Hva er så fantastisk med 30årene?

[laban]

Men jeg er litt skeptisk jeg om jeg møter en mann på - jah la oss si 35,

som aldri har vært gift/samboer og er barnløs. Klarer ikke la være å tenkte...

hva er i veien med han da? Kanskje har han forpliktelsesangst??

Den holdningen der (som ikke er uvanlig) synes jeg er urettferdig.

Hvis fyren bor hjemme på gutterommet og / eller aldri har hatt noen kjæreste, er jeg enig (selv om det _kan_ være forståelige årsaker til det også). Men ikke "bare" fordi han ikke har noe seriøst samlivsbrudd bak seg og har latt være å få barn med jenter han ikke ville forholde seg til resten av livet.

Mener du det samme om kvinner i 30-årene? At hvis de ikke har vært gift, samboende eller fått barn, er det antakelig noe sært ved dem?

[bustebeisa]

Men jeg er litt skeptisk jeg om jeg møter en mann på - jah la oss si 35,

som aldri har vært gift/samboer og er barnløs. Klarer ikke la være å tenkte...

hva er i veien med han da? Kanskje har han forpliktelsesangst??

Kanskje han har tilbrakt mange år med studier og jobb?

Eller kanskje bare jeg som var veldig heldig. Å finne en kar i slutten av 30 årene, uten barn, med flotte verdier, kjekk og god. Erfaringer har han jo hatt, men han har hatt gode forklaringer på alle valgene. :-)

[Gjest Havfruens venninne]

Nyt det nå, det blir verre etter som du blir eldre og utvalget av menn blir dårligere og dårligere ;o)

Tror dessverre du har rett i det, at utvalget av menn bare blir dårligere og dårligere. Når jeg ser hvilken mann en singel 50-åring jeg kjenner har sloss med ufine midler for å få, så må desperasjonsnivået være høyt.

[nitty-gritty]

Jeg er helt i slutten av tyve-årene og veldig fornøyd med det. Det er -deilig- å være voksen. For meg bringer alder med seg perspektiv, modenhet og en viss, sunn, distanse. Det er også interessant å bli eldre, for "kunsten" min (talentet mitt) kan bare dra nytte av et liv levd.

Om man ikke har den utviklingen jeg beskriver, så er det jo synd

[Ugga]

Jeg var jo bare barnet da jeg var i 20 -årene. Ser tilbake nå, trodde jo jeg var så voksen, men nå ser jeg hvor barnslig og dum jeg var....

Jeg festet og hadde det gøyt, men det var liksom ikke meningen med livet det heller. NÅ er jeg i tredveåra og har familie og alt på stell, føler på mange måter jeg har funnet meningen og lykken i livet

Når jeg ser tilbake, så var jeg både barnslig, egoistisk, dum og usikker da jeg var 20. Heldigvis er den tiden forbi.

[trollemor;o)]

Livet blir det DU gjør det til.... Du høres veldig negativ ut. Prøv å fokusere på det som forhåpentligvis er positivt i livet ditt og ta utgangspunkt i det.

[Gjest prust]

20-årene: Voksenlivet lå foran meg, jeg hadde vært ett år i utlandet og lært masse om meg selv og en annen kultur, jeg hadde bestemt utdannelse - og jeg håpet på en fremtid med jobb, mann og barn. I løpet av 20-årene fikk jeg både kjærest, utdannelse, jobb, hus og barn.

30-årene: Var småbarnsmor, jobbet, følte vel litt at dagene, ukene og årene bare føyk avgårde uten at jeg helt var bevisst på det... Veldig mange hverdager...

40-årene (har nettopp tredt inn i denne fasen): Jeg er trygg på meg selv, vet hva jeg har - samtidig som jeg ser at mye jeg trodde jeg skulle gjøre i 30 årene ikke har blitt gjort... Når jeg ser tilbake til da jeg var 19/20 år - trodde jeg at jeg skulle oppleve mer av verdens land og kulturer, lese mer, gå mer på konserter og teater, diskutere mer, filosofere mer osv...

Bruk 30 årene godt - du er fremdeles ung og flott - vær sammen med venner - gi noen spark til de vennene som har mann og barn og få dem med ut! Bli kjent med deg selv og kos deg sammen med deg selv.

I forhold til utvalg på ledige menn kan jeg ikke gi deg så mange råd - min mann traff jeg da jeg var 20... men jeg synes nå det er veldig mange flotte menn i 30-40-50 års alderen :-)

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Den holdningen der (som ikke er uvanlig) synes jeg er urettferdig.

Hvis fyren bor hjemme på gutterommet og / eller aldri har hatt noen kjæreste, er jeg enig (selv om det _kan_ være forståelige årsaker til det også). Men ikke "bare" fordi han ikke har noe seriøst samlivsbrudd bak seg og har latt være å få barn med jenter han ikke ville forholde seg til resten av livet.

Mener du det samme om kvinner i 30-årene? At hvis de ikke har vært gift, samboende eller fått barn, er det antakelig noe sært ved dem?

Ja, egentlig...

Altså jeg mener ikke at det er noe rart med de,

men jeg ville begynt å tenke litt

Jeg kjenner et par damer som er i den alderen som ikke er gifte eller noe, men har tidligere samboerskap bak seg da. Og en venninne på 34 som aldri har hatt type... da er det lett å tenke hmmm lesbisk?

Men det sier jeg jo ikke til henne. Vil jo ikke mase.... Tror hun trives for seg selv.

[Gjest Ikke far]

Det er ikke noe fantastisk med 30-årene. Alle venner har fått kone og barn, ikke noe mer kontakt med de. Sitter her alene og ser livet fly forbi.

[laban]

Det er ikke noe fantastisk med 30-årene. Alle venner har fått kone og barn, ikke noe mer kontakt med de. Sitter her alene og ser livet fly forbi.

Døh - lag en ærlig profil på en dating-side, så vil jentene sverme rundt deg på kort tid. Men ikke lat som om du er noe du ikke er.

[candyqueen_83]

Det er ikke tull engang. Og jeg var ung og uskylding og turte ikke gå alene. Jeg har gjort noen skikkelig blundere i mitt liv og noen like ille som denne.

Har du hørt om Sture den lure? Han er død nå altså, men han og Ove Thue bad meg med på Rolling Stones konsert i Gøteborg og jeg sa nei takk.

Har verken hørt om Sture eller Ove. Hehe

[Gjest 30 år og føler meg "gammel"]

Bare husk på en ting, voksen skal du være resten av livet,

frem til du blir 80-90-100 (voksen og virkelig gammel etterhvert altså).

Ungdom er du bare en liten brøkdel av livet, så man må prøve å finne

ting man liker når man er voksen, man er dessverre ikke evig ung,

men ingen grunn til å bli gammel kjerring bare fordi man bikker 30.

Er selv 34, men fortsatt ung til sinns. Jeg reker ikke på byen lenger, men savner det ikke. Jeg har mann, barn, hus, bil, jobb.... ja, det meste man som 30 åringer forventes, men ikke alle har jo kommet til det ennå heller. Kanskje hadde jeg følt meg mer frustrert om jeg ikke hadde tinga så på stell,

tenk om jeg var singel, leide leilighet, ikke hadde bil, kjæreste, barn eller jobb....

mens jeg så mine gamle klassekamerater hadde familie og greier.

Kan hende det er det som ligger i det? Du begynner kanskje å høre den velkjente klokka?

Du sier du trives sånn du er, men gjør du egentlig det - siden du føler deg gammel?

På tide å slå seg til ro, finne lykken i livet.

Det er ingenting som er så koselig som å finne på ting med familien, reise på turer sammen osv.

Men du kan fortsatt være "ung", ta deg barnefri og dra på hurratur med vennegjengen eller ut på byen... om du har behov for det. Man trenger ikke pensjonere seg helt bare fordi man passerer 30 og har familie heller.

Jeg merket selv at utvalget blant mannfolk ble magrere jo eldre jeg ble,

så glad jeg fant meg en før jeg ble 30...

Så på slike steder på nettet, da var det mest menn over 30, de hadde som oftest litt ballast og en unge eller to på slep. Men det trenger ikke være negativt det. En mann som tar ansvar, en som er moden nok til å kunne satse på et forhold.

De yngre menn har ikke blitt ferdig med å rase fra seg og er kanskje ikke klar til å slå seg til ro, vil prøve mest/flest mulige før de gifter seg...

Det kan jeg fortelle deg, at jeg ikke tenker på barn og jeg er ikke interessert i "familielivet". At venner er etablerte, har småbarn og gjeld på bil og hus osv, det er mer en advarsel enn noe som lokker. Jeg syntes nemlig IKKE det er forlokkende, har ikke lyst på barn så ingen klokke som ringer i det hele tatt.

Jeg kunne godt tenke meg en fyr, men da en fyr som er lik meg. Felles interesser og mye reising, god mat og drikke. Der er jeg, så det er igrunnen det eneste som jeg vil, men det er ikke så enkelt som sagt.

[Dorthe]

Tror dessverre du har rett i det, at utvalget av menn bare blir dårligere og dårligere. Når jeg ser hvilken mann en singel 50-åring jeg kjenner har sloss med ufine midler for å få, så må desperasjonsnivået være høyt.

Jeg står over jeg altså. Nå har jeg holdt meg unna menn i ørten år fordi jeg har sett så mye rart når folk finner en ny mann og jeg har fremdeles barn igjen så innen han er voksen er antageligvis utvalget helt på trynet.

[Gjest alvende]

Men jeg er litt skeptisk jeg om jeg møter en mann på - jah la oss si 35,

som aldri har vært gift/samboer og er barnløs. Klarer ikke la være å tenkte...

hva er i veien med han da? Kanskje har han forpliktelsesangst??

Er det derfor jeg er singel? Fordi menn blir mistenksomme siden jeg er barnløs og ikke har vært samboer?

[Gjest sangsol]

Det er ikke noe fantastisk med 30-årene. Alle venner har fått kone og barn, ikke noe mer kontakt med de. Sitter her alene og ser livet fly forbi.

Enig med laban. :-)

Tenk hvor mange kvinner som mister muligheten til å bli kjent med deg, dersom du isolerer deg.

Min onkel er sjenert- og tar heller ikke kontakt med motsatt kjønn. Synes det er synd, for han er en fabelaktig mann. Heldig er hun som får han. Men hvordan han skal bli funnet av henne, er meg en gåte. For min onkel er enten på jobb- eller så sysler han i huset sitt.

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Det kan jeg fortelle deg, at jeg ikke tenker på barn og jeg er ikke interessert i "familielivet". At venner er etablerte, har småbarn og gjeld på bil og hus osv, det er mer en advarsel enn noe som lokker. Jeg syntes nemlig IKKE det er forlokkende, har ikke lyst på barn så ingen klokke som ringer i det hele tatt.

Jeg kunne godt tenke meg en fyr, men da en fyr som er lik meg. Felles interesser og mye reising, god mat og drikke. Der er jeg, så det er igrunnen det eneste som jeg vil, men det er ikke så enkelt som sagt.

En venninne av meg følte det også sånn, helt til hun traff han hun er gift med nå,

nå er hun 36 og har to barn på 0 og 2 år. Før det var ikke barn i tankene engang...

Tror det har litt med å finne den rette å gjøre og, om man får lyst på barn, jejg vet ikke...

ikke alle bør bli foreldre heller har vi jo sett.

Men jeg tenker mest det at du føler deg gammel og er 30 år,

kan hende du ikke hadde følt deg så gammel om du hadde andre verdier i livet...

som f.eks. lykken i det å skape sin egen familie. Tenk når du blir gammel.... vennene dine dør fra deg, men heldigvis har du barn og barnebarn som kommer på besøk.

[Gjest 30 år og føler meg "gammel"]

En venninne av meg følte det også sånn, helt til hun traff han hun er gift med nå,

nå er hun 36 og har to barn på 0 og 2 år. Før det var ikke barn i tankene engang...

Tror det har litt med å finne den rette å gjøre og, om man får lyst på barn, jejg vet ikke...

ikke alle bør bli foreldre heller har vi jo sett.

Men jeg tenker mest det at du føler deg gammel og er 30 år,

kan hende du ikke hadde følt deg så gammel om du hadde andre verdier i livet...

som f.eks. lykken i det å skape sin egen familie. Tenk når du blir gammel.... vennene dine dør fra deg, men heldigvis har du barn og barnebarn som kommer på besøk.

Jaha? Det er nok svaret på din lykke, ikke min. Så lenge jeg har en partner så kunne jeg ikke brydd meg mindre om barn og barnebarn.

Godt vi er ulike.

[Gjest trutteli]

Det kommer du til å forstå når du runder 40.

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Jaha? Det er nok svaret på din lykke, ikke min. Så lenge jeg har en partner så kunne jeg ikke brydd meg mindre om barn og barnebarn.

Godt vi er ulike.

Du høres ikke så veldig lykkelig ut siden du begynner å føle deg gammel, virker nesten så du nærmer deg panikkalderen spør du meg.

Alle må jo finne sin lykke og det er ikke nødvendigvis å få barn, selv om det er kjekt å ha noen når man blir eldre... men du er nok den som lever i nuet.

Men hvorfor føler du deg gammel da? Det er det jeg vil frem til.

Virker som du vil være evig ung og fri, kan det være derfor du føler deg gammel?

Jeg føler meg ikke gammel, jeg har barn som holder meg ung til sinns

[Gjest tjaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh]

Enig med laban. :-)

Tenk hvor mange kvinner som mister muligheten til å bli kjent med deg, dersom du isolerer deg.

Min onkel er sjenert- og tar heller ikke kontakt med motsatt kjønn. Synes det er synd, for han er en fabelaktig mann. Heldig er hun som får han. Men hvordan han skal bli funnet av henne, er meg en gåte. For min onkel er enten på jobb- eller så sysler han i huset sitt.

Jeg har to onkler i femtiårene som begge er single og aldri har hatt damer, vært for sjenert rett og slett. Men blir stadig baktalt om at de må være homser...

Kan jo være de er lykkelig som singel?

Men de er jo kjekke karer da, så syns de ikke har tatt sjansen før. nå begynner det å bli litt for sent.