Hvis du måtte gå på sosialkontoret

[Gjest ambrose]

Nei, men det er veldig ubehagelig!

[mirami]

Jeg trenger ikke jobbtrening i en vernet bedrift. Det er bortkastet tid.

Kan du da ikke snakke med nav, si at du føler det er bortkastet tid og heller vil ha en annen jobb?

Men hvis du hver gang du har en dårlig dag på jobb sier du vil ta selvmord, så er det kanskje ikke så rart nav tror du trenger arbeidstrening før du får en annen jobb?

Egentlig er det her ikke en umulig situasjon: Du vil verken gå på jobb eller på sosialkontoret. Da kan du jo søke en annen jobb! Ta litt initiativ, du klarer det! Men du får det ikke bedre av å være sykmeldt dersom du egentlig ikke er syk.

[Gjest Nickløsheletida]

Du viser en enorm viljestyrke. Det skal du ha.

[Gjest Atman]

Nei! Har måttet det tidligere, fikk ikke selvmordstanker av det.

[Mandolaika]

Nei, jeg har opplevd mye rart, men har aldri noen gang hatt selvmordstanker. Jeg vil alltid ha noe å leve for.

[Gjest nei, heller motsatt]

Nei hvorfor det, jeg tror heller sosialkontoret hjelper mot slikt.

For tenk om du ikke hadde rett på noe som helst av stønader og ikke fikk jobb noe sted,

du hadde ikke noe sted å bo og ingen som kunne hjelpe deg?

Takket være sossen så er man sikret et sted å bo, litt penger til mat og lignende,

og hjelp til å komme seg ut i jobb og på andre tiltak.

Sossen er de som faller utenfor NAV sitt system.

Jeg var en kort periode innom sossen, heldigvis bare et par tre mnd, så tok det som en sommerferie pga det var da, fikk ikke jobb etter utdannelsen og trengt epenger. Hadde jo ikke opptjent noen rettigheter. Fikk sosialstønad hvor jeg fikk hjelp til å dekke husleie og andre utgifter (strøm f.eks.) pluss penger til mat, ikke noe luksus, men nok til at jeg fik i meg litt mat hver dag. Ble mye nudler og grandiosa men men...

Men de hadde tiltak for unge som var uten noe tilbud, og jeg fikk tilbud om å jobbe 10 mnd på tiltak, arbeidsopplæringskurs eller hva de kalte det, så jeg jobbet i barnehage, fikk erfaring og selvtillit til å søke videre på jobb eller utdannelse. Fikk bittelitt mer å leve for pga jeg var på tiltak. Da jeg var ferdig på tiltaket tok jeg fatt på utdannelse, fikk studielån og levde på det, likte jo ikke ha lån, men visste jo at jeg kom til å tjene mer etter at jeg var ferdig utdannet slik at jeg kunne betale tilbake. Fikk fast jobb etter endt utdanning og tjener nå myyyye mer enn jeg gjorde den gangen.

Når jeg ser tilbake nå skjønner jeg ikke at jeg klarte å leve for så lite,

men på et vis så gikk det :-)

Det er ingen skam å gå på sossen, de er der for å hjelpe.

[Gjest Mitt nye liv]

Så fint å høre! Håper filia kan få litt inspirasjon av deg. Det går an å få det bedre, hvis man jobber hardt for det. Det kommer ikke av seg selv.

Lykke til!

Takk )

[Mandolaika]

Prøv å sette ting litt i perspektiv. Her har vi et sosialkontor vi kan gå til når vi ikke har andre løsninger, fordi vi faktisk har en jobb, men vil ikke ha den....

[Gjest aldri igjen]

Ja. Har vært på sosialkontoret. Og vet at neste gang selger jeg meg før jeg går igjen. Det er mer verdighet i det enn i den behandlingen man får der.

[mariaflyfly]

Jeg trenger ikke jobbtrening i en vernet bedrift. Det er bortkastet tid.

Hvis du mener det er bortkasta tid, hvorfor skaffer du deg ikke en jobb på egenhånd, da?

[Lillemus]

Jeg var på sosialkontoret en gang for mange år siden, har aldri hatt selvmordstanker.

[Dorthe]

Kanskje hvis jeg fikk avslag... Det har jeg faktisk fått, men jeg lever enda.

[Dorthe]

Det mener du, men om jeg ville få flere tusen mindre i måneden utbetalt, og ville ha fått pengeproblemer kvalifiserer det til slike tanker.

Hvis du får mindre i måneden av å gå på sosialkontoret så skjønner jeg ikke hva du klager på. De fleste får faktisk mer å rutte med hvis de får hjelp der.

[nick]

Niks. Av og til dukker det opp ting som man bare MÅ gjøre, og da er det bare surt den/de første gangene, deretter går det greit. Det er sånt man lærer når man har mageproblemer. Man går fra å sky offentlige toaletter, til å være kjempeglad for at de finnes.

Jeg har vært på en del toaletter rundt om i verden som nesten ikke kan beskrives.

Sosialkontoret er bare en annen nødløsning. I likehet med offentlige toaletter så er den norske varianten stort sett bedre en de utenlandske.

[petter smart]

Gikk der en gang etter at jeg var ferdig utdannet og ikke fikk jobb. Fikk mer lyst til å ta livet av dem enn meg selv etter den behandlingen jeg fikk der.

[Gjest prust]

Nei, hvorfor i all verden skulle jeg få lyst til å ta liv av meg?

Dersom jeg hadde måttet gå på sosialkontoret for å få penger, så regner jeg med at jeg da ville være i en veldig spesiell situasjon, der alt annet er prøvd. I Norge er vi heldige som er et system som tar hånd om de som faller helt utenfor alt av arbeidsliv og sykepenger - og da er jo sosialkontoret der nettopp for å hjelpe deg gjennom en helt spesielt vanskelig tid.

[Gjest gdgs]

Jeg har vært i den situasjonen og NEI jeg fikk ikke selvmordstanker. Jeg hadde derimot verre før jeg tok kontakt og fikk søkt om penger, for jeg var arbeidsledig og hadde ikke rett på feks dagpenger. Det er tungt å være helt blakk og en kan miste motet av å ikke få seg jobb..

Å ha en trygg økonomi og en jobb eller noe meningsfullt å gjøre har mye å si for psyken.