Unger og regler og krangel

[Gjest lei av ferie]

(Det var jeg som skrev et annet innlegg om hvor lei jeg er av ferie. Den er heldigvis snart over. Jeg holder på å bli tussete av krangel og misnøye.)

Ja, situasjonen i Oslo har satt absolutt alt i perspektiv den siste uka. Jeg har kjent på hvor inderlig glad jeg er i familien min, og for at de er like hele, samtidig som sorgen for ofrene og deres pårørende er bunnløs.

Jeg har likevel mine frustrasjoner pga hele familielivet vårt og har hatt det en god stund.

Ungene er altså generelt misfornøyde. Joda, de vil gjerne gjøre ting, men når vi skal avgårde er det enorm misnøye med å skulle forlate det de drev med. -det er svært sjelden de leker alene for seg selv, men når vi skal dra et sted, da blir de plutselig voldsomt opptatt av noe.....

De forberedes på at vi skal dra, likevel er det endeløs surving og klaging. Eksempel, i sta skulle vi dra og kjøpe is. Ungene blir happy, jubler og roper Jaaa, kjøpe iiiis!! Men å reise seg opp fra det de holder på med blir plutselig helt umulig. Det ender med at vi må ta dem i armen og dra dem med oss.... Situasjonen er allerede temmelig ødelagt. Ikke fordi vi ikke kan klare å se bort fra tullet og gjøre dagen koselig, men fordi dette er helt standard. De blir ALDRI fornøyd. Det er ALLTID NOE som er så grusomt, forferdelig ille.

Jeg tilter av all klagingen, og har ikke lyst til gjøre noe som helst med dem. Jeg kjefter, sender dem på rommene, gir dem konsekvenser, osv. Til liten nytte. Og seg imellom krangler de minst like mye - lillesøster har en hysterisk latter og liker best å stikke borti broren og løpe leende vekk. Mens han hyler etter henne. Osv osv osv, hele dagen lang.

Det hadde vært så lmye lettere uten alle disse reglene vi prøver å holde. Det er søren ikke mye vi forlanger heller synes jeg, utifra hvordan jeg synes unger bør oppføre seg (f.eks normal bordskikk), at de ikke skal se på TV eller spille på P/DS i timevis pr dag.. Men å la dem spille hadde gjort underverker for husfreden. Jeg vet faktisk ikke om det er verdt det sånn det er nå, ungene er bare 4 1/2 og 7, og er allerede strie nok som det er.

Tilbake til is-kjøpe-turen vår; 7-åringen begynte å klage på hvilken radiokanal vi hørte på i bilen, og ville ha på noe annet. Isolert sett hadde ikke det vært noe problem å skifte kanal, men med hele situasjonen tatt i betraktning valgte vi å snu og kjøre hjem. Så her er vi, og ingen er fornøyde. Hadde vi lagt oss på linjen om å overse klagingen / imøtekomme flere krav ville vi sittet og spist is nå, men jeg vet ikke hva vi skal legge mest vekt på.

Fortvilende. Og siden det -igjen- var jeg som tok avgjørelsen om å dra hjem, er jeg enda mer upopulær, mens pappa er og blir den milde helten. Er det verdt det???

[Lillemus]

Jeg synes det var drøyt å snu og kjøre hjem igjen uten å kjøpe is bare fordi 7-åringen ville høre på noe annet på radioen. Det er da slettes ikke alltid kjæresten og jeg er enige om hva vi skal høre på i bilen, men vi kjører da ikke hjem igjen av den grunn. Jeg ville bare slått av radioen rett og slett.

[Mandolaika]

Jeg har barn som er litt eldre enn dine, den ene har hatt sine episoder hvor h*n bare er misfornøyd og utakknemlig. Da blir jeg bare strengere og gir ham flere konsekvenser helt til han skjønner at han ikke får oppføre seg sånn. H*n får beskjed om hvor heldig han egentlig er og hvor mye h*n egentlig har og at h*n ikke har noen grunn til å oppføre seg sånn.

Angående is-episoden: Hadde mine oppført seg sånn hadde jeg tvert sagt: "Greit, da blir det ingen is, ferdig med det", og jeg hadde stått for det. Så fikk de tenke seg om neste gang det ble snakk om å dra ut og kjøpe is.

[Mandolaika]

Jeg synes det var drøyt å snu og kjøre hjem igjen uten å kjøpe is bare fordi 7-åringen ville høre på noe annet på radioen. Det er da slettes ikke alltid kjæresten og jeg er enige om hva vi skal høre på i bilen, men vi kjører da ikke hjem igjen av den grunn. Jeg ville bare slått av radioen rett og slett.

''Jeg synes det var drøyt å snu og kjøre hjem igjen uten å kjøpe is bare fordi 7-åringen ville høre på noe annet på radioen. Det er da slettes ikke alltid kjæresten og jeg er enige om hva vi skal høre på i bilen, men vi kjører da ikke hjem igjen av den grunn. Jeg ville bare slått av radioen rett og slett.''

Jeg kan skjønne at de gjorde det i og med at begeret nok var ganske fullt fra før.

[Gjest lei av ferie]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

[Gjest lei av ferie]

Jeg synes det var drøyt å snu og kjøre hjem igjen uten å kjøpe is bare fordi 7-åringen ville høre på noe annet på radioen. Det er da slettes ikke alltid kjæresten og jeg er enige om hva vi skal høre på i bilen, men vi kjører da ikke hjem igjen av den grunn. Jeg ville bare slått av radioen rett og slett.

Hvis du leser det slik at det bare var pga radioen så har du ikke fått med deg hva jeg skriver.

[Gjest Høstløv]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Det er da fint at det ble fred og godt humør i familien. Og barn har godt av fysisk aktivitet sammen med pappaen.

[Lillemus]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Pappan gjør i det minste noe, han er sammen med ungene og gir dem oppmerksomhet og gjør dem glade... Er det feil også?

[Gjest Gjøkeniburet]

Det er da fint at det ble fred og godt humør i familien. Og barn har godt av fysisk aktivitet sammen med pappaen.

Støtter den høstløv :-)

Ingen er tjent med mere suring og straff som ikke tjener sin hensikt.

Straffen oppi dette, er jo at det ikke ble noe is.

[Gjest lei av ferie]

Det er da fint at det ble fred og godt humør i familien. Og barn har godt av fysisk aktivitet sammen med pappaen.

Jeg tar det nok litt for gitt at dere har lest det første innlegget jeg skrev om dette, for snart 2 uker siden. Så det ble litt feil. Pappaen er nemlig den som er mild, truer med konsekvenser men sjelden gjennomfører det, tar med ungene på butikken med beskjed om at vi ikke kjøper noe ekstra til dem i dag - men de kommer hjem med både blad og annet...

Mens jeg tar alle upopulære avgjørelser og gjennomfører konskvenser.

Ungene trekkes mer og mer mot pappa merker jeg, dilter etter han. Men hører ikke nødvendigvis mer etter på hva han sier.

Jeg liker ikke å være den "harde", men noen må gjennomføre. Pappaen er alltid enig med meg, men bryter sjelden igjennom på eget initiativ.

Er det verdt det å prøve å holde på reglene? Det er altså ikke så innmari mye jeg krever. men jeg forventer at ungene ikke skal klage på alt mulig. Da kan de bare glemme det.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg vet ikke om dette stemmer, men jeg får et inntrykk av du hauser opp situasjonen og at du kanskje kan lære deg og ta ting litt roligere?

[Gjest lei av ferie]

Støtter den høstløv :-)

Ingen er tjent med mere suring og straff som ikke tjener sin hensikt.

Straffen oppi dette, er jo at det ikke ble noe is.

Jeg har skrevet et innlegg før om dette, og burde nok linket til det. har utdypet til Høstløv.

[Gjest Lei av feri]

Pappan gjør i det minste noe, han er sammen med ungene og gir dem oppmerksomhet og gjør dem glade... Er det feil også?

Nei, det er ikke feil. men jeg har skrevet et lang innlegg om dette tidligere, og tar nok for gitt at dere har lest det. Burde linket opp til det, men vet ikke hvordan det gjøres.

Har utdypet litt til Høstløv.

[frosken]

Jeg har ikke så mye glupt å komme med, annet enn at jeg fikk tanker om dette med hvordan unger reagerer forskjellig i forhold til grensesetting. Grensesetting er jo nesten et "moteord", og manglende sådan kvalifiserer omtrent for barnevernstiltak øyeblikkelig. Dette er jeg ikke i utgangspunktet så veldig uenig i - men har allikevel erfaring med hvor forskjellige barn kan reagere på tydelige grenser. Noen barn blir primært gira og klare for konflikt når voksne hever stemmen og forventer respons. Enkelte foreldre-barn forhold kan låse seg helt fast i slike grensedragninger, og noen ganger er da faktisk løsning mindre bastant grensesetting. (Vel og merke ikke grenseløshet, men derimot mer fleksibel grensesetting enn det som var utgangspunktet.).

Hva tenker mannen din om situasjonen? Har dere rimelig lik holdning til hvilke grenser som skal settes, eller trigges du raskere av barnas utspill enn han? I såfall trenger dere kanskje en grundig gjennomgang av hva som skal være den felles strategien fremover.

Heldigvis er det snart hverdag :-)

[frosken]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Jeg synes ikke fotballspillingen er belønning, men derimot avledning. Tror ikke det er så mye læring å hente ved å bruke halve dagen på konflikter.

[Gjest lei av ferie]

Jeg vet ikke om dette stemmer, men jeg får et inntrykk av du hauser opp situasjonen og at du kanskje kan lære deg og ta ting litt roligere?

Når ungene er misfornøyd med det meste uansett, så skal de ikke mye til før jeg blir forbanna nei. Vi har reist i sommer, vært på badeland, strand, lekeland, osv osv, med episoder med latter og glede - men det skal virkelig ingenting til før de krangler og hyler og skriker, klager og forlanger noe annet. Uansett.

Vi orker knapt kjøre 45 min til hytta, det er bare hyl og skrik i baksetet. Så når de klarer å være misfornøyd til og med når vi skal kjøre 4 min for å kjøpe is, ja da kan det faktisk være det samme.

[frosken]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Jeg husket det forrige innlegget ditt, men ikke detaljene i det. Ser nå at far alltid er den snille mens du har hekserollen ;-) Dere trenger å bli mer samstemte ( - men det betyr ikke nødvendigvis at det må bli _helt_ slik du mener er riktig .)

[Ugga]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Man må regne med at ikke alt er fred og fordragelighet hele tiden i en barnefamilie. Jeg synes ikke barna høres urimelig vrange ut. Litt sutring iblant må man vel regne med.

Jeg hadde aldri giddet å ta barna i armen og dra dem med meg bare for å dra og kjøpe is. Der hadde jeg nok valgt å bli hjemme. Hvis de ikke klarer å løsrive seg fra det de holder på med, så ønsker de sikkert ikke den isen så sterkt heller. Men når man først har reist, så synes jeg det er drøyt å snu og kjøre hjem igjen bare fordi noen klager på valg av radiokanal. Ja, det er foreldrene som bestemmer, men det betyr ikke at foreldre skal være påståelige og vrange heller, uten rom for dialog. Her synes jeg du høres vrangere ut enn barna.

Når det gjelder fotballspillinga, så kan man ikke se på alt man gjør som straff eller belønning, man skal være et spontant menneske også, og hvis far og barn har lyst til å spille fotball, så er vel det bare hyggelig?

[EnolaGay]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Ungene ser overhodet ingen sammenheng med iskrangelen og fotballspillingen. Det er det du som gjør. Og bestemmer at er "belønning".

Hadde mine latt være å reagere når vi skulle avgårde for å kjøpe is. Så hadde jeg ikke bemerket det før de kom på av seg selv at de ikke hadde fått is. Da hadde jeg sagt som sant er, at dere holdt jo på med slik og sånn. Hvordan skulle vi komme avgårde da? Og latt dem tenke ut svar evnt klage seg ihjel selv. De hadde garantert skjønt at det var de selv som trenerte til det ikke ble noe.

I hovedsak tror jeg bare du kan endre deg selv. Så da bør du prøve det istedet for å oppdra både mann og barn. :0)

Men jeg skjønner at det er tungt altså!

[Gjest Lei av ferie]

Jeg har ikke så mye glupt å komme med, annet enn at jeg fikk tanker om dette med hvordan unger reagerer forskjellig i forhold til grensesetting. Grensesetting er jo nesten et "moteord", og manglende sådan kvalifiserer omtrent for barnevernstiltak øyeblikkelig. Dette er jeg ikke i utgangspunktet så veldig uenig i - men har allikevel erfaring med hvor forskjellige barn kan reagere på tydelige grenser. Noen barn blir primært gira og klare for konflikt når voksne hever stemmen og forventer respons. Enkelte foreldre-barn forhold kan låse seg helt fast i slike grensedragninger, og noen ganger er da faktisk løsning mindre bastant grensesetting. (Vel og merke ikke grenseløshet, men derimot mer fleksibel grensesetting enn det som var utgangspunktet.).

Hva tenker mannen din om situasjonen? Har dere rimelig lik holdning til hvilke grenser som skal settes, eller trigges du raskere av barnas utspill enn han? I såfall trenger dere kanskje en grundig gjennomgang av hva som skal være den felles strategien fremover.

Heldigvis er det snart hverdag :-)

Gode innspill. Vi er enige, men jeg sitter og ser på at kan lar avsindige (etter mitt syn) klager gå igjennom fordi han er en mer ettergivende type enn meg generelt sett.

Jeg kunne også vært ettergivende om resultatet var mer fornøyde unger. Men de er generelt misfornøyd med det meste. For å fortsette på det med å kjøpe is - vi har hatt bokser fra Hjemis i fryseren i sommer, litt forskjellig utvalg. Men dette er ikke bra nok, han vil på bensinstasjonen og kjøpe sånn stor Daim-ball. Eksempel på at det vi tilbyr ikke er bra nok. Når slikt gjentar seg både med aktiviteter og annet, over lengre tid (faktisk har han vært sånn i over 2 år) mener jeg at det får være med is og aktiviteter. Han trenger ikke kysse meg i takknemlighet, men å _klage_ over at ting og tang ikke er _bra nok_... Da får jeg også nok.