Våre visne roser

[Gjest fattigmor]

Idag fylles jorden og himmelen med tårer

Og stillhetens smerte brutalt forblir

I hjertenes innerste kjerne det sårer

Som røyken det kveler,som blodet det svir.

Vakre unge ble fratatt sin rett til å leve

De ungdommens roser som gødet så skjønt

De hevet sin røst,de strålte av glede

De ønsket et Norge så frodig og grønt

Og intet kan noen gang rettferdiggjøre

De mange som falt,som gråt og som led

Vi ber om at himmelens engler kan høre

Vår bønn og vår sang om frihet og fred

Og aldri skal dagen få gå oss av minne

For hver vissen rose skal tusen frø gro

For hatet og volden -den skal aldri vinne

I vårt elskede Norge skal vi leve og bo.

Knut Øyvind Hagen