Gjør jeg noe galt?

[Gjest PåSlep]

Jeg har i de siste 2-3 årene opplevd mange tilfeller der ukjente menn jeg har snakket med èn gang, har tatt kontakt i ettertid for å vise sin interesse for meg. Det kan være kunder i en butikk jeg jobber i, menn jeg har gjort en hadel av via finn eller bekjente av venner av meg. Jeg opplevde også en gang at en jeg skulle leie en hybel av, valgte å ikke flytte ut like vel fordi han hadde håpet at han da kunne bli bedre kjent med meg.

Jeg sitter jo her å lurer på meg selv. Gir jeg ut signaler om at jeg er intersert?

Kan jo nevne at jeg er en service-innstilt person,og selfølgelig er man hyggelige med kundene! Kan man bli for hyggelig?

Jeg syns det er litt ubehagelig. Og man må skuffe så mange.

Bør jeg endre min "adferd"?

Noen andre som opplever dette?

[Gjest åiiada]

Ja, man kan bli "for hyggelig".

Jeg ser at flere av mine venninner har samme problemet som deg. Sett fra mitt synspunkt er et par av de utrooolig flørtete og oppmerksomhetssøkende, og jeg blir litt oppgitt når de hevder at all denne oppmerksomheten er uønsket, men men.

Det går an å være hyggelig på en profesjonell måte også. De jeg kjenner som er det, sliter ikke med sånne ting.

[PieLill]

Det er ikke helt utenkelig at dette også har med din adferd å gjøre.

Men jeg lurer litt på hvordan kunder og venners venner får tak i telefonnummeret ditt.

mvh

[Gjest PåSlep]

Det er ikke helt utenkelig at dette også har med din adferd å gjøre.

Men jeg lurer litt på hvordan kunder og venners venner får tak i telefonnummeret ditt.

mvh

''

Men jeg lurer litt på hvordan kunder og venners venner får tak i telefonnummeret ditt.''

Kunder har søkt på tlfnr til arbeidsplassen min og ringt dit. Ved to anledninger har det skjedd at de har spurt sjefen min om mitt telefonnummer. Der den ene sjefen min faktisk(!) gav han nummeret mitt! Mens den andre var mer seriøs og sa plent nei. (to ulike butikker)

Ett tilfelle kjente kunden min kolega som gav nummeret mitt.

Bekjente av venner har søkt meg opp via facebook.

[Gjest PåSlep]

Ja, man kan bli "for hyggelig".

Jeg ser at flere av mine venninner har samme problemet som deg. Sett fra mitt synspunkt er et par av de utrooolig flørtete og oppmerksomhetssøkende, og jeg blir litt oppgitt når de hevder at all denne oppmerksomheten er uønsket, men men.

Det går an å være hyggelig på en profesjonell måte også. De jeg kjenner som er det, sliter ikke med sånne ting.

Det kan hende du har rett her.. Når jeg teker etter, så er jeg veldig oppatt at folk skal like meg (som _person_). Jeg blir velig smigret når folk(menn som kvinner) kommenterer at jeg alltid smiler og er så hyggelig. Og blir motsatt ganske "stressa" hvis jeg får inntrykk at noen ikke liker meg.

Kan det ha noe med barndommen å gjøre? Jeg var alltid den jenta som ble valgt sist i lek på skolen og i gymtimen. Jeg var ikke den kule og ble ofte fryst ut av de andre jentene.

[Gjest åiiada]

Det kan hende du har rett her.. Når jeg teker etter, så er jeg veldig oppatt at folk skal like meg (som _person_). Jeg blir velig smigret når folk(menn som kvinner) kommenterer at jeg alltid smiler og er så hyggelig. Og blir motsatt ganske "stressa" hvis jeg får inntrykk at noen ikke liker meg.

Kan det ha noe med barndommen å gjøre? Jeg var alltid den jenta som ble valgt sist i lek på skolen og i gymtimen. Jeg var ikke den kule og ble ofte fryst ut av de andre jentene.

Det kan sikkert ha noe med barndommen å gjøre, men er det viktig?

_Vil_ du bli kvitt oppmerksomheten, så blir du det.

Du må være den du vil være, men jeg tror de som har det best med seg selv er sånn at de bestemmer seg for at det ikke er så nøye om hele verden liker en, og føler seg trygge selv om de ikke har andres oppmerksomhet rettet mot seg absolutt hele tiden. Dit kan man komme om man bare jobber med seg selv litt, det trenger ikke være så vanskelig.

Bonusen er at man gjerne blir bedre likt av andre kvinner også