Legene jukser med diagnoser

[Elis31]

''Jeg synes det er helt greit at legene sykemelder grunnet depresjons følelse under sorg. Hvorfor skal vi bruke mer byrokrati på å lage en velferdsordning?

''

Fordi sorg ikke nødvendigvis er en depresjon. En sørger, men en er ikke nødvendigvis deprimert. En trenger tid til å forberede begravelsen, til å ordne praktiske ting, og til å summe seg og innordne seg en ny hverdag. I tillegg til tristheten, som kan være så overveldende at en ikke nødvendigvis klarer å jobbe.

Men en er ikke nødvendigvis deprimert. Og da er det ikke rett at sykemeldingen er med en diagnose som ikke stemmer. Det er det det er snakk om her.

Dersom sorgen blir altomfattende og varer over lang tid og en ikke klarer å komme videre, kan en kanskje snakke om depresjon, og da kan en sykemelding være det rette. Med depresjon som årsak.

Her er sykemeldingsdiagnosene og de synes jeg er helt greie.

# P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget

# P03 Depresjonsfølelse

Depresjonsfølelse tenker jeg som noe annet enn depresjon.

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:eKBqxr_VQT4J:sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/sorgreaksjoner/sykmeldingsdiagnoser/Sider/default.aspx+depresjonsf%C3%B8lelse+sykemelding&cd=9&hl=no&ct=clnk&gl=no&source=www.google.no

[Gjest prust]

Her er sykemeldingsdiagnosene og de synes jeg er helt greie.

# P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget

# P03 Depresjonsfølelse

Depresjonsfølelse tenker jeg som noe annet enn depresjon.

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:eKBqxr_VQT4J:sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/sorgreaksjoner/sykmeldingsdiagnoser/Sider/default.aspx+depresjonsf%C3%B8lelse+sykemelding&cd=9&hl=no&ct=clnk&gl=no&source=www.google.no

Takk for link. Jeg var ikke klar over hvilke diagnoser som var gyldige, og synes flere av disse virket ganske ok - både P01, P02, P03 og P06 ved sorg.

Hm - da virker det jo som om legene ikke trenger å jukse eller lyve allikevel da?

[Persille1365381127]

Det er vel bare å få en diagnose som heter noe med dyp sorg eller noe. Problemet her er kanskje at man er redd for at alle kommer for å få sykemelding når noen dør, mens det bare er noen få som trenger det. Jeg synes det er helt greit at legene sykemelder grunnet depresjons følelse under sorg.

Hvorfor skal vi bruke mer byrokrati på å lage en velferdsordning?

Fordi diagnosen er feil. Og en psykiatrisk diagnose kan medføre konsekvenser som reduserte forsikringsordninger, mangler i helseattest til enkelte yrker osv.

Det har flere konsekvenser enn omtanken alene ved å skulle gi noen en sykemelding for at de skal få litt pause.

[Persille1365381127]

Sånn i teorien er jeg jo enig med deg.

MEN - nå har de stedene jeg har jobbet hatt lite sykefravær - og alle har ytt sitt aller beste og tatt i litt ekstra når det har vært noe.

Og dermed har det vært minimalt eller kanskje ingenting av eksempelet du beskriver.

Jeg ser at i et større firma der det er større sjanse for at noen skulker unna, vil en ha kanskje ha flere free-ridere, og der kan urettferdigheten bli mer tydelig.

Mine selskaper er små, likevel har jeg opplevd sånne ansatte. Og det er de samme ansatte som passer på å påpeke hvilke rettigheter andre har, og hvor dårlig personalpolitikk det er osv. på den ene siden - og på den andre siden aldri møter opp på dugnader, ikke bidrar en time utover arbeidstiden sin, og aldri melder seg frivillig til å gjøre noe ekstra. Heldigvis er det sjelden da

Men om man har en klar og tydelig personalpolitikk, så slipper man unna konfliktene rundt det.

Når det er sagt: jeg har en superfantastisk ansatt som fikk tre dager fri med lønn fordi hun måtte reise langt for å komme i begravelsen til en besteforelder. Hun fikk det mot at hun ikke sa det til noen. Hun har alltid stilt opp for oss/selskapet/meg - og dette var det minste jeg kunne gjøre for henne.

Men det kan ikke være en policy at man skjønnsvurderer sånne ting, da blir det en kilde til konflikt.

[laban]

Takk for link. Jeg var ikke klar over hvilke diagnoser som var gyldige, og synes flere av disse virket ganske ok - både P01, P02, P03 og P06 ved sorg.

Hm - da virker det jo som om legene ikke trenger å jukse eller lyve allikevel da?

Jeg tror dette er litt blåst opp av media. NAV krangler ikke på at de diagnosene du nevner, blir brukt dersom man mister f.eks. et barn brått og uventet.

Jeg vet om en som har mistet hele sin nærmeste familie (ulykke - hun var med selv, men overlevde). Mannen og begge barna. Absolutt ingen - ikke NAV, ikke forsikringsselskapet, ikke arbeidsgiver - har stukket noen kjepper i hjulene for henne etterpå. Hun er i samme jobb som før, men ikke 100%.

[ekte nick]

Her står det også mye bra om dette:

http://www.serendipitycat.no/?p=6923

Les også kommentarene nedover, bl.a. fra EtLivåLeve (som er psykolog).

[Spenol(1)]

Du har delvis skjønt det.

Det er mange som får psykiske virkninger som kvalifiserer til diagnoser av hendelser som skjer.

Men dette handler om de som ikke kvalifiserer til en diagnose, de som ikke er syke nok til det - men som likevel ikke er skikket til å gå på jobb av en eller annen grunn. Kanskje søvnvansker, kanskje manglende konsentrasjon, det kan være hundre grunner. Men det i seg selv kvalifiserer ikke til en diagnose, og videre dermed heller ikke til sykemelding.

'' Men dette handler om de som ikke kvalifiserer til en diagnose, de som ikke er syke nok til det - men som likevel ikke er skikket til å gå på jobb av en eller annen grunn. Kanskje søvnvansker, kanskje manglende konsentrasjon, det kan være hundre grunner. Men det i seg selv kvalifiserer ikke til en diagnose, og videre dermed heller ikke til sykemelding.''

Jeg har tidligere jobbet med autister som har tilleggsproblematikk som feks epilepsi. Hvis jeg forstår deg riktig så kvalifiserer jeg ikke til sykemelding hvis jeg sliter så mye med konsentrasjon og oppmerksomhet at det går ut over jobben ?

Jeg får heller ingen diagnose som kvalifiserer til sykemelding?

Eller hva mener du?

[Persille1365381127]

'' Men dette handler om de som ikke kvalifiserer til en diagnose, de som ikke er syke nok til det - men som likevel ikke er skikket til å gå på jobb av en eller annen grunn. Kanskje søvnvansker, kanskje manglende konsentrasjon, det kan være hundre grunner. Men det i seg selv kvalifiserer ikke til en diagnose, og videre dermed heller ikke til sykemelding.''

Jeg har tidligere jobbet med autister som har tilleggsproblematikk som feks epilepsi. Hvis jeg forstår deg riktig så kvalifiserer jeg ikke til sykemelding hvis jeg sliter så mye med konsentrasjon og oppmerksomhet at det går ut over jobben ?

Jeg får heller ingen diagnose som kvalifiserer til sykemelding?

Eller hva mener du?

Altså; for å få sykemelding, så må du ha en diagnose. Det er grunnen til at legene nå "finner på" diagnoser for å kunne sykemelde folk.

"Fordi jeg som lege mener det" er ikke en sykemeldingsgrunn.

Og får å få en diagnose, så må du ha sykdommen du diagnostiseres med. Det sier seg selv.

Men: søvnvansker pga kjærlighetssorg er f.eks ikke en sykdom. Det går over av seg selv når man slutter å ha kjærlighetssorg.

Vedvarende søvnproblemer kan være et symptom på en sykdom som igjen kan gi en diagnose. Men søvnproblemer en uke eller tre er i seg selv ikke en sykdom.

Derfor kvalifiserer du heller ikke til en diagnose.

Men: det betyr ikke at du kan gå på jobb likevel. Har du ikke sovet på tre dager kan du ikke kjøre buss, passe på barn eller operere noen - det sier seg selv.

Mao: det kan hende folk trenger fri fra jobb, uten at de nødvendigvis er syke. De kan være uskikket til å jobbe, men ikke nødvendigvis syke.

Og det er der problematikken kommer. Noen som sørger kan helt klart vært uskikket til å være på jobb, men de er ikke nødvendigvis syke av den grunn. Og da blir en sykemelding feil. Det betyr ikke at de bør være uten støtteordninger, men sykemelding som støtteordning er ikke det riktige.

Det blir det samme som når du er gravid. Da er man ikke syk, man er gravid. Man kan likevel få problemer i forbindelse med graviditeten, men det går (som oftest) over når graviditeten går over. Det er blant annet grunnen til at arbeidsgiver er fritatt for arbeidsgiverperioden (den perioden der arbeidsgiver betaler sykemeldinger) ved graviditet. Ved fravær under graviditet dekkes alt av NAV.

Og det burde vært det samme når man mister et barn som når man får et barn. Det burde automatisk føre til et tilbud om gratis legehjelp, gratis psykolog og ikke minst økonomisk støtte i fraværsperioden. Gjerne også veiledning i forhold til alle valgene man må ta.

Men det er antagelig en utopi...