Legene jukser med diagnoser

[Dorthe]

Det tror jeg mange bedrifter ville akseptert.

Da er vi enige da )

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg gikk på attføring så jeg hadde ikke krav på fri og barnebarn er ikke nærmeste familie så de får ikke fri.

Men jeg fikk fri i tre dager og det klarte seg for meg altså.

'' barnebarn er ikke nærmeste familie så de får ikke fri'' Jeg forstår at barnebarn ikke kan få det for en hel uke.

Min bestefar ble begravet på en fredag. Jeg søkte om permisjon uten lønn torsdag , fordi det tross alt tar 8 timer og reise dit. Det var ikke noe problem.

[Dorthe]

'' barnebarn er ikke nærmeste familie så de får ikke fri'' Jeg forstår at barnebarn ikke kan få det for en hel uke.

Min bestefar ble begravet på en fredag. Jeg søkte om permisjon uten lønn torsdag , fordi det tross alt tar 8 timer og reise dit. Det var ikke noe problem.

Vi måtte utsette bisettelsen fordi dattera mi ikke fikk fri fra jobben. Men hun jobber i staten. Det har jeg skrevet før, tror jeg.

[Persille1365381127]

''eller at legene må finne på ting for å ivareta de som har det vanskelig i en periode.''

Hvorfor mener du det er legene som skal finne på noe? Det er vel heller systemet det er noe feil ved, eller?

Ja? Det var jo det jeg skrev?

Har du lest artikkelen? Der står det jo nettopp at legene finner på diagnoser for å kunne sykemelde folk som trenger det.

[Persille1365381127]

''Debatten jeg er ute etter handler i prinsipp om alternativer til sykemelding og sykepenger. Andre ordninger.''

Her ligger hovedpoenget ditt, synes jeg. Det skulle ha vært en type velferdspermisjonsordning, betalt av staten, ved disse tilfellene når vi snakker om dødsfall i familie - f.eks. 10 dager. Da er man som oftest ferdig med den første sjokkerende sorgen, og begravelsen. Hvis man fortsatt sliter etter den tid, vil det være snakk om en psykiatrisk diagnose (etter min mening) og da kan sykemeldingsbiten komme inn.

Og det tror jeg du har veldig rett i.

Har vi råd til å betale kontantstøtte, sykepenger og permisjon - så har vi råd til en sånn ordning også.

Hvertfall når det viser seg at flere da kanskje ville gått bort fra sykemelding og over på dette.

[Mrs D]

"Av egen erfaring" skriver du og andre.

Det er så ubeskrivelig viktig at folk forstår dette:

Individer er forskjellige, og har behov for forskjellige ting.

Det som er bra for en, er ikke dermed bra for en annen.

Amen! Bra skrevet!

[Persille1365381127]

''Alle reagerer forskjellig på sorg, men nå sikter jeg åpenbart til de som ikke mestrer hverdagen i en sorgprosess.

''

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de som ikke mestrer hverdagen ikke kan sies å være syke - akkurat som de som får vondt i nakken og derfor ikke klarer å utføre jobben sin. Det er ikke noe mer "objektiv sykdom" ved mange av tilfellene med muskel- og skjelettplager eller lettere depresjoner, enn det er ved manglende fungering som følge av sorg. Jeg tror allikevel det hadde vært greit med et regelverk som sa at dødsfall i nær familie kunne gi rett til f.eks. 10 dagers fri fra jobb, slik at man ikke trengte å blande legene inn i vurderingen rett etter et dødsfall.

Jeg er forøvrig kritisk til mye av den praksisen som er rundt sykemeldinger i forbindelse med "sosiale forhold". Det sykemeldes som følge av problemer på jobben, og det sykemeldes som følge av familiære belastninger.

En helt annen ting som jeg reagerte på i dagens presseoppslag, var utsagnet om at arbeidsgiverne var blitt bedt om å være ekstra rause med permisjoner i forhold til etterlatte etter massakren på Utøya. Hva er logikken i det? Slik jeg ser det, så er det akkurat like tragisk å miste en 17-åring i bilulykke; på individnivå er sorgen like heftig enten du mister noen i massedrap eller på annen måte. Må det slike tragedier til før folk skjønner hvilken belastning det er å miste en av sine nærmeste?

''Jeg tror allikevel det hadde vært greit med et regelverk som sa at dødsfall i nær familie kunne gi rett til f.eks. 10 dagers fri fra jobb, slik at man ikke trengte å blande legene inn i vurderingen rett etter et dødsfall. ''

Det tror jeg ville vært en god løsning.

''Jeg er forøvrig kritisk til mye av den praksisen som er rundt sykemeldinger i forbindelse med "sosiale forhold". Det sykemeldes som følge av problemer på jobben, og det sykemeldes som følge av familiære belastninger. ''

Enig. Samtidig har jeg ikke umiddelbart andre gode forslag til hvordan folk som ikke kan gå på jobb skal beholde lønnen sin. For det er egentlig det det handler om, alle kan jo få fri uten lønn om de vil ha det (i hvertfall nesten alle) - men de fleste har ikke råd til å være uten lønn i ukevis.

''En helt annen ting som jeg reagerte på i dagens presseoppslag, var utsagnet om at arbeidsgiverne var blitt bedt om å være ekstra rause med permisjoner i forhold til etterlatte etter massakren på Utøya. Hva er logikken i det? Slik jeg ser det, så er det akkurat like tragisk å miste en 17-åring i bilulykke; på individnivå er sorgen like heftig enten du mister noen i massedrap eller på annen måte. Må det slike tragedier til før folk skjønner hvilken belastning det er å miste en av sine nærmeste?''

Dessverre så er det slik at noe må ramme mange for at flere skal forstå.

[Persille1365381127]

Hvis man har mulighet til å ta ferie så er det greit, men går man på kurs eller skole så har man ikke ferie, men jeg synes det er greit å få fri noen dager. Hva med velferdpermisjon uten lønn da?

Det vil de alle fleste få, noe annet er veldig spesielt. Problemet er at folk ikke kan leve uten lønn særlig lenge...

[Persille1365381127]

Men man får vel inntil 8 dagers velferdspermisjon i forbindelse med dødsfall i nærmeste familie?

Det varierer fra arbeidsgiver til arbeidsgiver vil jeg tro. I likhet med permisjon etter fødsel for far så sikrer loven at man har krav på å få ulønnet permisjon - men problemet er at de færreste har råd til ulønnet permisjon.

Og da blir det sykemelding...

[Persille1365381127]

Sorg er en ting. Stor psykiske traumer er noe annet.

Å oppleve at en gammel forelder dør mett av dage, skal vanligvis ikke føre til sykemelding. De fleste friske jeg kjenner til, er ikke mer borte fra jobben enn det det praktiske krever og permisjonsreglementet tillater.

Å oppleve at ens barn blir massakrert, utløser på kort sikt ikke først og fremst sorg, men en akutt psykisk krise som helt klart gir grunnlag for sykemelding innen nåværende regelverk.

Her har, som vanlig?, avisene hauset opp noe som egentlig er ganske greit.

Alle skjønner at det er forskjell på disse to tingene.

Men spørsmålet er likevel relevant, for som en annen under her skriver er det ikke gitt at denne sorgprosessen (etter Utøya) er verre enn en som har mistet datteren sin i en overfallsvoldtekt, eller mistet barnet sitt til en kidnapper, eller "bare" mistet barnet sitt i et dødsfall.

Folk håndterer sorg forskjellig, også sorgen etter å ha mistet barna sine i dette tilfellet.

Problemet ligger i at det ikke finnes noen velferdsordning som plukker opp de som sørger - men ikke er direkte syke. Dyp sorg kan gjøre deg uskikket til å gå på jobb, men du har likevel ikke nødvendigvis en diagnose. Sorg trigges også av endre ting enn dødsfall, skilsmisser f.eks.

Debatten jeg ønsker, eller spørsmålene jeg stiller, går på hvordan vi skal unngå at legene bøyer regelverket på denne måten - men at de sørgende likevel blir ivaretatt? Det er ikke alle som har fått store psykiske traumer i denne saken (selv om det likevel er alt for mange), men det betyr ikke at de er skikket til å gå på jobb likevel.

[mariaflyfly]

Det varierer fra arbeidsgiver til arbeidsgiver vil jeg tro. I likhet med permisjon etter fødsel for far så sikrer loven at man har krav på å få ulønnet permisjon - men problemet er at de færreste har råd til ulønnet permisjon.

Og da blir det sykemelding...

I staten har man visst krav på hele 12 dagers velferdspermisjon med lønn. http://www.dagbladet.no/2010/08/23/nyheter/innenriks/velferdsstaten/politikk/13083212/

Ser at det er helt andre ting som gjelder i kommunal og privat sektor.

[mariaflyfly]

'' barnebarn er ikke nærmeste familie så de får ikke fri'' Jeg forstår at barnebarn ikke kan få det for en hel uke.

Min bestefar ble begravet på en fredag. Jeg søkte om permisjon uten lønn torsdag , fordi det tross alt tar 8 timer og reise dit. Det var ikke noe problem.

Jeg fikk 8 dager med lønn da min bestemor døde. Men da var jeg nærmeste pårørende, siden min mor gikk bort mange år før det igjen.

[EnolaGay]

Det varierer fra arbeidsgiver til arbeidsgiver vil jeg tro. I likhet med permisjon etter fødsel for far så sikrer loven at man har krav på å få ulønnet permisjon - men problemet er at de færreste har råd til ulønnet permisjon.

Og da blir det sykemelding...

Jepp. Når vi fikk to og de kom med snitt så ble mannen sykemeldt to perioder fra jobb slik at han var hjemme i ni uker fra fødsel.

Jeg har ingen andre enn ham. Og barna rakk akkurat å skrike seg ferdig med magetrøbbelet før han dro på jobb igjen. (På sjøen)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg fikk 8 dager med lønn da min bestemor døde. Men da var jeg nærmeste pårørende, siden min mor gikk bort mange år før det igjen.

Ok, men da er det forståelig. Jeg var ikke nærmeste pårørende.

[mariaflyfly]

Ok, men da er det forståelig. Jeg var ikke nærmeste pårørende.

Men det var antagelig mye goodwill fra arbeidsgiver, tenker jeg.

[Gjest Nickløsheletida]

Jepp. Når vi fikk to og de kom med snitt så ble mannen sykemeldt to perioder fra jobb slik at han var hjemme i ni uker fra fødsel.

Jeg har ingen andre enn ham. Og barna rakk akkurat å skrike seg ferdig med magetrøbbelet før han dro på jobb igjen. (På sjøen)

''Jepp. Når vi fikk to og de kom med snitt så ble mannen sykemeldt to perioder fra jobb slik at han var hjemme i ni uker fra fødsel''

Og når jeg tok keisersnitt, stakk mannen min avgårde med de to eldste og dro på fjelltur til Glitretind. Jeg hadde heller ingen andre, men det var greit altså siden det var sommerferie og jeg ønsket at de eldste skulle få seg en ferietur.

Det som ikke var like greit var at jeg kom hjem med til en halvmeter høy plen jeg måtte klippe med operasjonsåret mitt :-(

[Lillemus]

''Jepp. Når vi fikk to og de kom med snitt så ble mannen sykemeldt to perioder fra jobb slik at han var hjemme i ni uker fra fødsel''

Og når jeg tok keisersnitt, stakk mannen min avgårde med de to eldste og dro på fjelltur til Glitretind. Jeg hadde heller ingen andre, men det var greit altså siden det var sommerferie og jeg ønsket at de eldste skulle få seg en ferietur.

Det som ikke var like greit var at jeg kom hjem med til en halvmeter høy plen jeg måtte klippe med operasjonsåret mitt :-(

''Det som ikke var like greit var at jeg kom hjem med til en halvmeter høy plen jeg måtte klippe med operasjonsåret mitt :-(''

Neida, det måtte du slettes ikke. Ingen ting hadde skjedd om den plena hadde fått vokse til gubben kom hjem.

[EnolaGay]

''Jepp. Når vi fikk to og de kom med snitt så ble mannen sykemeldt to perioder fra jobb slik at han var hjemme i ni uker fra fødsel''

Og når jeg tok keisersnitt, stakk mannen min avgårde med de to eldste og dro på fjelltur til Glitretind. Jeg hadde heller ingen andre, men det var greit altså siden det var sommerferie og jeg ønsket at de eldste skulle få seg en ferietur.

Det som ikke var like greit var at jeg kom hjem med til en halvmeter høy plen jeg måtte klippe med operasjonsåret mitt :-(

Plenen?? Den måtte gjerne ha grodd over takrenna her før jeg hadde gidda å bry meg med det etter fødsel.

Jeg kunne sikkert greid meg alene med en unge og de fra før. Men ikke to spedbarn som brøla i ett... :0/

[Gjest Nickløsheletida]

Men det var antagelig mye goodwill fra arbeidsgiver, tenker jeg.

Jeg har ei venninne som er psykiatrisk sykepleier. Da moren fikk kreft, fikk hun permisjon med lønn i mange uker for å være hjemme og stelle moren. Det var hun som tok seg av alt sammen. Til og med da moren fikk store smerter og hun ikke greide å ta seg av smertelindringen lenger, fikk hun ingen hjelp. Det var grusomt for henne når smertelindringen ikke virket lenger og hun heller ikke måtte gi for mye.

Da faren også fikk kreft fikk hun også permisjon med lønn noe uker.

Men som hun sa. Det var også goodwill fra arbeidstager, da arbeidsgiver mente at hun selvfølgelig skulle ta seg av sine egne syke nå og ikke andre syke.

[Katt-ja]

''Jepp. Når vi fikk to og de kom med snitt så ble mannen sykemeldt to perioder fra jobb slik at han var hjemme i ni uker fra fødsel''

Og når jeg tok keisersnitt, stakk mannen min avgårde med de to eldste og dro på fjelltur til Glitretind. Jeg hadde heller ingen andre, men det var greit altså siden det var sommerferie og jeg ønsket at de eldste skulle få seg en ferietur.

Det som ikke var like greit var at jeg kom hjem med til en halvmeter høy plen jeg måtte klippe med operasjonsåret mitt :-(

''jeg kom hjem med til en halvmeter høy plen jeg måtte klippe med operasjonsåret mitt :-(''

Kunne du ikke funnet noe bedre å klippe med? ;-)

Spøk til side - jeg hadde ikke trengt et keisersnitt som unnskyldning for å la plenen gro, altså...