traumatisk og få rundt en er interessert i å snakke om det?

[XbellaX]

Fordelen man har oppi dette her er nok at de er mange.... Det er mange som forstår hvordan de har det, og vi som er utenforstående har fått et visst innblikk i det helvetet de gjennomgikk. Tror kanskje det er lettere å fordøye tingene da, enn om man er den eneste som opplever noe så traumatisk og få rundt en er interessert i å snakke om det?

Kjempe viktig poeng. Fellesskap, samhørighet, det at andre forstår, gjenkjennelse, - ufattelig viktig.

[Gjest togli]

Kjempe viktig poeng. Fellesskap, samhørighet, det at andre forstår, gjenkjennelse, - ufattelig viktig.

Tror det, ja... samt at de har rikelig med muligheter til bearbeidelse via mediene som sender hele tiden.. De føler kjærlighet og varme fra alle kanter, både i Norge og utenfor landets grenser. Sikkert til god hjelp vil jeg tro..

[Gjest Har det ikke så bra lenger]

''Ut fra de intervju de har gitt, tyder dette på at de rammede er utpregede (ekstreme?) plussvarianter. Det kan heldigvis peke mot at mage av dem vil takle dette ekstreme traumet uten alt for store sår.''

Men det er nå. Jeg tror at symptonene kommer senere. Og det kan sikkert du som psykiater være enig i.

Vi kan bare håpe at de overlevende snakker med hverandre, og finner støtte hos likesinnende.

Det du skriver er veldig klokt. Reaksjonen kommer ofte mange år etterpå.

Jeg har selv vært utsatt for et skytedrama. Reaksjonen og PTSD kom mange år senere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Ut fra de intervju de har gitt, tyder dette på at de rammede er utpregede (ekstreme?) plussvarianter. Det kan heldigvis peke mot at mage av dem vil takle dette ekstreme traumet uten alt for store sår.''

Men det er nå. Jeg tror at symptonene kommer senere. Og det kan sikkert du som psykiater være enig i.

Vi kan bare håpe at de overlevende snakker med hverandre, og finner støtte hos likesinnende.

Kan bare slutte meg til det Dyregrov sa på radio. De som får senere problemer kan identifiseres relativt tidlig i forløpet.