Slanking og blodig diare

[kvalross]

Jeg er en kvinne som har slitt med slanking siden jeg var syv år. En periode i ungdomstiden slet jeg med anorexia, som senere gikk over i bulimi. Etter at jeg i en lenger periode hadde krampelignende anfall, fikk jeg en medisin som jeg ikke tålte. Og gikk opp 58,9 kilo. Jeg veier nå 147 kilo, og sliter med å komme meg ned i vekt.

Jeg har fått tilbud om slankeoperasjon, men føler dette blir feil.

Kan gå i flere dager uten noe næring, så da vil det ikke hjelpe med slankeoperasjon heller.

I det siste har jeg brukt en del avføringsmiddel, og ser at dette hjelper meg nedover i vekt. Men så ble avføringen plutselig helt kullsort, og jeg fikk sterke magesmerter. Ble sendt på sykehus, men de fant ingenting galt.

Nå vil jeg mer enn noen gang ned i vekt, men tørr ikke oppsøke lege.

Min dagsrasjon nå er:

1 pose nutrilett

1-2 bananer

litt blomkål

helt most middag, liten barneporsjon

i tillegg tar jeg vitaminer morgen og kveld.

Føler dette går helt fint, og jeg klarer å spise dette rutinemessig.

I tillegg drikker jeg ca en halv til en liter vann.

Jeg bruker mindre avføringsmiddel, tar kun to tabletter sammen med nutrilett posen, og fire sammen med frukten. Til middagen tar jeg fire til åtte stykker. Høres kansje mye ut, men det er mye mindre enn jeg har brukt tidligere.

Men så leste jeg en artikkel om noe som heter kalium mangel, og ble litt redd for at jeg kan få dette? er det noen fare for at jeg kan utvikle kaliummangel ut ifra kostholdet jeg har idag?

Er dessverre ikke i mye aktivitet enda, fordi jeg sliter med svimmelhet.

Fikk også et sjokk på sykehuset, da blodtrykket var 143 på 87, jeg har alltid hatt veldig lavt blodtrykk. Og synest dette var veldig veldig høyt? er det ikke det?

Takk for at dere finnes. Det er veldig vanskelig å spørre leger om råd, når vekten er så stor som den er blitt hos meg. Da er det godt slike sider finnes.

[Lillemus]

Du er laaaangt ute å kjøre hva kosthold angår. Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med legen din og be om hjelp til å slutte med avføringsmidlene (10-12 piller om dagen er galskap!) og komme i gang med et fornuftig kosthold som kan hjelpe deg ned i vekt.

[Gjest har vært der selv]

Du må ta kontakt med fastlegen om dette. Bruken av avføringsmidler er en del av spiseforstyrrelsen din, og du trenger hjelp. 10-12 tabletter er mye selv om det er mindre enn du har brukt før, og du må kutte bruken gradvis for å ikke ende opp med et tarmsystem som ikke fungerer i det hele tatt. Dette må du gjøre sammen med legen og ernæringsspesialist, du kan ikke gjøre dette alene.

Du ser jo selv hva det gjør med magen din når du har blod i avføringen... i tillegg har du sannsynligvis forstyrrelser i saltbalansen (elektrolyttforstyrrelser) som slett ikke er bra. Det sliter bl.a. sterkt på hjertet.

Jeg tror du ville hatt godt av et opphold på egnet sykehus så du fikk nødvendig næring/gjenopprettet saltbalansen og fikk utredet hvor stor skade du har gjort på mage/tarm-systemet ditt. Samt selvsagt samtaler med psykolog, nytter ikke å bare behandle de fysiske sidene av en spiseforstyrrelse.

Jeg har tro på at om du bare våger å overgi deg til legen og ta imot all hjelp du kan få der, kan du komme deg videre og legge spiseforstyrrelsen bak deg. Det kommer til å bli vanskelig og ta tid, men det er så inderlig verdt det likevel!

Ønsker deg alt mulig godt og lykke til:-)

[kvalross]

Du er laaaangt ute å kjøre hva kosthold angår. Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med legen din og be om hjelp til å slutte med avføringsmidlene (10-12 piller om dagen er galskap!) og komme i gang med et fornuftig kosthold som kan hjelpe deg ned i vekt.

Takk for svar.

Jeg føler jeg har kontroll nå, og er rimelig sprek og aktiv uten problemer. Tidligere fikk jeg plutselige episoder, der f.eks hendene begynte å skjelve noe voldsomt. Men dette har jeg ikke lenger.

Når jeg går til legen, blir han bare frustrert over at jeg ikke ønsker slankeoperasjon. Fikk noen piller som skulle gi løs mage, slik at jeg skulle "lære" å ikke spise fet mat, men de fungerte ikke, når jeg tok dette opp med ernæringsrådgiver, fikk jeg beskjed om at jeg hadde for lite fett i kosten min.

Problemet er at når jeg er så diger som jeg er, får jeg høre det over alt, hele tiden, og "alle" har rett til å kommentere vekten, det er bare vondt og sårende. Og gjør meg mer desperat etter å komme ned i vekt.

Har to små barn, så jeg jobber hardt for at de ikke skal oppdage mine problemer.

Er det noen av dere som har opplevd slike perioder med skjelvinger, som jeg beskriver lenger oppe? noen som kan tipse meg om hva dette er?

Ja, jeg vet at 12 piller for dagen er mye.... men jeg klarer ikke å la være, panikken for at vekten skal øke enda mer, er alt for stor. Alle rundt meg, familie og "venner" gjør hele tiden et nummer av vekten, og jeg orker det ikke lenger. Hadde jeg kunnet rast ned i vekt uten å spise, skulle jeg gjerne gjort det. Å la være å spise ser jeg ikke på som noe problem.

Ser at en av dere anbefaler et opphold på riktig sted, men jeg har vært innlagt på sykehus, ble ikke tatt seriøs, fikk bare høre at jeg aldri kunne ha hatt anorexia som var så diger. Når jeg så gikk opp nesten 60 kilo, svartnet livet helt. Det var bare grusomt. Flere timer trening daglig, levde på et knekkebrød og vann, likevel.... så økte vekten. Fikk senere vite at vannet jeg drakk, nok ble "bundet" til underhudsfettet, og at dette har vært medvirkende til at jeg nå er redd for å drikke mye. Vil ikke ende på over 200 kilo.

Jeg vet vel innerst inne at jeg kansje burde snakke med lege, men etter et døgn på sykehus, der jeg bare fikk kommentaren "Du er veldig stor, har du alltid vært det?", føler jeg som nevnt tidligere, at legene bare ser den enorme vekten, og ikke det som ligger bak.

Jeg gikk til behandling en kortere periode, da jeg var mye plaget etter spiseforstyrrelsen. Legen jeg gikk til var mye større enn jeg er i dag, han klarte knapt å bevege seg pga stor overvekt, og tallene på vekten klarte han ikke å se. Så dessverre fungerte ikke dette, når jeg plutselig raste ned i vekt, la jeg bare på noen kilo....slik at han skulle være fornøyd...Når jeg kom til kostrådgiver, fikk jeg en liste over mat jeg skulle spise. Når jeg nærmest satt med tårer i øynene og sa jeg ikke kunne spise alt som sto på listen, ble vedkommene bare sur. Men ifølge listen skulle jeg spise 8-10 skiver brød, og 2-3 poteter til middag...for meg ble dette for overveldende.

Er det noen her som har vært svære, og følt at de likevel fikk hjelp?

Kan det høye blodtrykket være noe forbigående, eller er dette et alvorlig tegn??

Tusen takk for svar!

[Gjest Shira :o)]

Takk for svar.

Jeg føler jeg har kontroll nå, og er rimelig sprek og aktiv uten problemer. Tidligere fikk jeg plutselige episoder, der f.eks hendene begynte å skjelve noe voldsomt. Men dette har jeg ikke lenger.

Når jeg går til legen, blir han bare frustrert over at jeg ikke ønsker slankeoperasjon. Fikk noen piller som skulle gi løs mage, slik at jeg skulle "lære" å ikke spise fet mat, men de fungerte ikke, når jeg tok dette opp med ernæringsrådgiver, fikk jeg beskjed om at jeg hadde for lite fett i kosten min.

Problemet er at når jeg er så diger som jeg er, får jeg høre det over alt, hele tiden, og "alle" har rett til å kommentere vekten, det er bare vondt og sårende. Og gjør meg mer desperat etter å komme ned i vekt.

Har to små barn, så jeg jobber hardt for at de ikke skal oppdage mine problemer.

Er det noen av dere som har opplevd slike perioder med skjelvinger, som jeg beskriver lenger oppe? noen som kan tipse meg om hva dette er?

Ja, jeg vet at 12 piller for dagen er mye.... men jeg klarer ikke å la være, panikken for at vekten skal øke enda mer, er alt for stor. Alle rundt meg, familie og "venner" gjør hele tiden et nummer av vekten, og jeg orker det ikke lenger. Hadde jeg kunnet rast ned i vekt uten å spise, skulle jeg gjerne gjort det. Å la være å spise ser jeg ikke på som noe problem.

Ser at en av dere anbefaler et opphold på riktig sted, men jeg har vært innlagt på sykehus, ble ikke tatt seriøs, fikk bare høre at jeg aldri kunne ha hatt anorexia som var så diger. Når jeg så gikk opp nesten 60 kilo, svartnet livet helt. Det var bare grusomt. Flere timer trening daglig, levde på et knekkebrød og vann, likevel.... så økte vekten. Fikk senere vite at vannet jeg drakk, nok ble "bundet" til underhudsfettet, og at dette har vært medvirkende til at jeg nå er redd for å drikke mye. Vil ikke ende på over 200 kilo.

Jeg vet vel innerst inne at jeg kansje burde snakke med lege, men etter et døgn på sykehus, der jeg bare fikk kommentaren "Du er veldig stor, har du alltid vært det?", føler jeg som nevnt tidligere, at legene bare ser den enorme vekten, og ikke det som ligger bak.

Jeg gikk til behandling en kortere periode, da jeg var mye plaget etter spiseforstyrrelsen. Legen jeg gikk til var mye større enn jeg er i dag, han klarte knapt å bevege seg pga stor overvekt, og tallene på vekten klarte han ikke å se. Så dessverre fungerte ikke dette, når jeg plutselig raste ned i vekt, la jeg bare på noen kilo....slik at han skulle være fornøyd...Når jeg kom til kostrådgiver, fikk jeg en liste over mat jeg skulle spise. Når jeg nærmest satt med tårer i øynene og sa jeg ikke kunne spise alt som sto på listen, ble vedkommene bare sur. Men ifølge listen skulle jeg spise 8-10 skiver brød, og 2-3 poteter til middag...for meg ble dette for overveldende.

Er det noen her som har vært svære, og følt at de likevel fikk hjelp?

Kan det høye blodtrykket være noe forbigående, eller er dette et alvorlig tegn??

Tusen takk for svar!

''Er det noen av dere som har opplevd slike perioder med skjelvinger, som jeg beskriver lenger oppe? noen som kan tipse meg om hva dette er?''

Jeg har det i perioder, det er fordi kroppen for lite næring, for lite rett næring. Jeg er syk som gjør at jeg sliter med diare og at jeg ikke tåler mat, dermed skjelver jeg slik.

Og det er IKKE bra!

Du skriver du har vært hos ernæringsfysiolog? Spiser du ikke slik h*n sa?

Du får for lite mat, når du i tillegg tar så mye avføringstabletter så jobber kroppen ekstremt med å takle diare. Du vil også miste så mye væske og salter at det er vanskelig å opprettholde det kroppen trenger.

Selv om du spiser lite så vil du ikke nødvendigvis gå ned. Du er ikke sunn, ikke pga vekten din, men i hovedsak pga at kroppen ikke får det den trenger.

Med så mye avføringsmidler kan du risikere at tarmen slutter å jobbe. Du har i utgangspunktet en frisk tarm, men kan ende opp med endel problem i etterkant.

Du bør og må starte hos fastlegen din, skriv gjerne ut innleggene dine her.

Du sliter så enormt på kroppen din nå, det kan gå riktig ille.

Orker du noe som helst? Om du ikke gjør så er det ikke rart, for kroppen din får ikke drivstoff.

Jeg er som sagt syk, diare og tåler lite mat, dermed er jeg under utredning, fordi at det kan være farlig, for jeg sliter ut kroppen min. Det er viktig at jeg får hjelp. Det er like viktig at du får hjelp til å begynne å spise mer og rett igjen, samt kutte avføringstabletter.

Jeg forstår at det er vanskelig, veldig vanskelig, men du må gjøre noe. Skriv ut innleggene dine, ta med alt om hvordan du har opplevd hjelp tidligere, bestill dobbeltime hos fastlegen.

[kvalross]

[quote name=Shira )' timestamp='1311955442' post='4621890]

''Er det noen av dere som har opplevd slike perioder med skjelvinger, som jeg beskriver lenger oppe? noen som kan tipse meg om hva dette er?''

Jeg har det i perioder, det er fordi kroppen for lite næring, for lite rett næring. Jeg er syk som gjør at jeg sliter med diare og at jeg ikke tåler mat, dermed skjelver jeg slik.

Og det er IKKE bra!

Du skriver du har vært hos ernæringsfysiolog? Spiser du ikke slik h*n sa?

Du får for lite mat, når du i tillegg tar så mye avføringstabletter så jobber kroppen ekstremt med å takle diare. Du vil også miste så mye væske og salter at det er vanskelig å opprettholde det kroppen trenger.

Selv om du spiser lite så vil du ikke nødvendigvis gå ned. Du er ikke sunn, ikke pga vekten din, men i hovedsak pga at kroppen ikke får det den trenger.

Med så mye avføringsmidler kan du risikere at tarmen slutter å jobbe. Du har i utgangspunktet en frisk tarm, men kan ende opp med endel problem i etterkant.

Du bør og må starte hos fastlegen din, skriv gjerne ut innleggene dine her.

Du sliter så enormt på kroppen din nå, det kan gå riktig ille.

Orker du noe som helst? Om du ikke gjør så er det ikke rart, for kroppen din får ikke drivstoff.

Jeg er som sagt syk, diare og tåler lite mat, dermed er jeg under utredning, fordi at det kan være farlig, for jeg sliter ut kroppen min. Det er viktig at jeg får hjelp. Det er like viktig at du får hjelp til å begynne å spise mer og rett igjen, samt kutte avføringstabletter.

Jeg forstår at det er vanskelig, veldig vanskelig, men du må gjøre noe. Skriv ut innleggene dine, ta med alt om hvordan du har opplevd hjelp tidligere, bestill dobbeltime hos fastlegen.

Jeg spiser ikke det ernæringsfysiologen sa, arket hun gav meg var et "standard" skriv, i utgangspunktet rettet mot en mann, men hun hadde ikke flere kopier som gjaldt kvinner. Det ble alt for masse mat for min del....

Jeg føler jeg klarer mye, bare litt plaget med svimmelhet. Ellers fungerer jeg veldig greit. På mange måter bedre enn før, men da kunne jeg gå hele dagen uten å spise.....spiste ikke før jeg hadde hodepine, og kom på at jeg måtte spise. Mat har blitt noe ekkelt og motbydelig.... Alle maser om hvor svær jeg er, da jeg lå på sykehuset, kommenterte en sykepleier at jeg var diger...samtidig kom hun med mengder med drikke og mat, som hun ba meg spise, for meg blir dette helt feil! Hvorfor mener de at jeg skap spise og drikke store mengder, samtidig som de sier at jeg er diger?? slo til slutt ut drikken i vasken, og da ble hun fornøyd.

Tusen takk for svar, det er godt å kunne dele de vanskelige tankene med noen.

[Gjest Shira :o)]

Jeg spiser ikke det ernæringsfysiologen sa, arket hun gav meg var et "standard" skriv, i utgangspunktet rettet mot en mann, men hun hadde ikke flere kopier som gjaldt kvinner. Det ble alt for masse mat for min del....

Jeg føler jeg klarer mye, bare litt plaget med svimmelhet. Ellers fungerer jeg veldig greit. På mange måter bedre enn før, men da kunne jeg gå hele dagen uten å spise.....spiste ikke før jeg hadde hodepine, og kom på at jeg måtte spise. Mat har blitt noe ekkelt og motbydelig.... Alle maser om hvor svær jeg er, da jeg lå på sykehuset, kommenterte en sykepleier at jeg var diger...samtidig kom hun med mengder med drikke og mat, som hun ba meg spise, for meg blir dette helt feil! Hvorfor mener de at jeg skap spise og drikke store mengder, samtidig som de sier at jeg er diger?? slo til slutt ut drikken i vasken, og da ble hun fornøyd.

Tusen takk for svar, det er godt å kunne dele de vanskelige tankene med noen.

Hvor lenge tror du at du vil fungere greitt?

Det er jo som en plante du vanner bittelitt, ja den holder en stund, så visner den.

Du MÅ drikke rikelig!

Hvor mye vil du orke når tarmen trøbler seg?

Du tuller med forbrenningen din, så du vil ikke nødvendigvis gå så mye ned i vekt.

Jeg kan ikke nok om dette her til å forklare deg det i detalj, men du skjønner at det ikke er bra?

Jeg håper noen med detajlkunnskap kan forklare det mer nøye. Jeg vil igjen oppfordre deg sterkt til å ta med disse innleggene til legen din. Ta med at du har blitt møtt med kommentarer på vekt, slik at dere er obs på at du får hjelp som vil hjelpe deg.

Hvor lenge har du levd slik? Hvor mye har du gått ned?

Orker du mosjon? For du vet at det er en del av en sunn kropp og hjelp til å nå målet?

Les litt om slankeoperasjon her på forumet, da vil du se at de skal også spise, en hel del for at kroppen skal ha det bra.

[Gjest MayLynn]

Selv om du ikke klarer å spise alt det ernæringsdama sa så kan du vel bare spise litt mindre? Hvor mye syns du selv er passelig? Hvor mye spiste du i den perioden du gikk opp 60 kg? Det tar tid å gå opp i vekt og det tar tid å gå ned i vekt. Hvis du spiser passelig så vil du gå ned i vekt i sakte tempo.

Du må slutte med avføringstablettene.

[Gjest baremei]

Kjære deg!

Avføringspiller virker ikke slankende. Kaloriopptaket fra maten skjer mye høyere oppe i tarmen enn der pillene utfører virkningen sin. Men du vil selvfølgelig veie mindre når tarmen er fullstendig tømt. Du mister også væske, noe som får vekten til å minske - opptil et par kg.

Du føler deg kanskje lettere, men dette er IKKE bra. Ved dehydrering blir blodet tjukkere, noe som leder til økt blodtrykk. Dette kan igjen øker risikoen for blant annet blodpropp og hjerneslag. Om dette er årsaken til ditt høye blodtrykk, kan jeg ikke si. Høy vekt kan også øke blodtrykket, det samme med stress osv.

Som du selv er inne på, kan overforbruk av avf.midler forstyrre saltbalansen i kroppen din; i verste fall kan kaliummangel lede til akutt hjertestans.

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du skal forstå alvoret. Du driver rovdrift på kroppen din. At du trenger hjelp, er åpenbart.

Jeg tenker umiddelbart på om behandling ved et senter for sykelig overvekt kunne vært noe for deg. Her kunne du fått oppfølging av spesialister, over lengre tid. Mange med sykelig overvekt sliter med spiseforstyrrelse, det er det ingen tvil om. De som behandler overvekt er vant med å håndtere denne problemstillingen.

Sykelig overvekt er også, som navnet indikerer, SYKDOM - som du har rett til å få behandling for. Fastlegen kan og skal, hjelpe deg med å finne et passende behandlingstilbud. Hvis du ikke føler du blir tatt på alvor av fastlegen din, vil jeg råde deg til å bytte.

Måten du har blitt møtt på av helsepersonell gjør meg sint og trist! Slik skal det ikke være!!! Men du må ikke la dette hindre deg i å oppsøke hjelp på ny. Iblant må man stå på ekstra for å bli hørt i helsevesenet vårt, og for å få den hjelpen man trenger. Det burde selvsagt ikke vært slik, men dette er dessverre realiteten. Så for både barna dine og for din egen skyld: stå på og søk hjelp!

[kvalross]

Takk for svar.

Det går bedre med meg nå, jeg blør iallefall ikke lenger.

Tar vitamintabletter morgen og kveld, og drikker 1 - 2 nutrilett poser, pluss en pose med slanke suppe. I tillegg prøver jeg å drikke mer vann. Kuttet ut banan siden jeg fikk tilbakemelding om at det var veldig usunt. Spiser blomkål istedenfor.

Kjenner at dette fungerer bedre, mindre vondt i hodet. Ingen skjelvinger. Kansje jeg nå har funnet en kur som fungerer? Føler ikke noe sult lenger, og har ikke noe ubehag.

Har heller ikke vannansamlinger i beina, noe jeg fryktet ville bli værre om jeg drakk mer. Men faktisk forsvant de helt når jeg drakk mer!

Har for første dag på lenge, ikke tatt piller....spent på hvordan det går uten. Men tenker at det blir lettere å ikke bruke, så lenge som jeg holder meg til flytende kost.

Takk for svar alle sammen!