Livet må gå videre.

[Gjest dypt lei meg]

Nå har jeg skrudd av tv,nå er det nok sorg og elendighet,er lei hele terror saken,takk og pris kjente jeg ingen som ble drept,derfor blir ikke saken så nær.

Gleder meg heller til en kaffekopp og en god bok i morgen,når jeg våkner. Skal ikke ofre denne gjerningsmannen en tanke. Alt skal bort for min del. Synes synd på familie,venner og pårørende av de døde.

Hvil i fred alle alle dere som døde.

[Gjest sangsol]

Kjente heller ingen av de som mistet livet eller ble skadet.

Men jeg følte meg meget berørt av alt det som skjedde, og har fulgt nøye med på veldig mange sendinger. Sov dårlig første natta etterpå- og tenker støtt og stadig på det som skjedde. Stakkars dem som er rammet- og stakkars familie til morderen.

Som deg, så kommer jeg nå til å vende blikket fremover igjen. Selvsagt vil jeg se tilbake rett som det er- men nå tar jeg tak i hverdagen igjen.

[Gjest Me a woman]

Kjente heller ingen av de som mistet livet eller ble skadet.

Men jeg følte meg meget berørt av alt det som skjedde, og har fulgt nøye med på veldig mange sendinger. Sov dårlig første natta etterpå- og tenker støtt og stadig på det som skjedde. Stakkars dem som er rammet- og stakkars familie til morderen.

Som deg, så kommer jeg nå til å vende blikket fremover igjen. Selvsagt vil jeg se tilbake rett som det er- men nå tar jeg tak i hverdagen igjen.

Har dere stoppet opp i hverdagen siden fredag da? Jeg har nå levd livet som vanlig. Det er en tragedie, men man sitter vel ikke passiv i flere dager og bare ser på nyheter, gråter og er apatisk? (med mindre man har mistet noen selv i tragedien).

[Gjest winda]

Jeg vet av foreldrene til et par stykker som var involvert i det som skjedde på Utøya. Den ene er død, den andre er i sjokk.

Det er likevel ikke så mye jeg får gjort med dette. Så livet går nok videre, men jeg tenker veldig mye på de som var der og de stakkars pårørende.

[Gjest sangsol]

Har dere stoppet opp i hverdagen siden fredag da? Jeg har nå levd livet som vanlig. Det er en tragedie, men man sitter vel ikke passiv i flere dager og bare ser på nyheter, gråter og er apatisk? (med mindre man har mistet noen selv i tragedien).

Jeg har ferie og har sett mye på TV pga det som hendte. Har besøkt venner og familie "som normalt" siden lørdag kveld. Men dette har vært tema for mang en prat- og jeg har tenkt mye på dette.

Nå blir hovedfokuses å se fremover igjen.

[nitty-gritty]

Jeg vet av foreldrene til et par stykker som var involvert i det som skjedde på Utøya. Den ene er død, den andre er i sjokk.

Det er likevel ikke så mye jeg får gjort med dette. Så livet går nok videre, men jeg tenker veldig mye på de som var der og de stakkars pårørende.

Det var vanskelig å smile denne helga, men i går og i dag har det vært litt lettere. Jeg tenker fremdeles mye på alle involverte og Norge som helhet, men det er rom i hodet for andre ting også nå.