Unger og regler og krangel

[Gjest Nickløsheletida]

Når ungene er misfornøyd med det meste uansett, så skal de ikke mye til før jeg blir forbanna nei. Vi har reist i sommer, vært på badeland, strand, lekeland, osv osv, med episoder med latter og glede - men det skal virkelig ingenting til før de krangler og hyler og skriker, klager og forlanger noe annet. Uansett.

Vi orker knapt kjøre 45 min til hytta, det er bare hyl og skrik i baksetet. Så når de klarer å være misfornøyd til og med når vi skal kjøre 4 min for å kjøpe is, ja da kan det faktisk være det samme.

Et lite eksempel på hvordan jeg mente du taklet situasjone feil når dere skulle kjøpe is.

Jeg hadde ikke dratt ungene etter meg. Jeg hadde ganske enkelt sagt. - Når drar jeg og kjøper is, hadet bra! Deretter hadde jeg satt meg i bilen og av erfaring vet jeg at de da kom raskt etter, den gang jeg hadde små barn.

[laban]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Nja - dere skal vel ikke sørge over den is-episoden resten av dagen? De fikk ikke is, og antakelig skjønte de hvorfor?

Jeg synes dere skulle avlyst isen allerede da de var motvillige til å dra for å kjøpe den (hvis opplegget var at alle skulle være med). Den klaginga i bilen var jo egentlig ikke så alvorlig _isolert sett_, men på toppen av alt forstår jeg jo at du ble lei.

Hva med et skikkelig familieråd - jeg er vanligvis svært langt unna Jesper Juul eller Supernanny selv, men det virker som om dere trenger en skikkelig restart? Sett dere ned alle fire, og si (dere to voksne må være enige på forhånd) det som det er: Du har skjønt at din metode ikke virker, for det er stadig ukoselig stemning - du kjefter og de klager, enten på dere eller over hverandre. Si at sånn kan dere absolutt ikke ha det lenger, for da blir du gal eller må flytte eller forvandliet til en heksemamma du ikke liker selv engang (tilpass til noe som gjør litt inntrykk på ungene dine). At dere har bestemt at fra mandag er det helt nye regler, og nå skal dere bli enige om dem og de er store nok til å forstå hva det betyr.

Lag noen få, enkle regler av typen Forbudt å klage på noe som er avtalt, Den som plager andre må gå på rommet sitt, Forbudt å kjefte i en sur tone, Spilletid er fra kl. x til y, TV er

fra a til b om morgenen og fra c til d om kvelden, aldri ellers.

Plukk ut det verste, ikke tro at dere kan forvandles til AS Harmoni & Idyll i løpet av en uke. Velg det som går deg mest på nervene og la ungene også få bidra. Dere voksne gjør sikkert et eller annet de kan få "forby" hvis de oppfører seg. Avtal hva dere skal gjøre ved regelbrudd. Hold det enkelt.

Så må dere kjøre helt stramt i begynnelsen, f.eks. at alle de tre andre har lov å rope "Stopp" hvis noen begynner å sutre eller plage andre. Vær helt ufravikelig når det skjer, og bruk de avtalte konsekvensene, men ikke bli sur eller furt over det resten av dagen. Lag gjerne en "straff" som kommer til å ramme deg eller pappaen iblant også, slik at dette ikke blir en ny måte å undertrykke barna på (sett fra deres side).

Evaluer etter en kort tid og se om ikke alle har det litt hyggeligere. Ha som mål at når ferien er slutt eller skolen begynner igjen eller noe sånt, skal disse "uvanene" være borte.

Igjen - jeg er egentlig ikke sånn SOS Barnevakten-type, men har litt sans for å si fra om at nå er det nok, vi må finne på noe annet - og høre på "motpartens" forslag. Ikke ha dårlig samvittighet for å si tydelig fra om at du også har behov (for f.eks. litt fred til å lese avisen eller spise i fred), du er der ikke bare for å yte service for dem.

Lykke til!

[Gjest Nickløsheletida]

når vi nå er hjemme og det ikke ble is, ungene begynner å tulle å krangle seg imellom igjen, så begynner pappaen å sparke fotball med dem.

Jeg tar kanskje helt feil, men jeg mener ikke det er riktig å belønne dem med en annen aktivitet nå!!? Ja, jeg ser på det som en slags belønning. Hva mener dere?

Fint at pappa klarer å snu kranglingen til latter med en fotball, men ungene lærer jo ikke en pøkk av dette!!?

Her får jeg inntrykk av at mannen din bedriver brannslukking, mens du vil helle bensin på bålet.

[Gjest lei av ferie]

Et lite eksempel på hvordan jeg mente du taklet situasjone feil når dere skulle kjøpe is.

Jeg hadde ikke dratt ungene etter meg. Jeg hadde ganske enkelt sagt. - Når drar jeg og kjøper is, hadet bra! Deretter hadde jeg satt meg i bilen og av erfaring vet jeg at de da kom raskt etter, den gang jeg hadde små barn.

..tror du ikke vi har prøvd det? :-)

Det funker ikke på våre.

Vi skulle jo dra alle sammen, gjøre noe hyggelig. Det spilte ingen rolle for meg om jeg fikk is eller ei, det handler om deres reaksjoner, selv når det er noe veldig ok vi skal gjøre. Når de protesterer på å besøke oldemor skjønner jeg det bedre siden det er "kjedelig".. men å kjøpe is? Sukk.

[Gjest lei av ferie]

Jeg synes det var drøyt å snu og kjøre hjem igjen uten å kjøpe is bare fordi 7-åringen ville høre på noe annet på radioen. Det er da slettes ikke alltid kjæresten og jeg er enige om hva vi skal høre på i bilen, men vi kjører da ikke hjem igjen av den grunn. Jeg ville bare slått av radioen rett og slett.

Nå kom pappa marsjerende inn etter å ha prøvd å holde ungene fra hyl, skrik og krangel siden rett etter at de begynte med fotball.

Det ble altså misnøye med det også. Pappa satte så på sprederen, til glede for ungene, men få minutter etter er det like mye klage og skrik.

Så det er virkelig en parodi.

[Gjest Høstløv]

Jeg tar det nok litt for gitt at dere har lest det første innlegget jeg skrev om dette, for snart 2 uker siden. Så det ble litt feil. Pappaen er nemlig den som er mild, truer med konsekvenser men sjelden gjennomfører det, tar med ungene på butikken med beskjed om at vi ikke kjøper noe ekstra til dem i dag - men de kommer hjem med både blad og annet...

Mens jeg tar alle upopulære avgjørelser og gjennomfører konskvenser.

Ungene trekkes mer og mer mot pappa merker jeg, dilter etter han. Men hører ikke nødvendigvis mer etter på hva han sier.

Jeg liker ikke å være den "harde", men noen må gjennomføre. Pappaen er alltid enig med meg, men bryter sjelden igjennom på eget initiativ.

Er det verdt det å prøve å holde på reglene? Det er altså ikke så innmari mye jeg krever. men jeg forventer at ungene ikke skal klage på alt mulig. Da kan de bare glemme det.

Det virker som om du setter listen med hva du forventer av ungene for høyt, så du sliter ut med å iverksette konsekvensene. Kanskje du burde sette kravene på et lavere nivå mer i forhold til hva de greier i forhold til deres forholdsvis unge alder.

Fireåringer er ikke små voksne men barn.

Jeg har ikke lest dine tidligere innlegg, og hvis jeg har gjort det så har jeg ikke greidd å koble disse opp mot hverandre.

[Mandolaika]

Nå kom pappa marsjerende inn etter å ha prøvd å holde ungene fra hyl, skrik og krangel siden rett etter at de begynte med fotball.

Det ble altså misnøye med det også. Pappa satte så på sprederen, til glede for ungene, men få minutter etter er det like mye klage og skrik.

Så det er virkelig en parodi.

''Nå kom pappa marsjerende inn etter å ha prøvd å holde ungene fra hyl, skrik og krangel siden rett etter at de begynte med fotball.

Det ble altså misnøye med det også. Pappa satte så på sprederen, til glede for ungene, men få minutter etter er det like mye klage og skrik.

Så det er virkelig en parodi.''

Høres ut som ferien fra helvete dette, noe så utmattende. Føler virkelig med dere. Går det an å snakke ordentlig med ungene og spørre hva de er så misfornøyde med? Si rett ut at dere blir fryktelig lei dere for at dere har det sånn. Vet ikke om de er store nok, men jeg tror det.

[Gjest Lei av ferie]

Det virker som om du setter listen med hva du forventer av ungene for høyt, så du sliter ut med å iverksette konsekvensene. Kanskje du burde sette kravene på et lavere nivå mer i forhold til hva de greier i forhold til deres forholdsvis unge alder.

Fireåringer er ikke små voksne men barn.

Jeg har ikke lest dine tidligere innlegg, og hvis jeg har gjort det så har jeg ikke greidd å koble disse opp mot hverandre.

Jeg innledet med å si at jeg har skrevet om dette tidligere.

For høy list synes jeg faktisk ikke at jeg har. Det eneste jeg forventer er at de ikke lager tull og bråk i alle mulige situasjoner. De to krangler og er misfonøyde nesten uansett.

7-åringen har vært misfornøyd i 2 år nå, det tærer på.

[Gjest lei av ferie]

''Nå kom pappa marsjerende inn etter å ha prøvd å holde ungene fra hyl, skrik og krangel siden rett etter at de begynte med fotball.

Det ble altså misnøye med det også. Pappa satte så på sprederen, til glede for ungene, men få minutter etter er det like mye klage og skrik.

Så det er virkelig en parodi.''

Høres ut som ferien fra helvete dette, noe så utmattende. Føler virkelig med dere. Går det an å snakke ordentlig med ungene og spørre hva de er så misfornøyde med? Si rett ut at dere blir fryktelig lei dere for at dere har det sånn. Vet ikke om de er store nok, men jeg tror det.

Ja, vi snakker med dem flere ganger om dagen. Sammen og hver for seg. Både enveis der vi dirigerer dem inn på hvert sitt rom med en preken om hva som ikke tolereres, til samtaler der de får si sitt, vi stiller spørsmål og lar dem snakke.

De er veldig enige i at de ikke vil ha så mye tull og bråk og krangel. De er enige i at de må prøve å spørre hverandre om de skal leke istedet for å erte for oppmerksomhet. De er enige i at man skal sitte stille rundt bordet og spise, slik de også gjør på skolen og i bhg.

Hver kveld sitter vi på sengekanten og koser og har en rolig stund der vi sier vi er glad i hverandre. Og neste dag er det på an igjen.

[EnolaGay]

Nå kom pappa marsjerende inn etter å ha prøvd å holde ungene fra hyl, skrik og krangel siden rett etter at de begynte med fotball.

Det ble altså misnøye med det også. Pappa satte så på sprederen, til glede for ungene, men få minutter etter er det like mye klage og skrik.

Så det er virkelig en parodi.

Kjenner meg igjen. Jeg har to slike jeg og. Men her er i alle fall jeg og pappan på samme frekvens. Det hindrer at man bare legger seg ned og gir opp i alle fall.

De kjeder seg. Ekstremt. Og går ikke særlig godt sammen fordi de leker på hvert sitt nivå, hun som veldig jente og han som veldig gutt. Jeg er så glad SFO starter til uka..

Jeg tror dere hadde hatt godt av avlastning? En beste eller en onkel som kan ta en/begge? Eller enda bedre en til hver kant. Det drømmer jeg om. ;0)

[frosken]

Gode innspill. Vi er enige, men jeg sitter og ser på at kan lar avsindige (etter mitt syn) klager gå igjennom fordi han er en mer ettergivende type enn meg generelt sett.

Jeg kunne også vært ettergivende om resultatet var mer fornøyde unger. Men de er generelt misfornøyd med det meste. For å fortsette på det med å kjøpe is - vi har hatt bokser fra Hjemis i fryseren i sommer, litt forskjellig utvalg. Men dette er ikke bra nok, han vil på bensinstasjonen og kjøpe sånn stor Daim-ball. Eksempel på at det vi tilbyr ikke er bra nok. Når slikt gjentar seg både med aktiviteter og annet, over lengre tid (faktisk har han vært sånn i over 2 år) mener jeg at det får være med is og aktiviteter. Han trenger ikke kysse meg i takknemlighet, men å _klage_ over at ting og tang ikke er _bra nok_... Da får jeg også nok.

Jeg tror også jeg hadde holdt meg til en litt sånn "take it og leave it" holdning i forhold til klagingen. Små-is får holde, og er det ikke bra nok, så overlever han vel uten is ;-)

Det som er vanskeligere er hvordan forholde seg til at de trasser og krangler og ikke vil etterkomme oppfordringer av ulik karakter. Krangling er jeg litt tilhenger av å prøve å ignorere (også når den ene da ender hylende av misbilligelse over den andres oppførsel...), men jeg hadde ikke kunnet akseptere manglende vilje til å bidra til at dere får gjennomført planlagte ting.

Det kan hende at du kan få snudd noe ved å innføre belønningssystemer for konkrete målsettinger.

[Gjest lei av ferie]

Kjenner meg igjen. Jeg har to slike jeg og. Men her er i alle fall jeg og pappan på samme frekvens. Det hindrer at man bare legger seg ned og gir opp i alle fall.

De kjeder seg. Ekstremt. Og går ikke særlig godt sammen fordi de leker på hvert sitt nivå, hun som veldig jente og han som veldig gutt. Jeg er så glad SFO starter til uka..

Jeg tror dere hadde hatt godt av avlastning? En beste eller en onkel som kan ta en/begge? Eller enda bedre en til hver kant. Det drømmer jeg om. ;0)

''De kjeder seg. Ekstremt. Og går ikke særlig godt sammen fordi de leker på hvert sitt nivå, hun som veldig jente og han som veldig gutt. Jeg er så glad SFO starter til uka..

Jeg tror dere hadde hatt godt av avlastning? En beste eller en onkel som kan ta en/begge? Eller enda bedre en til hver kant. Det drømmer jeg om. ;0)

Akkurat!

Vi har en del avlastning i form av venner i gata, en eller begge er nesten daglig noen timer hos venner, eller vennene kommer hit. Det kan iblant bli enda mer polarisering mellom jenter/gutter, men som regel ikke nå lenger.

Avlastning har vi lite av, siden det ene paret besteforeldre vi har her begynner å bli eldre, og har med et litt oppgitt smil ymtet frampå at det er mye liv når de har ungene. Så det blir av og til en unge av gangen. Det er som å leve i en annen verden.

[Gjest lei av ferie]

Jeg tror også jeg hadde holdt meg til en litt sånn "take it og leave it" holdning i forhold til klagingen. Små-is får holde, og er det ikke bra nok, så overlever han vel uten is ;-)

Det som er vanskeligere er hvordan forholde seg til at de trasser og krangler og ikke vil etterkomme oppfordringer av ulik karakter. Krangling er jeg litt tilhenger av å prøve å ignorere (også når den ene da ender hylende av misbilligelse over den andres oppførsel...), men jeg hadde ikke kunnet akseptere manglende vilje til å bidra til at dere får gjennomført planlagte ting.

Det kan hende at du kan få snudd noe ved å innføre belønningssystemer for konkrete målsettinger.

''Det kan hende at du kan få snudd noe ved å innføre belønningssystemer for konkrete målsettinger.''

Det kunne hende, men vi har kommet til å at vi ikke er for å gi belønninger for normal oppførsel. Det var noe annet da de skulle lære seg å bæsje på do.

7-åringen foreslo selv et klistremerkeskjema med premie til slutt, da jeg lurte på hvordan han kunne bli mindre misfornøyd med å måtte bære sin egen skolesekk. Han var veldig fornøyd med sitt eget forslag... :-)

[tonie]

Vi kan byttelåne unger! Jeg tar dine kranglefanter og du tar min sjuåring som tror han er femten og oppfører seg som en pubertetsunge, og den rabiate bonusbarn-femtenåringen som er stor som en voksen mann men som oppfører seg som han er sju og et halvt. Da tenker jeg du savner dine egne etter en halvtimes tid.

[Gjest lei av ferie]

Vi kan byttelåne unger! Jeg tar dine kranglefanter og du tar min sjuåring som tror han er femten og oppfører seg som en pubertetsunge, og den rabiate bonusbarn-femtenåringen som er stor som en voksen mann men som oppfører seg som han er sju og et halvt. Da tenker jeg du savner dine egne etter en halvtimes tid.

Vi kommer dit tidsnok....

[nitty-gritty]

Slapp mer av.

Om ungene ikke kommer når du skal kjøpe is, så drar dere ikke og kjøper is. Klaging, krangling og syting overses totalt etter følgende: "Dette vil jeg ikke høre på/snakke om."

Og vi blir alle smågale i sommerferien, om vi er hjemme med ungene mye av tiden. Her har vi ikke råd til littegranne ferie en gang, så det kunne i grunnen vært verre

[tonie]

Vi kommer dit tidsnok....

Ja, ikke sant. Så nyt å ha småunger som er relativt enkle å styre;)

Det høres ut som de kunne ha godt av å få brukt opp litt energi. Få dem til å løpe femten runder rundt huset før du vurderer å gi dem is.

[frosken]

''Det kan hende at du kan få snudd noe ved å innføre belønningssystemer for konkrete målsettinger.''

Det kunne hende, men vi har kommet til å at vi ikke er for å gi belønninger for normal oppførsel. Det var noe annet da de skulle lære seg å bæsje på do.

7-åringen foreslo selv et klistremerkeskjema med premie til slutt, da jeg lurte på hvordan han kunne bli mindre misfornøyd med å måtte bære sin egen skolesekk. Han var veldig fornøyd med sitt eget forslag... :-)

''Det kunne hende, men vi har kommet til å at vi ikke er for å gi belønninger for normal oppførsel.''

Det kan hende at det er mye å vinne på å prøve å få snudd en negativ stemning som har vart lenge. Ved å velge ut hvilke ting som kan ha stor virkning på familiens hverdagsliv, så har jeg tro på belønningssystemer for en periode. Det trenger ikke være noe mer avansert enn nettopp klistremerker eller klinkekuler på et glass, mang en unge før dine har latt seg snu på denne måten.

Jeg tror det er viktig å ikke la dette bli en maktkamp hvor du selv blir fanget.

[Gjest lei av ferie]

Ja, ikke sant. Så nyt å ha småunger som er relativt enkle å styre;)

Det høres ut som de kunne ha godt av å få brukt opp litt energi. Få dem til å løpe femten runder rundt huset før du vurderer å gi dem is.

De gjør knapt annet enn å løpe rundt og plage hverandre.

[tonie]

De gjør knapt annet enn å løpe rundt og plage hverandre.

Jo, takk....Når det er på det verste her må vi ta hver vår unge på tur. Lang tur.