Hvis du måtte gå på sosialkontoret

[Gjest Filia]

For å få penger, hadde du ikke fått selvmordstanker du også?

[Gjest Høstløv]

Nei, jeg tror jeg hadde rettet meg etter NAV's anbefalinger og deltatt i jobbtreningsprogrammet som de legger opp til.

[brilleslangen]

nei... Det finnes mye verre man kan oppleve .. og heller ikke da kvalifiserer det til slike tanker

[Gjest Filia]

nei... Det finnes mye verre man kan oppleve .. og heller ikke da kvalifiserer det til slike tanker

Det mener du, men om jeg ville få flere tusen mindre i måneden utbetalt, og ville ha fått pengeproblemer kvalifiserer det til slike tanker.

[Gjest Filia]

Nei, jeg tror jeg hadde rettet meg etter NAV's anbefalinger og deltatt i jobbtreningsprogrammet som de legger opp til.

Jeg trenger ikke jobbtrening i en vernet bedrift. Det er bortkastet tid.

[Gjest Også en etterlatt]

Nei

[tonie]

Jeg trenger ikke jobbtrening i en vernet bedrift. Det er bortkastet tid.

Hvorfor mener du at du ikke trenger det? Er du i stand til å klare en vanlig jobb, eller er du ikke interessert i å jobbe?

[Bookworm]

Nei, det tror jeg ikke at jeg hadde fått, og jeg synes snart du kan slutte å gnåle om dette her! Kan du ikke komme med noen forslag selv da, og ikke bare forvente at NAV skal ordne opp for deg?

[Bookworm]

Jeg trenger ikke jobbtrening i en vernet bedrift. Det er bortkastet tid.

''Jeg trenger ikke jobbtrening i en vernet bedrift. Det er bortkastet tid.''

Hva trenger du?

[Gjest Mitt nye liv]

Jeg måtte det i 9-12 måneder, jeg var syk og hadde ikke penger. Jeg ville ikke ta livet av meg av den grunn, noen må bare søke hjelp i blant og da er det flott vi har slik en ordning synes jeg. Etterhvert fikk jeg hjelp av Nav + fikk behandling, kom over på midlertidig uføre, gikk på det i 8-9 år, over på AAP, og nå omskolerer jeg meg og gleder meg til ny start i arbeidslivet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, de aller fleste får ikke det.

[brilleslangen]

Det mener du, men om jeg ville få flere tusen mindre i måneden utbetalt, og ville ha fått pengeproblemer kvalifiserer det til slike tanker.

Jeg har faktisk opplevd å få flere tusen mindre i måneden. 40% reduksjon i lønn merkes... Og da samtidig være alene med to barn som trenger både det ene og det andre gjorde ikke akkurat pengeboka tykkere. Men da måtte jeg bare tenke:Hva kan jeg nå gjøre for å få det beste ut av situasjonen? Kom fram til at mange bekker små blir en stor å. og sparte det jeg kunne litt overalt: i forhold til mat så kjøpte billigste alternativ og ikkeno annet enn det vi faktisk trengte... utskeielser var bare å glemme en overgangsperiode, kjøpte ikke klær annet enn det som var absolutt nødvendig. Prøvde å være bevisst på å ikke bruke ønødig mye varmtvann, sånne ting. Slapp å kontakte bank for å endre innbetalingen til lån heldigvis. Greide å få det til å gå rundt selv om jeg følte at jeg snudde på femøringen. Det gikk bra, og etter ei stund ble gresset grønnere. Prøv å se mulighetene istedet for begrensningene..

Men du... Hvis du er så deprimert som jeg får inntrykk av at du kanskje er.. Kan det da ikke være lurt å finne deg noen å snakke med som har som jobb å lytte og støtte, feks en kommunalt ansatt sosionom eller psykiatrisk sykepleier eller noe i den dur, evt kontakte fastlegen og fortelle hvor vanskelig du synes alt er...

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kjenner mennesker som gjennomgår det verste jeg kan se for meg at et menneske kan oppleve, så nei jeg hadde ikke fått selvmordstanker av å gå på sosialkontoret.

En annen ting er at jeg ville følt det veldig ubehagelig, så jeg hadde heller søkt på jobber.

[Gjest segunda]

Det du ber om her er at vi synes synd på deg, og det gjør jeg til en viss grad. Jeg føler likevel en irritasjon over hvor lite empatisk du er og et annet ord for det er egosentrisk, at du hele tiden truer med selvmord uten å tenke over hva det gjør med omgivelsene rundt.

Jeg har aldri trengt å gå til sosialkontoret og hadde ikke likt det, men jeg hadde neppe tenkt på å ta livet av meg. Jeg ville ha søkt jobber overalt. Jeg forstår ikke hvilken grunner du har for ikke å gjøre det.

[Bookworm]

Det du ber om her er at vi synes synd på deg, og det gjør jeg til en viss grad. Jeg føler likevel en irritasjon over hvor lite empatisk du er og et annet ord for det er egosentrisk, at du hele tiden truer med selvmord uten å tenke over hva det gjør med omgivelsene rundt.

Jeg har aldri trengt å gå til sosialkontoret og hadde ikke likt det, men jeg hadde neppe tenkt på å ta livet av meg. Jeg ville ha søkt jobber overalt. Jeg forstår ikke hvilken grunner du har for ikke å gjøre det.

''Jeg forstår ikke hvilken grunner du har for ikke å gjøre det.''

Det er nettopp det, vedkommende nekter konsekvent å svare på spørsmål som omhandler hva vedkommende tror h*n kan gjøre, hvordan ting kan gjøres eller noe som viser noe som helt initiativ... Der er nettopp derfor jeg sliter med å vise dem empatien vedkommende etterlyser.

[Gjest segunda]

''Jeg forstår ikke hvilken grunner du har for ikke å gjøre det.''

Det er nettopp det, vedkommende nekter konsekvent å svare på spørsmål som omhandler hva vedkommende tror h*n kan gjøre, hvordan ting kan gjøres eller noe som viser noe som helt initiativ... Der er nettopp derfor jeg sliter med å vise dem empatien vedkommende etterlyser.

Empati er ikke noe man etterlyser. H*n etterlyser sympati som er noe annet.

Jeg vet ikke hva trådstarter har tenkt å oppnå her.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kjenner mennesker som gjennomgår det verste jeg kan se for meg at et menneske kan oppleve, så nei jeg hadde ikke fått selvmordstanker av å gå på sosialkontoret.

En annen ting er at jeg ville følt det veldig ubehagelig, så jeg hadde heller søkt på jobber.

Men jeg er veldig glad for at vi har det velferdssystemet vi har og jeg synes det forplikter. Både av meg og av andre. Unge mennesker som kan jobbe, bør jobbe.

Nav mener du trenger arbeidstrening. Du klager på at du har et hull på 7 år. Nav vil hjelpe deg med å komme i gang.

[tonie]

Nei. Jeg antar at jeg ville gått rundt og syntes synd på meg selv lenge nok til at jeg følte meg som en patetisk sutrekopp, og så ville jeg heller tatt runden rundt overalt for å finne meg en jobb. Så ville jeg jobbet og sovet og jobbet og sovet til jeg var ovenpå igjen. Jeg ville sikkert jobbet så mye som mulig, slik at det ble minimalt med tid til å gruble og føle.

Du trenge å komme i gang med noe fornuftig, tror jeg. Det virker ikke bra å drive rundt på denne måten.

[mirami]

Jeg måtte det i 9-12 måneder, jeg var syk og hadde ikke penger. Jeg ville ikke ta livet av meg av den grunn, noen må bare søke hjelp i blant og da er det flott vi har slik en ordning synes jeg. Etterhvert fikk jeg hjelp av Nav + fikk behandling, kom over på midlertidig uføre, gikk på det i 8-9 år, over på AAP, og nå omskolerer jeg meg og gleder meg til ny start i arbeidslivet

Så fint å høre! Håper filia kan få litt inspirasjon av deg. Det går an å få det bedre, hvis man jobber hardt for det. Det kommer ikke av seg selv.

Lykke til!

[Gjest pigini]

Om jeg hadde hatt selvmordstanker ville jeg ikke ha brukt dem til å true andre med å få oppnå det jeg ville ihvertfall. Kan du tenke deg å bli utsatt for en sånn person selv som truer med "at gjør du sånn og sånn tar jeg selvmord"?

Du må da skjønne at denne adferden din er usmakelig? Hva du har av andre problemer kan sikkert de fleste ha forståelse for, men ikke når du kommer med slike trusler.

Hva hadde skjedd hvis alle som møtte litt motgang skulle true med og ta livet av seg?