kan jeg pent be dem skifte samtaleemne?

[Gjest skypeme]

Mine kommende svigerforeldre er veldig koslige og behjelpsomme, og ikke noen jeg har lyst til å bli uvenner med.

Det er bare en ting som er irriterende, og som gjør til at jeg gruer meg littegranne hver gang vi skal se dem: De intervjuer oss hver gang, ofte om økonomi, framtidsplaner osv. Det går i det samme hver gang, og siden vi treffer dem hver måned har det som regel ikkje skjedd noe nytt siden sist.

Både jeg og kjæresten min er i siste del av utdannelsen vår, og det med framtidsplaner er et litt ømt tema for oss. Vi er nok litt redde for ikke å få jobb. Men utover dette skal de også spørre inntil alt mulig økonomisk, og sparsommelige som de er, er de veldig opptatt av dette.

Jeg og kjæresten har for eksempel akkuratt funnet oss en leilighet (til leie), noe vi har søkt på i lang tid, så da vi endelig fant noe ble vi overlykkelige. Så skal selvfølgelig mor i familien poengtere hvor mye vi skal betale, og hvor stort depositumet var. Vi har jo pengene, og så dyrt er det heller ikke. Faktisk ganske så gjennomsnittelig.

Åh, det irriterer meg bare så at hun (for det er særlig hun) skal være så utrolig negativ, hun gjør meg alltid bekymret for ting. Men det er vel bare en ting jeg må leve med- eller er det ok og noen ganger si i fra på en pen måte at dette orker jeg ikke snakke mere om?

[Gjest prust]

Svigermor spør også ofte hvor mye ting koster. Vi svarer henne som regel ikke på det - eller vi sier "Det koster veldig mye" - "nesten gratis" - "Halv pris av upris" eller noe annet svada. Hun har ingenting med hvor mye f.eks. ferien vår, eller bilen vår eller fotoapparatet vårt eller andre ting koster. Hun har heller ingenting med hvor mye vi tjener (selv om hun teoretisk kunne ha funnet dette ut, men hun bruker ikke internett).

Svigermor spør faktisk sjeldnere om dette nå ift tidligere, så jeg tror faktisk hintene våre har hjulpet.

I ditt tilfelle kan dere gjøre som oss og ikke si noen konkrete priser eller kostnader på noe - eller si det rett ut at det er en privatsak som vi ikke ønsker å diskutere med andre.

[Gjest Enig med prust]

Når de så tydelig har vist at de ikke er noen gode diskusjonspartnere / støttepersoner å snakke om disse tingene på en måte som er positiv for dere, så sier jeg som Prust her: ikke gi dem noe info om disse tingene som de kan kverne videre på. Og det er mannen din som først må forstå dette, kanskje det er en stor overgang å ikke fortelle så mye til foreldrene.

Dere må bare gi informasjon til foreldrene hans som dere ønsker de skal ha, og som dere ser at ikke legger grunnlag for at de skal kommentere deres privatliv på en måte som virker nedbrytende for deg / dere.

Bruk svada og humor, si dere skal til Månen neste år, satser på å bli president som neste jobb, at ferien koster nesten ingenting, at sofaen koster nesten en milliard osv som også Prust gir eksempler på. Har de ikke konkret info, har de ingenting å kverne på.

Kanskje de lærer, og kan få mer relevant info senere / bli noen dere kan diskutere disse tingene med. Kanskje ikke.

En mer alvorlig samtale er det i tilfelle mannen din som må ta, det er han som må løsrive seg og be om at de løsriver seg og behandler ham og deg som voksne som har kontroll over eget liv.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke jeg ville bedt dem skifte samtaleemne, for da regner de nok med at dere har trøbbel

Jeg ville heller brukt humor eller omgått alle spørsmålene ved å skifte samtaleemne.

[Ferskenblomst]

Tror du skal se på det som et utrykk for omsorg. Grunnen til at de spør og gnåler er vel fordi de har vært der selv og vet hvor vanskelig det kan være å få alt til å gå rundt. Si fra, men på en pen måte: "Du svigermor, skjønner at du er bekymret, men dette har vi regnet på og vi klarer oss fint. Du trenger ikke være bekymret. Har dere vært på hytta i det siste? "

Er litt kjipt å bli uvenner med svigermor pga av en irriterende bagatell. For en fornærmet svigermor er enda mer plagsomt enn en irriterende svigermor, som kanskje egentlig mener det godt men ikke klarer å formidle det på en positiv måte.

[Mirabell]

Jeg er enig med Ferskenblomst, det er nok godt og omsorgsfullt ment. Jeg har også lest at kvinner i "svigermorgenerasjonen" (60+ år) ofte har en tendens til å fokusere på bekymringer og problemer. Det har med oppveksten og oppdragelsen å gjøre, og hvilken tid og hvilket samfunn de vokste opp. Og det skal være vanskelig eller umulig å endre på, men er altså omsorgsfullt ment. Si som Ferskenblomst foreslår, at "dette har vi vurdert og vi klarer oss fint!"