Invitert i bryllup

[Gjest pengelens bryllupsgjet]

Hva gjør man egentlig når man er invitert i et bryllup man ikke kan si nei til (bror), når man VIRKELIG ikke har penger verken til opplegget (reise og hotellovernatting), kjole (streng dresskode, og jeg har ikke noe som kan brukes. Er en størrelse som gjør at det heller ikke er mulig å låne) eller gave?

Må vi ta opp lån for å reise, eller kan man si nei til søsken? Gave må vi naturligvis gi dem, på en eller annen måte.

Vi har rett og slett ikke penger til dette. Eneste mulighet er å ta barna ut av fritidsaktivitetene i høst, og bruke de pengene på bryuulpet, men det vil jo være helt fryktelig.

Vi har havnet i en svært vanskelig økonomisk situasjon de siste årene, pga ting utenfor vår kontroll. Familiene våre vet at vi ikke har mye penger, men de er ikke i nærheten av å vite hvor ille det virkelig er. Og vi øsnker ikke å fortelle dem det heller.

Jeg tenker frem og tilbake, men dette går snart på helsa løs.

[PieLill]

Om det står mellom å (bort)forklare hvorfor dere ikke kommer eller låne/bli spandert på av noen i familien, tror jeg jeg ville valgt det siste.

Jeg hadde blitt både frustrert og skuffet om et av mine søsken ikke kunne komme i bryllupet mitt og jeg fant ut i ettertid at det var penger som var problemet. Ville ønsket å ha en mulighet til å bidra til og løse et slikt problem.

mvh

[Bookworm]

Huff, den var lei... men det er din bror og jeg synes han fortjener at du er ærlig. Hvis du kommer med "dårlige", ikke sanne unnskyldninger risikerer du at han blir veldig såret. Jeg skjønner at det ikke er ønskelig at familien skal vite hvor ille det faktisk er, men er ikke det kanskje bedre - da er det mulighet for å få hjelp og støtte i den tunge situasjonen... Og hvis noen vil hjelpe dere mtp brylluper, er vel det bare fint ?

[Lillemus]

Jeg synes du skal fortelle din bror hvordan det ligger an - jeg hadde blitt kjempelei meg dersom en av mine søstre ikke hadde kommet i bryllupet mitt og først lenge etter hadde latt meg vite at det skyltes økonomien.

Jeg hadde helt klart foretrukket at dere kom uten gave fremfor at dere sendte en gave og ikke kom!

Det må da gå an å finne en billigere overnatting enn hotellrom? Hos venner eller kjente? En billig campinghytte? Når det gjelder kjole - har du ikke noe som kan stæsjes opp for en rimelig penge?

[Gjest Elextra]

Jeg synes man bør gå i sin brors bryllup.

Jeg ville ringt og forklart hvordan det ligger an, så kanskje du kan få hjelp til å finne en rimelig løsning. Ville lagt minimal vekt på gave og antrekk - det viktigste er vel at du kommer.

[Gjest Høstløv]

Jeg skjønner godt at det kan bli vanskelig å måtte reise langt og betale dyrt for å delta i et bryllup. Jeg har selv avstått fra å delta i min søsters bryllup fordi det faktisk ble for dyrt å betale over 10.000 kroner i reiseomkostninger, for å delta i en dags feiring.

Min søster giftet seg for andre gang, men hadde stor fest.

[Gjest prust]

En bør gå i sin brors bryllup. Helt klart.

Du har helt sikkert en kjole du kan bruke, selv om den ikke oppfyller kravene i dresskoden. Mye bedre at du kommer i en kjole du har fra før enn at du ikke kommer.

Overnatting trenger ikke være hotell. Det billigste er selvsagt dersom dere kunne ha overnattet hos noen bekjente. Er det ingen i slekta (til bruden eller sin egen) som dere kunne sovet hos? Eller det finnes nesten alltid alternative overnattingsmuligheter - f.ek.s campinghytte eller "rom til leie".

Når det gjelder reise, så spørs det jo hvor bryllupet skal være ift hvor dere bor - bil, tog og buss er jo som regel billigere enn fly.

Jeg synes du skal snakke med din bror eller dine foreldre og si litt mer om den økonomiske situasjonen dere er i (uten nødvendigvis å ågå i detaljer) - og forklare at dere kun kan komme dersom dere kan bruke tøy dere har fra før og at dere må ha billig overnatting.

Gaven trenger vel heller ikke være så dyr. Det viktigste er at dere kommer!

[Gjest Tatjana]

Du svelger stoltheten og forteller broren din ærlig hva som er problemet. Forteller ham at hvis dere må kjøpe nye klær, så vil det velte hele budsjettet. Spør om det er greit at du går i xxx kjole og forklarer at dere må få tak i rimelig overnatting.

Jeg skjønner at du ikke vil at familien skal få vite om problemene, men dette er et så spesielt tilfelle at du må være ærlig. Hvis du kommer opp med en kjempe-unnskyldning vil du før eller senere bli avslørt.

[Gjest hvis man virkelig vil]

Selvfølgelig skal dere reise! Som de andre sier her, det er bedre at dere kommer uten gave enn ikke å komme.

Og klærne er da ikke så nøye. Om man virkelig vil så får man det til.

Når er bryllupet da? Om det er på sensommeren så kan man jo bo i telt om man ikke kan ligge hos slektingene.

[Gjest pengelens bryllupsgjest]

Selvfølgelig skal dere reise! Som de andre sier her, det er bedre at dere kommer uten gave enn ikke å komme.

Og klærne er da ikke så nøye. Om man virkelig vil så får man det til.

Når er bryllupet da? Om det er på sensommeren så kan man jo bo i telt om man ikke kan ligge hos slektingene.

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

[Bookworm]

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

Hvis det er helt utelukket for deg å være ærlig med familien din, så la det være. Men da må du også regne med at du vil få endel sårede, skuffede og sinte familiemedlemmer. Og jeg må da si at jeg forstår dem...

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

Hvis det er bryllup i utlandet, f.eks. på en eksklusiv øy, synes jeg man må ha lov til å takke nei.

Når det gjelder kjole kan jo de fås ned til et par hundrelapper, hva med f.eks. disse:

http://www.hm.com/no/product/93570?article=93570-A

http://www.hm.com/no/product/92165?article=92165-A

http://www.hm.com/no/product/75863?article=75863-A

[Gjest mener jeg]

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

Jeg skjønner at det ikke er kjekt å fremstå som fattig, men er det ikke likevel verre å fremstå som et søsken som ikke prioriterer bryllup til noen som er så nær? Det ville jeg syntes. Det er forøvrig ingen skam å ha det trangt økonomisk.

[Gjest hvis man virkelig vil]

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

Da er det bare en ting å gjøre, og det er å melde avbud.

[tonie]

Jeg synes det er best om dere sier som det er. Jeg tror de vil ha mye større forståelse for at dere takker nei da enn om dere finner på en annen unnskyldning.

Det er snakk om en bror, og da skal det virkelig tungtveiende grunner til for å utebli.

[Gjest prust]

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

''Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. ''

Dersom bryllupet er av slaget "på savannen i Sør-Afrika" eller " i Amazonas jungel" eller på en Stillehavsøy - så må det jo være akseptabelt å melde avbud.

Jeg hadde nok likevel sagt at hovedårsaken til at vi ikke kan komme, er på grunn av kostnadene med reise og opphold.

Dersom brudeparet legger bryllupet til en slik plass, må de også forvente at mange ikke har mulighet til å reise dit.

[EnolaGay]

Jeg skjønner at det er lett å si - og ikke minst å tro - at man får til hvis man virkelig vil.

Sånn er det ikke, Bryllupet skal finne sted på et sted som utelukker alle billige overnattiingsmuligheter, og billige reisekostnader. Jeg vil ikke gå i detalj.

Og økonomien vår er sånn at vi jhevnlig har fått matpose på fattighuset.

Dette er ikke en situasjon hvor man tilfeldigvis har "litt dårlig råd" en periode. Det er en situasjon hvor jeg, dersom jeg reiser i bryllupet, må kutte andre ting for familien, av et budsjett som allerede er kuttet fullstendig til beinet. Da er det barnas fritidsaktiviteter som må vike, og det kan jeg bare ikke gjøre.

Når det gjelder kjole, så har jeg ikke noe som er i nærheten av å passe inn. Ikke minst fordi det uttrykkelig står lang kjole på invitasjonen, og jeg har ikke noe sånt.

Det er hardt nok å være fattig, om det ikke skal synliggjøres for alle også.

Skjønner deg godt jeg. Når folka her inne bare ikke kan godta at grensene deres mht penger er slik som det er. Så vil bare ikke familien akseptere et avbud på slikt grunnlag.

De KAN bare ikke sette seg inn i hvordan det er å leve sånn over tid.

Og så tilbyr de seg ditten og datten. Og man føler seg enda mindre. Og i tillegg som et krek fordi man ikke MAKTER å sitte og ta imot.

Det må oppleves. Så ja, jeg skjønner deg godt. Meld avbud og finn på noe i verste fall. Det er ikke en dødssynd. ;0)

[morsan]

Jeg er enig med dem som mener at det er bedre at broren dinskjønner at et eventuelt avbud skyldes økonomi og ikke at du/dere prioriterer han bort.

Da jeg giftet meg bodde den ene søsteren min i en annen verdensdel. Hun kom til Norge selv om det bare var for en langhelg, men mannen hennes kom ikke. De hadde på langt nærså dårlig økonomi dom dere har, men jeg hadde full forståelse for at de prioriterte å bare koste på en flybillett.

[Gjest synesjegda]

Jeg hører til dem som mener at man får til hvis man vil. Jeg synes det skal veldig tungtveiende grunner for å utebli i sin brors bryllupp. Men som en sa, har de lagt feiringen slik at du må betale flere tusen i flyreise skjønner jeg jo at det ikke går.

Men, kjole, skjørt kan man da få kjøpt billig på en bruktbutikk. Jeg har funnet flotte klær, dress til mann og barn, og kjole til meg selv, eller (skjørt med strikk hvis man er stor.) På posesalg hos fretex for 50 kr posen.

Telt kan også lånes, kjøpes brukt. Har selv vært med på nesten det samme, men den gangen var det en god venn sitt brylupp.

Kjøpte en primus, dro med oss boksemat, kjøpte ikke et eneste måltid på veien.

Vi kjøpte en fin gave til så mye vi klarte. Alt ble veldig bra, og jeg er veldig glad i dag, (10 år etter) at jeg var tilstede på feiringen.

Bror er bror, han gifter seg kanskje bare en gang.

[Gjest hvit løgn.]

Ta en liten hvit en om at det ikke passer,

så sender dere heller en bryllupsgave.