Legene jukser med diagnoser

[Persille1365381127]

Hva mener de med psykiatrisk diagnose? Hvis jeg opplever å bli ranet mens jeg står i kassa på Bunnpris, hvilken diagnose vil jeg få hvis jeg får senvirkninger?

en sorg er vel en psykisk belastning, og da sier det vel seg selv at personen vil få en diagnose? Eller har jeg ikke skjønt det?

Du har delvis skjønt det.

Det er mange som får psykiske virkninger som kvalifiserer til diagnoser av hendelser som skjer.

Men dette handler om de som ikke kvalifiserer til en diagnose, de som ikke er syke nok til det - men som likevel ikke er skikket til å gå på jobb av en eller annen grunn. Kanskje søvnvansker, kanskje manglende konsentrasjon, det kan være hundre grunner. Men det i seg selv kvalifiserer ikke til en diagnose, og videre dermed heller ikke til sykemelding.

[Persille1365381127]

Jeg mener at det er noe galt med regelverket når ikke sorg skal kunne gi sykemelding uten at legene jukser og omgår reglene.

Mange mennesker har korte eller lengre perioder som er voldsomt tunge i løpet livet - det kan være i forbindelse med samlivsbrudd eller dødsfall - eller alvorlig sykdom/ulykke. I disse periodene vil det være ufattelig tungt å gå på jobb - men en kan ikke nødvedigvis si at en er deprimert.

I sånne tilfeller synes jeg legen skal kunne skrive ut sykemelding. Når det er sagt, så tror jeg de aller fleste mennesker bør komme seg tilbake til hverdagen når den kraftigeste sorgen er gjennomgått - slik at jobben og hverdagen kan være med på å få livet til å gå videre, og en kan begynne å tenke fremover.

Dersom jeg hadde mistet barnet mitt, hadde jeg sikkert trengt en "time-out" fra jobb og krav - og den kunne sikkert være på både 2 og 3 og 8 uker - men så ville det nok være riktig å begynne på så normal hverdag som mulig. Men selv om jeg sørget, ville jeg ikke nødvendigvis være deprimert-

Tror det er riktig at det blir satt fokus på dette - at det er et sort hull for SORG - slik at det på sikt ikke blir nødvendig å jukse for legene.

Enig.

[Persille1365381127]

''Når det er sagt, så tror jeg de aller fleste mennesker bør komme seg tilbake til hverdagen når den kraftigeste sorgen er gjennomgått - slik at jobben og hverdagen kan være med på å få livet til å gå videre, og en kan begynne å tenke fremover.''

Det du tror jeg du har helt rett i. Men jeg har forståelse for at mange likevel ikke får til å komme seg tilbake til hverdagen og trenger lang tid. Det er noe med å dyrke sorgen også, og det er ikke bra. Noen "velger" likevel å gjøre det. Vi mennesker er så forskjellige.

Dere har rett begge to, men samtidig er kanskje ikke sykemelding rette middelet?

Kanskje finnes det en form for permisjon med velferdslønn som følger som betingelse av behandling, sorggrupper eller noe sånt?

Jeg tenker at det må finnes en annen måte å håndtere dette på, for legestanden og NAV - enn å lage et regelverk som "glemmer" en hel gruppe mennesker, og som ikke ivaretar primære behov i en sånn periode.

[Persille1365381127]

Det som ikke er greit, er at vi har et regelverk som ikke ivaretar mennesker når de har sine kanskje verste øyeblikk i livet. Så ja, i mangel på noe annet, så syns jeg det er greit at legene gjør det slik for å omgå et regelverk som helt klart skulle vært annerledes.

Men det er her jeg trekkes litt i mellom ja og nei da.

Prinsipielt ja, noen må jo hjelpe de som trenger det.

Men: nå er det en gang sånn at det er i strid med regelverket, og for en liten arbeidsgiver kan 16 sykedager ta helt knekken på bedriften om det gjelder flere enn én ansatt. Og all den tid man ikke er _syk_ så kan man i prinsipp utføre jobben sin. Og da blir det feil.

Samtidig blir det et definisjonsspørsmål; hva er syk?

Uansett mener jeg at det må en regelendring til, som gjør at man ikke må få en psykiatrisk diagnose - eller at legene må finne på ting for å ivareta de som har det vanskelig i en periode. Og den diskusjonen må man ta om ikke så lenge, for dette gjelder så mange...

[Gjest Nickløsheletida]

''Ja, hvorfor skulle ikke jeg få sykemelding hvis jeg er "psykisk syk" en periode av mitt liv.''

Det skal du selvfølgelig få.

Men dette handler om de som ikke har diagnoser. Det feiler dem ingenting. Så legene finner på diagnoser for å gi dem sykemeldinger så de ikke må gå på jobb.

Og i neste rekke: samtlige arbeidsgivere ville gitt ansatte som trenger det en uke fri nå, dersom det er praktisk gjennomførbart. Og det er det for de fleste. Forskjellen er at de med sykemelding beholder lønnen sin.

Debatten jeg er ute etter handler i prinsipp om alternativer til sykemelding og sykepenger. Andre ordninger.

Og jeg synes faktisk ikke det er greit at leger finner på en diagnose for å sykemelde en som ikke er syk.

''Men dette handler om de som ikke har diagnoser. Det feiler dem ingenting''

Depresjon er vel en diagnose? Jeg synes det er urettferdig at en som er deprimert som følge av sin bipolare diagnose, schizofreni eller som er deprimert sånn helt uten årsak skal ha noe mer rett til sykemeldig enn en som er i sorg fordi de har mistet noen.

Man kan vel like gjerne kalle sorg en depresjon. Det er jo det det er.

[XbellaX]

''Men dette handler om de som ikke har diagnoser. Det feiler dem ingenting''

Depresjon er vel en diagnose? Jeg synes det er urettferdig at en som er deprimert som følge av sin bipolare diagnose, schizofreni eller som er deprimert sånn helt uten årsak skal ha noe mer rett til sykemeldig enn en som er i sorg fordi de har mistet noen.

Man kan vel like gjerne kalle sorg en depresjon. Det er jo det det er.

"Man kan vel like gjerne kalle sorg en depresjon. Det er jo det det er"

Nei. Sorg og depresjon er ikke det samme. Depresjon er en sykdom. Sorg er en reaksjon.

[Gjest Nickløsheletida]

"Man kan vel like gjerne kalle sorg en depresjon. Det er jo det det er"

Nei. Sorg og depresjon er ikke det samme. Depresjon er en sykdom. Sorg er en reaksjon.

Ok, men er det ikke samme symtomer? Det må vel være symtomene som betyr noe i denne sammenheng. Ikke hva som gjør en deprimert. Det kan være mange årsaker til at folk blir deprimert. Sorg er en av dem. Jeg skjønner at en kan bli deprimert sånn helt uten videre, uten at det finnes en bestemt årsak, men det bør ikke kvalifisere noe mer til sykemelding, bare fordi en ikke kjenner årsaken.

[XbellaX]

"Man kan vel like gjerne kalle sorg en depresjon. Det er jo det det er"

Nei. Sorg og depresjon er ikke det samme. Depresjon er en sykdom. Sorg er en reaksjon.

Jeg skriver forerdelig knotete. Tid for ferie snart skjønner jeg.

Depresjon kan selvsagt også være en reaksjon. Men sorg er altså ingen sykdom.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg skriver forerdelig knotete. Tid for ferie snart skjønner jeg.

Depresjon kan selvsagt også være en reaksjon. Men sorg er altså ingen sykdom.

Jeg skjønte det, men hva så?

Hvis en føler en seg deprimert fordi en har miste et barn f.eks så bør man være like kvalifisert som en med diagnose.

[XbellaX]

Ok, men er det ikke samme symtomer? Det må vel være symtomene som betyr noe i denne sammenheng. Ikke hva som gjør en deprimert. Det kan være mange årsaker til at folk blir deprimert. Sorg er en av dem. Jeg skjønner at en kan bli deprimert sånn helt uten videre, uten at det finnes en bestemt årsak, men det bør ikke kvalifisere noe mer til sykemelding, bare fordi en ikke kjenner årsaken.

Sorg er ikke depresjon. Sorg hører livet til, depresjon er som nevnt en sykdom. Sorg inneholder elementer av depresjon men kan absolutt ikke sidestilles med sykdom. Man kan bli sittende fast i sorgen og da blir det helt klart en depresjon.

[XbellaX]

Jeg skjønte det, men hva så?

Hvis en føler en seg deprimert fordi en har miste et barn f.eks så bør man være like kvalifisert som en med diagnose.

Jeg støtter prust 100% i det som er skrevet, det skal være rom for leger til å ivareta de menneskene som trenger tid på å komme seg uten å bryte regler og gjøre krumspring. Sorg gir helt klart like mye rett til å bli sykemeldt som noe annet.

[Gjest Nickløsheletida]

Sorg er ikke depresjon. Sorg hører livet til, depresjon er som nevnt en sykdom. Sorg inneholder elementer av depresjon men kan absolutt ikke sidestilles med sykdom. Man kan bli sittende fast i sorgen og da blir det helt klart en depresjon.

Du trenger ikke gjenta. Jeg forsto deg:-)

Poenget er at den som er i sorg, føler seg deprimert på lik linje med enn annen som har en diagnose kan gjøre. Skjønner du hva jeg vil frem til?

En person som har jobbet og holdt liv i alle uføretrygdede skal vel ha like rett til sykepenger fordi om vedkommene tilfeldigvis mangler en diagnose?

Det må vel være symtomene som teller her.

[frosken]

''Alle reagerer forskjellig på sorg, men nå sikter jeg åpenbart til de som ikke mestrer hverdagen i en sorgprosess.

''

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de som ikke mestrer hverdagen ikke kan sies å være syke - akkurat som de som får vondt i nakken og derfor ikke klarer å utføre jobben sin. Det er ikke noe mer "objektiv sykdom" ved mange av tilfellene med muskel- og skjelettplager eller lettere depresjoner, enn det er ved manglende fungering som følge av sorg. Jeg tror allikevel det hadde vært greit med et regelverk som sa at dødsfall i nær familie kunne gi rett til f.eks. 10 dagers fri fra jobb, slik at man ikke trengte å blande legene inn i vurderingen rett etter et dødsfall.

Jeg er forøvrig kritisk til mye av den praksisen som er rundt sykemeldinger i forbindelse med "sosiale forhold". Det sykemeldes som følge av problemer på jobben, og det sykemeldes som følge av familiære belastninger.

En helt annen ting som jeg reagerte på i dagens presseoppslag, var utsagnet om at arbeidsgiverne var blitt bedt om å være ekstra rause med permisjoner i forhold til etterlatte etter massakren på Utøya. Hva er logikken i det? Slik jeg ser det, så er det akkurat like tragisk å miste en 17-åring i bilulykke; på individnivå er sorgen like heftig enten du mister noen i massedrap eller på annen måte. Må det slike tragedier til før folk skjønner hvilken belastning det er å miste en av sine nærmeste?

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg støtter prust 100% i det som er skrevet, det skal være rom for leger til å ivareta de menneskene som trenger tid på å komme seg uten å bryte regler og gjøre krumspring. Sorg gir helt klart like mye rett til å bli sykemeldt som noe annet.

Men prust sier det samme som meg.

[XbellaX]

Men prust sier det samme som meg.

Men snille deg har jeg sagt at jeg er uenig med deg da? Jeg ville bare korrigere dette med depresjon og sykdom.

[Gjest Nickløsheletida]

Men snille deg har jeg sagt at jeg er uenig med deg da? Jeg ville bare korrigere dette med depresjon og sykdom.

Ok :-) Jeg får føye til at sorg kan føre til depresjon.

[XbellaX]

Ok :-) Jeg får føye til at sorg kan føre til depresjon.

Hehehe :-)

Og så skal jeg ta ferie snart for jeg gjentar jo meg selv i alt jeg skriver nå føler jeg B-)

[Gjest terapi å være på jobb]

Noe annet jeg tenker på er at langvarig sykemelding ikke alltid er det beste, at det da blir verre å komme seg ut i jobb igjen.

Det kan faktisk være terapi å møte folk på jobb igjen og begynne det dagligdagse livet så fort som mulig etter et slikt sjokk og sorg...

sitter en hjemme blir man bare sittende med alle tankene, minnene.

Selvsagt skal man bearbeide de, og da kunne nok noen dager hjemme vært tingen, men å sykemelde seg i ukesvis etter slikt mener jeg ikke er bra - av egen erfaring. Det blir bare til at man gruer seg mer og mer til å ta fatt på hverdagen igjen, å møte kolleger osv...

Jeg mener det er sunt å møte folk så fort som mulig, men arbeidsplassen må vise respekt for den ansattes ønsker. Det er lurt at den ansatte på forhånd diskuterer med arbeidsgiver hva han/hun ønsker, f.eks. om det er greit de andre spør og snakker om det som har hendt, eller om vedkommende helst vil at alt skal være mest mulig normalt. Han har jo de hjemme å snakke med om ting, så da er faktisk jobben en god pause fra alt. Slik følte i alle fall jeg det. Jeg hadde ikke behov for åsnakke så mye med kolleger om det som var hendt, men folk er forskjellige.

En annen ting er at folk som ikke er helt nært sykemelder seg,

f.eks. en tante og hennes mann... Ikke alle takler sorg og sjokk like bra, det skal være visst... men det er jo litt utnytting av systemet å få sykemelding når man er så "fjernt" selv om de nok hadde tette bånd.

[Gjest Nickløsheletida]

Hehehe :-)

Og så skal jeg ta ferie snart for jeg gjentar jo meg selv i alt jeg skriver nå føler jeg B-)

http://www.avogtil.no/article.php?articleID=75&categoryID=116

[XbellaX]

http://www.avogtil.no/article.php?articleID=75&categoryID=116

Ja?