Hva skal man gjøre.

[cathlin]

Skal jeg forsette å se nyheter hele dagen. Vanskelig å dra seg bort fra skjermen.

Skal jeg dra i byen og legge blomster. Gå i tog.

Skal jeg prøve å fokuser på noe helt annet, lese, gjøre ting jeg bør gjøre i forhold til helt andre ting.

Hva gjør dere? Får dere til å gjøre dagligdagse ting?

[Gjest togli]

Jeg har ryddet og vasket litt etter besøk hele helga..Har hjulpet mine to yngste å pakke til ferieturen om få dager (eldste kommer nok til å bruke to dager på pakkinga )... nå skal vi straks dusje oss og spise en god lunsj.

Innimellom ser vi på tv og ungene har bestemt at vi skal gå i rosetog fra rådhuset til kirka i kommunen i kveld kl. 18... Tror det er viktig at ungene får være med på en slik markering... Der vil de få følelsen av at Norge ikke er en terrornasjon, men en nasjon der de aller, aller fleste føler kjærlighet og omsorg for hverandre..

[Gjest Jacoba]

Jeg begynte å går å ta pauser, har siden fredag kveld sittet klistret til en tv, en radio eller oppdatert nettavis på mobilen i hvert våkne minutt.

Pausene gikk i å tusle rundt i huset og rydde litt, ungene må jo ut og leke, jeg har lest bok og spilt et PC-spill for å distansere meg selv.

Ferien min er ennå ikke slutt, ellers ville jeg gått på jobb og forsøkt å ha en normal dag, men det er uforutsigbart siden vi har kunder innom hele tiden. Det ville nok blitt mange samtaler med folk om det som har skjedd.

Det er helt sikkert veldig normalt å føle seg forvirret nå, og mange har nok ikke rent lite skyldfølelse over å vende tilbake til sitt normale liv "som om ingenting har skjedd". Men det må vi jo, selv om terroren og ofrene aldri vil bli glemt.

[Gjest prust]

Vi reiste bort på ei hytte fra lørdag til søndag. Måtte bort fra TV'en.

Har lest masse nyheter på nett nå og sett tv. Føler meg maktesløs og stum, orker ikke ta mer innover meg nå.

Vi drar ut på hytta til foreldrene mine nå - prøver å gjøre noe hyggelig sammen med barna. Fiske, bade, gå på tur i skogen. Flagget på halv stang i går - har snakket mye med barna om det som har skjedd.

[Gjest Modern77]

Huset står på halv åtte og jeg glemmer å spise...

Må nesten prøve å gå tilbake til hverdagen. Ufattelig trist og helt forferdelig det som har hendt, men livet MÅ gå videre...

Og vi må ikke la terroristen vinne!

[cathlin]

Huset står på halv åtte og jeg glemmer å spise...

Må nesten prøve å gå tilbake til hverdagen. Ufattelig trist og helt forferdelig det som har hendt, men livet MÅ gå videre...

Og vi må ikke la terroristen vinne!

Ja, det er en trist stemning som henger i lufta. Likevel ser det meste av alt som er rundt om kring helt ut som det samme.

[cathlin]

Jeg har ryddet og vasket litt etter besøk hele helga..Har hjulpet mine to yngste å pakke til ferieturen om få dager (eldste kommer nok til å bruke to dager på pakkinga )... nå skal vi straks dusje oss og spise en god lunsj.

Innimellom ser vi på tv og ungene har bestemt at vi skal gå i rosetog fra rådhuset til kirka i kommunen i kveld kl. 18... Tror det er viktig at ungene får være med på en slik markering... Der vil de få følelsen av at Norge ikke er en terrornasjon, men en nasjon der de aller, aller fleste føler kjærlighet og omsorg for hverandre..

Det høres fint ut å gjøre det sammen med ungene.

[cathlin]

Jeg begynte å går å ta pauser, har siden fredag kveld sittet klistret til en tv, en radio eller oppdatert nettavis på mobilen i hvert våkne minutt.

Pausene gikk i å tusle rundt i huset og rydde litt, ungene må jo ut og leke, jeg har lest bok og spilt et PC-spill for å distansere meg selv.

Ferien min er ennå ikke slutt, ellers ville jeg gått på jobb og forsøkt å ha en normal dag, men det er uforutsigbart siden vi har kunder innom hele tiden. Det ville nok blitt mange samtaler med folk om det som har skjedd.

Det er helt sikkert veldig normalt å føle seg forvirret nå, og mange har nok ikke rent lite skyldfølelse over å vende tilbake til sitt normale liv "som om ingenting har skjedd". Men det må vi jo, selv om terroren og ofrene aldri vil bli glemt.

Ja, det er vanskelig å skulle gjøre helt vanlige ting igjen. Samtidig føler jeg at jeg liksom ikke har helt rett til å delta, og være trist, siden jeg ikke har mistet noen og ikke er blitt utsatt for noe av dette.

Det er mye rart man føler.

[cathlin]

Vi reiste bort på ei hytte fra lørdag til søndag. Måtte bort fra TV'en.

Har lest masse nyheter på nett nå og sett tv. Føler meg maktesløs og stum, orker ikke ta mer innover meg nå.

Vi drar ut på hytta til foreldrene mine nå - prøver å gjøre noe hyggelig sammen med barna. Fiske, bade, gå på tur i skogen. Flagget på halv stang i går - har snakket mye med barna om det som har skjedd.

Håper dere får en hyggelig tur på hytta:-)

[tonie]

Det hjelper veldig å ha barn. Da har man egentlig ikke noe valg, man er bare nødt til å gjøre de vanlige tingene.

Jeg tror det kan være lurt å rive seg løs fra TV´n og gjøre litt andre ting selv om det er vanskelig. Følelsene må få litt fri innimellom, og jeg tror det er greit å gi dem et slikt pusterom nå før alle enkeltskjebnene får navn og ansikt. Da blir det virkelig grusomt.

[Gjest Jacoba]

Ja, det er vanskelig å skulle gjøre helt vanlige ting igjen. Samtidig føler jeg at jeg liksom ikke har helt rett til å delta, og være trist, siden jeg ikke har mistet noen og ikke er blitt utsatt for noe av dette.

Det er mye rart man føler.

Ja, det er mye rare følelser, enig i det. Vi er heldigvis heller ikke direkte berørt av dette, men vi er jo alle mennesker. Så gjør det som føles ok. Etter hvert blir alt litt lettere.

[Gjest prust]

Det hjelper veldig å ha barn. Da har man egentlig ikke noe valg, man er bare nødt til å gjøre de vanlige tingene.

Jeg tror det kan være lurt å rive seg løs fra TV´n og gjøre litt andre ting selv om det er vanskelig. Følelsene må få litt fri innimellom, og jeg tror det er greit å gi dem et slikt pusterom nå før alle enkeltskjebnene får navn og ansikt. Da blir det virkelig grusomt.

Ja - når listene kommer med navn, alder og bosted - da først klarer jeg kanskje å ta det helt innover meg. Blir helt forferdelig når en virkelig forstår at bak hvert nr i rekken av ofrene er det et virkelig ansikt og en virkelig familie bak.

Sønnen til en kjent politiker her i byen er savnet. Jeg kjenner ha ikke, men så bildet av gutten på nettsiden til lokalavisen, og så hvor mye han liknet på faren sin. Dette er bare helt grusomt.

[cathlin]

Det hjelper veldig å ha barn. Da har man egentlig ikke noe valg, man er bare nødt til å gjøre de vanlige tingene.

Jeg tror det kan være lurt å rive seg løs fra TV´n og gjøre litt andre ting selv om det er vanskelig. Følelsene må få litt fri innimellom, og jeg tror det er greit å gi dem et slikt pusterom nå før alle enkeltskjebnene får navn og ansikt. Da blir det virkelig grusomt.

Ja, tror jeg skal ta meg en tur ut, rett og slett.

Når man har barn blir det jo annerledes.

[Gjest winda]

Kjenner jeg føler avmakt og er sliten etter helga. Jeg tror det er litt viktig å gjøre normale ting og ikke se TV hele tiden. Man skal heller ikke ha dårlig samvittighet om man ikke vasker huset rundt idag.

[Gjest togli]

Det høres fint ut å gjøre det sammen med ungene.

Ja, jeg tror det blir fint.... Nå har minsten plukka blomster fra hagen, lett fram fire telys (et fra hver av oss) og vil skrive en hilsen på et hjerteforma ark... Hun sitter og lurer på hva hun skal skrive ...

[sant å si]

Jeg skal komme meg gjennom dagene, en av gangen.

Sønnen min ble alvorlig skadd i helga (ikke i forbindelse med terroren) og ligger på sykehus. Tilstanden betegnes som kritisk, og alt jeg kan gjøre, er å vente og se.

Jeg sørger sammen med verden over de skadde, døde og pårørende etter terrorangrepet, og jeg sørger over gutten min mer eller mindre alene.

[Gjest Jacoba]

Jeg skal komme meg gjennom dagene, en av gangen.

Sønnen min ble alvorlig skadd i helga (ikke i forbindelse med terroren) og ligger på sykehus. Tilstanden betegnes som kritisk, og alt jeg kan gjøre, er å vente og se.

Jeg sørger sammen med verden over de skadde, døde og pårørende etter terrorangrepet, og jeg sørger over gutten min mer eller mindre alene.

Ønsker alt det beste for sønnen din!

[hidi, the scorpion]

Jeg skal komme meg gjennom dagene, en av gangen.

Sønnen min ble alvorlig skadd i helga (ikke i forbindelse med terroren) og ligger på sykehus. Tilstanden betegnes som kritisk, og alt jeg kan gjøre, er å vente og se.

Jeg sørger sammen med verden over de skadde, døde og pårørende etter terrorangrepet, og jeg sørger over gutten min mer eller mindre alene.

''og jeg sørger over gutten min mer eller mindre alene.''

Jeg sørger sammen med deg, sant å si, håper inderlig det går bra med gutten din!

Klem fra

[sant å si]

''og jeg sørger over gutten min mer eller mindre alene.''

Jeg sørger sammen med deg, sant å si, håper inderlig det går bra med gutten din!

Klem fra

Takk skal du ha!

[sant å si]

Ønsker alt det beste for sønnen din!

Takk skal du ha!