Hva er så fantastisk med 30årene?

[Gjest 30 år og føler meg "gammel"]

Jeg ser ikke helt det?

Jeg er nyskilt, har ingen barn (ikke vil jeg ha barn altså), har gjeld og kroppen er ikke like stram og fin slik den en gang var.

Mannfolkutvalget i min alder er enten skilt med barn på slep, ungkarer som bare ligger rundt eller gifte på utkikk. Det er jo ingenting å trakte etter, og mange av dem ser jo ikke bra ut lenger heller.

Jeg kan ikke se for meg at det å være gift og ha småbarn er så fantastisk heller? Bleieskift og gråting, mas døgnet rundt, lite tid til sex og forelskelsen er ikke der lenger etter mange år sammen.

Så hva er så fantastisk med 30årene? Da tenker jeg egentlig helst for oss single.

[Katt-ja]

Vet ikke om jeg synes 30-årene var så voldsomt fantastiske, da - men de var bedre enn 40-årene,- og jeg er rimelig sikker på at de er bedre enn 50-årene ;-)

[tonie]

Det påstås at man er på sitt vakreste når man er 32-33. Det må du utnytte. Kom deg ut og tindre!

[Ugga]

Er det noen som har sagt at 30-årene er så mye mer fantastisk enn andre aldre, da? Du kan jo trøste deg med at du er sprekere nå enn du kommer til å være om 10 år, om 20 år eller om 50 år. Nyt det så lenge du kan, herfra går det bare nedover! ;-)

Nei, for å være seriøs, så har jeg bedre selvtillit nå enn jeg hadde som 20-åring, og føler i større grad at jeg har funnet ut hvem jeg er og har funnet min plass. Og så har jeg bedre økonomi nå enn jeg hadde da jeg var 20 år og student.

[morsan]

Jeg har aldri opplevd kombinasjonen "singel" og "i 30-årene", så akkurat det kan jeg ikke svare deg på.

Jeg har heller aldri trukket frem trettiårene eller noe annet tiår for den saks skyld som noe som ubetinget er bedre enn andre tiår.

Men for mange vil kanskje trettiårene være en periode der man opplever mer stabilitet i jobb/karriere, familieliv og økonomi, samtidig som man ennå er forholdsvis ung?

[Mrs D]

''Så hva er så fantastisk med 30årene?''

At de går over? Tro meg, det er ikke alltid like kult å være i førtiårene og nyskilt heller.

[Lillemus]

Jeg har ikke hatt det så bra noen gang som i slutten av 30-årene og frem til nå (43). ) Jeg er mye mer avslappet hva selvtillit og trygghet angår, den seksuelle lysten er på topp og jeg nyter livet alt jeg kan. )

[Gjest alvende]

Det jeg synes er bra med 30-årene, er at man fortsatt er ganske ung, men tryggere på seg selv enn da man var 20.

Når det gjelder mannfolkutvalget, synes jeg du oppsummerte det ganske godt. Dog avskriver jeg personlig ikke helt å bli sammen med en skilt mann med barn, selv om en uten hadde vært å foretrekke.

[Dorthe]

Nyt det nå, det blir verre etter som du blir eldre og utvalget av menn blir dårligere og dårligere ;o)

[Gjest sangsol]

Er det ikke greit å ha økt selvtillit? Og bedre økonomi? Økt trygghet og bedre kjennskap til hva du selv vil?

[huuff]

Lurer egentlig jeg på også, men er i alle fall tryggere på egen identitet nå når jeg har blitt 30. Likte særlig godt svaret fra Tonie om utseendet !

Ellers er jeg midt mellom valget om å etablere meg kjedelig eller bli singel og jakte på den store kjærligheten... Akkurat nå framstår det som pest eller kolera...

[candyqueen_83]

Nyt det nå, det blir verre etter som du blir eldre og utvalget av menn blir dårligere og dårligere ;o)

Syns jeg ser mange kjekke, flotte menn i 50-årene jeg ) Men nå liker jeg Rod Stewart og da. Haha ))

[Dorthe]

Syns jeg ser mange kjekke, flotte menn i 50-årene jeg ) Men nå liker jeg Rod Stewart og da. Haha ))

Nå er det 30 år siden jeg ble bedt på nachspill med ham da og siden har jeg ikke sett ham og ikke turte jeg å gå på nachspillet heller, idiot som jeg var ;o)

[morsan]

Syns jeg ser mange kjekke, flotte menn i 50-årene jeg ) Men nå liker jeg Rod Stewart og da. Haha ))

Det er vel en stund siden "50-årene" og "Rod Stewart" hørte til i samme setning... ;-)

[candyqueen_83]

Det er vel en stund siden "50-årene" og "Rod Stewart" hørte til i samme setning... ;-)

Jeg mente ikke at han var i 50 årene da ;O) Men en del liker jo ikke Rod, så bare for å vise smaken min. Hehe.

[candyqueen_83]

Nå er det 30 år siden jeg ble bedt på nachspill med ham da og siden har jeg ikke sett ham og ikke turte jeg å gå på nachspillet heller, idiot som jeg var ;o)

Nachspiel med Rod? :DDD Og du gikk ikke? (

[Dorthe]

Nachspiel med Rod? :DDD Og du gikk ikke? (

Det er ikke tull engang. Og jeg var ung og uskylding og turte ikke gå alene. Jeg har gjort noen skikkelig blundere i mitt liv og noen like ille som denne.

Har du hørt om Sture den lure? Han er død nå altså, men han og Ove Thue bad meg med på Rolling Stones konsert i Gøteborg og jeg sa nei takk.

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Bare husk på en ting, voksen skal du være resten av livet,

frem til du blir 80-90-100 (voksen og virkelig gammel etterhvert altså).

Ungdom er du bare en liten brøkdel av livet, så man må prøve å finne

ting man liker når man er voksen, man er dessverre ikke evig ung,

men ingen grunn til å bli gammel kjerring bare fordi man bikker 30.

Er selv 34, men fortsatt ung til sinns. Jeg reker ikke på byen lenger, men savner det ikke. Jeg har mann, barn, hus, bil, jobb.... ja, det meste man som 30 åringer forventes, men ikke alle har jo kommet til det ennå heller. Kanskje hadde jeg følt meg mer frustrert om jeg ikke hadde tinga så på stell,

tenk om jeg var singel, leide leilighet, ikke hadde bil, kjæreste, barn eller jobb....

mens jeg så mine gamle klassekamerater hadde familie og greier.

Kan hende det er det som ligger i det? Du begynner kanskje å høre den velkjente klokka?

Du sier du trives sånn du er, men gjør du egentlig det - siden du føler deg gammel?

På tide å slå seg til ro, finne lykken i livet.

Det er ingenting som er så koselig som å finne på ting med familien, reise på turer sammen osv.

Men du kan fortsatt være "ung", ta deg barnefri og dra på hurratur med vennegjengen eller ut på byen... om du har behov for det. Man trenger ikke pensjonere seg helt bare fordi man passerer 30 og har familie heller.

Jeg merket selv at utvalget blant mannfolk ble magrere jo eldre jeg ble,

så glad jeg fant meg en før jeg ble 30...

Så på slike steder på nettet, da var det mest menn over 30, de hadde som oftest litt ballast og en unge eller to på slep. Men det trenger ikke være negativt det. En mann som tar ansvar, en som er moden nok til å kunne satse på et forhold.

De yngre menn har ikke blitt ferdig med å rase fra seg og er kanskje ikke klar til å slå seg til ro, vil prøve mest/flest mulige før de gifter seg...

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Det jeg synes er bra med 30-årene, er at man fortsatt er ganske ung, men tryggere på seg selv enn da man var 20.

Når det gjelder mannfolkutvalget, synes jeg du oppsummerte det ganske godt. Dog avskriver jeg personlig ikke helt å bli sammen med en skilt mann med barn, selv om en uten hadde vært å foretrekke.

Men jeg er litt skeptisk jeg om jeg møter en mann på - jah la oss si 35,

som aldri har vært gift/samboer og er barnløs. Klarer ikke la være å tenkte...

hva er i veien med han da? Kanskje har han forpliktelsesangst??

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Er det noen som har sagt at 30-årene er så mye mer fantastisk enn andre aldre, da? Du kan jo trøste deg med at du er sprekere nå enn du kommer til å være om 10 år, om 20 år eller om 50 år. Nyt det så lenge du kan, herfra går det bare nedover! ;-)

Nei, for å være seriøs, så har jeg bedre selvtillit nå enn jeg hadde som 20-åring, og føler i større grad at jeg har funnet ut hvem jeg er og har funnet min plass. Og så har jeg bedre økonomi nå enn jeg hadde da jeg var 20 år og student.

Jeg var jo bare barnet da jeg var i 20 -årene. Ser tilbake nå, trodde jo jeg var så voksen, men nå ser jeg hvor barnslig og dum jeg var....

Jeg festet og hadde det gøyt, men det var liksom ikke meningen med livet det heller. NÅ er jeg i tredveåra og har familie og alt på stell, føler på mange måter jeg har funnet meningen og lykken i livet