Er så lei alle disse bursdagene..

[Gjest kommer kanskje ikke]

I vår familie, som etterhvert har vokst og blitt ganske stor, feires alle bursdager. Dette blir gjerne lagt til lørdag eller søndag slik at flest mulig skal ha mulighet til å komme. Dette er vanlig familieselskaper med kaffe og kaker. Siste året har det vært mye å feire, både bryllup, konfirmasjoner og barnedåp.

Nå er jeg inderlig lei av å gå i selskap, jeg ønsker å styre helger og fridager selv og vurderer å melde meg ut av dette. Går det an?

Selvsagt ikke.

Men å melde avbud en gang går an. Flere ganger gjør man ikke. Eller? Blir nesten irritert. En familie har konfirmasjon med stor ståhei ene søndagen, og lørdagen etter feirer vi pappas 44 årsdag. Lillebror ønsker egen feiring, så den tar vi noen uker senere...og selvsagt kommer alle.

Er jeg sær, eller flere som føler det slik? Burde ikke bursdager og merkedager være noe man ser frem til?

[trollemor;o)]

Vi har det også slik i min familie og jeg setter enormt stor pris på at vi har det. Dette er så utrolig kjekt, både for store og ikke minst for de små. De små, som nå har blitt store har gjentatte ganger snakket om hvor kjekt det er og var å møtes så mye.

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men det er klart at du ikke trenger å gå hver gang. Kanskje du kan sende mann og barn, eller bare barna noen ganger? Det har aldri vært en problemstilling for meg.

[Gjest prust]

Vi har det også slik i min familie og jeg setter enormt stor pris på at vi har det. Dette er så utrolig kjekt, både for store og ikke minst for de små. De små, som nå har blitt store har gjentatte ganger snakket om hvor kjekt det er og var å møtes så mye.

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men det er klart at du ikke trenger å gå hver gang. Kanskje du kan sende mann og barn, eller bare barna noen ganger? Det har aldri vært en problemstilling for meg.

Vi er en liten familie, og alle bursdager blir feiret. Vi er fem, min søster og de er 7, og så er det mine foreldre - det blir 14 til sammen. 2 + 2 har bursdag på samme dag, så da blir det ca 12 selskaper til sammen. Det hender en sjelden gang at flere blir slått sammen, men ikke så ofte.

Som regel er det koselig med disse selskapene, fordi vi ikke treffes så mye utenom. Men innimellom er jeg lei jeg også...

[Gjest stoiker]

Motta min inderligste medfølelse.

Dette hadde jeg ikke orket mer enn to måneder. Jeg har bare sluttet å gå i bursdager. Det tok 2-3 år, så sluttet alle å be meg. Det er deilig.

[Mrs D]

Gå når du har lyst, ellers lar du være. Det er da ikke sært å ville bestemme over egne helger. Bursdager vet dere vel om i lange tider på forhånd, og at de eventuelt blir lagt til nærmeste helg? Så er det bare å si dere har andre planer, dessverre. Dette kan dere gjøre både en og to og tre ganger hvis dere ikke har lyst til å gå.

[Helmi]

SÅ heldig du er som familie i nærheten. Vi har absolutt ingen slektninger i nærheten av oss - og er dermed aldri på bursdagsbesøk eller får besøk på bursdagene.

Men jeg kan altså skjønne at det kan bli for mye av det gode! Det må vel bli slitsomt for alle? Kanskje trengs det én som tør å melde avbud noen ganger, slik at det blir mer aksept for at det ikke alltid må være slik at alle stiller opp?

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke du er sær. I en travel hverdag er det deilig å kunne disponere de fleste helgene selv.

Min "kjepphest" er barnebursdager, som jeg stort sett synes det er en uting å ha i helgene, av samme grunn.

Var jeg deg ville jeg antakelig takket nei til en del av invitasjonene, og kun prioriert de du/dere anser viktigst.

[trollemor;o)]

Vi er en liten familie, og alle bursdager blir feiret. Vi er fem, min søster og de er 7, og så er det mine foreldre - det blir 14 til sammen. 2 + 2 har bursdag på samme dag, så da blir det ca 12 selskaper til sammen. Det hender en sjelden gang at flere blir slått sammen, men ikke så ofte.

Som regel er det koselig med disse selskapene, fordi vi ikke treffes så mye utenom. Men innimellom er jeg lei jeg også...

Vi er mange...veldig mange.

[AAA]

Vi har det også sånn. Koselig det, det blir ikke til at vi treffes alle sammen ellers.

Men så er vi ikke så fryktelig mange heller da.

Hvor mange bursdager er det snakk om hos dere da? Det må kunne gå an å si nei takk av og til uten at noen blir fornærma av den grunn.

[Gjest Fru Nitters datter]

Vi deler oss av og til vi, og tar med barna til egen familie så ektefelle kan gjøre noe annet. Så feirer vi ikke voksenbursdag selv og er stadig overrasket når det kommer en invitasjon på kort varsel til det, selvom vi vet datoen har vi andre planer ofte. Barnebursdagene må vi prioritere, det er nok med dem, og en voksenbursdag i ny og ne når det er lenge siden sist det var noe.

[Axcia]

Jeg synes det blir i meste laget - og det synes flere i familien. Derfor lager vi ett selskap for storfamilien på sommer'n, for de tre ungene i familien vår, i stedet for å ha tre selskaper i løpet av 6 uker.

[tonie]

Det går selvsagt an å melde seg ut, men du må regne med at ikke alle tar det pent.

Jeg meldte meg ut som du sier, for mange år siden. Jeg hadde lyst til å bruke fritida mi på mer enn bare familien, og det hele føltes som en tvangstrøye. Noen ble kjempefornærma, men det var overraskende mange som benyttet anledningen til å gjøre det samme. De følte det på akkurat samme måten:) Det endte med at slekta tok en prat om dette, og det ble bestemt at vi bare skulle invitere hele klanen når det var runde og halvrunde dager. De som ikke følte for å feire seg selv skulle få slippe(hurra!), og folk skulle slutte å invitere seg selv hjem til dem. Mye bedre! Mye, mye bedre:)

Men mora mi var dødsflau over sin datters frekkhet og egoisme, da. Det må sies. Hun, som ringte meg og gråt da hun fylte 60, og var så lei av kakespetakkelet at hun bare ville rømme til utlandet på dagen.