En plass til meg på bygda?

[Gjest sanc]

Min mor var lærer, og statistikken talte da for at jeg også skulle ta en høyere utdannelse etter videregående. Jeg var først orientert mot det praktiske og nyttige- hadde tenkt å bli lærer og ta noen praktiske fag på høyskolen- men jeg skiftet over på det mer teoretiske og akademiske på universitetet. På humanistisk fakultet.

Min familie, og også mine gamle venner, hadde nok forventet at jeg tok en lærerutdanning, det var vanlig, og sjansen for at jeg ville kommet tilbake til bygda var da større.

Jeg er nå i ferd med å fullføre mastergraden min, og er som de fleste andre humanister preget av fremtidsangst- kanskje jeg burde valgt noe helt annet, noe som gir bedre penger, noe som gir meg en «tittel». Da blir man lei spørsmålet: «Hva blir du da?»

Jeg blir cand. Mag i ......sier jeg da, og folk ser på meg med uforståelige øyne.

Min familie hadde nok forventet jeg skulle ha blitt ferdig med utdannelsen for et par år siden og flyttet tilbake på bygda nå, det rare er at jeg først ser disse holdningene nå, når jeg snart er ferdig med utdannelsen. Ingen har noensinne sagt til meg hva jeg bør utdanne meg til, eller uttrykt noen spesielle forventninger hva gjelder utdannelsen min før.

Jeg kunne kanskje ha fått en jobb hjemme på bygda, i alle fall blitt lærervikar i første omgang, og kanskje bygget på med praktisk- pedagogikk etterhvert. Det er greit å ha muligheten, men vil jeg tilbake til skolen jeg synes var så dårlig og uinspirerende? Hvor jeg ble mobbet, og hvor jeg så familie ble mobbet fordi de var litt annerledes? Vil jeg tilbake til dette med å høre ting om seg selv som ikke stemmer bare fordi noen har tatt litt hardt i, og plutselig er man gravid? Eller generasjonskonfliktene vi unge ikke aner hvordan begynte, men åpenbart liker ikke foreldrene mine dem, og derfor liker ikke barna deres meg. Vil jeg tilbake til å måtte holde meg selv tilbake, være så vanlig som mulig for å unngå å bli pratet om? Vil jeg tilbake til bygdefestene hvor guttene sitter i bilen og digger til rasistiske sanger? Hvor de samme mennene som prøvde seg på meg, nå prøver seg på de som nå er blitt 18?

Jeg følte meg aldri hjemme i det miljøet, jeg fant aldri min plass. Hvorfor skulle jeg nå finne den?

[Gjest Elextra]

''Jeg følte meg aldri hjemme i det miljøet, jeg fant aldri min plass. Hvorfor skulle jeg nå finne den?

''

Ja, hvorfor skulle du det?

Du bør lytte litt mer til egen stemme og egne ønsker enn til foreldre og andres forventninger til deg.

[Gjest Gjøkeniburet]

Du kan finne din plass nå, og bidra til at stedet blir et bedre sted å være enn da du vokste opp der.

Samfunnet forandrer seg, og det er ikke bare i byene.

[Gjest ikke så komplisert]

Tror det er bare du selv som føler at du skal tilbake som lærer, ikke alle de andre som du beskriver.

Man tror alltid at alle andre bryr seg så mye, men det gjør de ikke. Folk godtar ting i det øyeblikket det blir fortalt.

Så om du fortalte at du skulle til Afrika og jobbe der i noen år, så hadde de gispet og godtatt det med det samme )

Men det er faktisk ganske typisk når man er så ung som du er, å tro at det er så masse forventninger. Folk er ikke mer komplisert enn som så..

[Gjest zipper]

Hvis du virkelig vil ha en plass i bygda, så kan du sikkert få det til. Men da krever det nok litt gi-og-ta-mentalitet. Sånn er det i de fleste sammenhenger man ønsker å finne sin plass. Og når du evt skal tilbake til et kjent sted du har vonde minner fra, så vet du at det vil kreve ekstra mye av deg for å finne din plass. Kanskje først og fremst i forhold til deg selv og din frykt og holdninger, men likevel.

Uansett: Hvor du nå enn havner, så er det på bakgrunn av et valg du tar. Et valg som innebærer fordeler og ulemper. Og så er det opp til deg selv å gjøre det beste ut av det. Lykke til!

Ps: Du blir ikke cand.mag etter mastergrad...

[Gjest cvsxdfvg]

Det er relativt vanlig å ta høyere utdanning nå, selv vi på bygda gjør det. Så du trenger ikke være redd for å ikke passe inn på grunn av det.

Jeg starter med mastergraden min til høsten og bor "på bygda" og har venner både med fagbrev, ufaglærte, høgskoleutdannede og universitetsutdannede med fine titler.

Til syvende og sist så er folk folk i mine øyne. Selv på bygda.

Men siden du har så store motforestillinger og virker styrt av andre så bør du gå noen runder før du tar endelige valg rundt dette. Det er ditt liv.