Jeg må slutte å gi "gode råd"

[Gjest for hjelpsom?]

Er litt irritert over meg selv at jeg aldri lærer.

Hver gang noen beklager seg over noe så må jeg alltid komme med mine gode velmenende råd. Jeg mener ikke virke som bedreviter eller noe,

men jeg har vel et behov for å hjelpe folk, jeg liker ikke se at folk har det vondt og vil vel gjerne bidra med det jeg kan til at de kan få det bedre. Ikke det at jeg ikke tror de har andre de kan spørre om råd.

Men nå i det siste har jeg merket at enkelte virker irritert når jeg kommer med mine råd... kan jo være innbildning, jeg vet ikke..

Hva syns dere om folk som alltid skal gi gode råd?

Må innrømme at jeg selv har blitt irritert på en kollega som alltid skal gi gode råd,

uten at man spør... Virker litt som hun tror hun vet alt og bla bla... nesten så en blir redd for å nevne noe - for da kommer hun med disse rådene sine. Ikke at de ikke er gode, men av og til vet jeg best selv.

Og nå er jeg redd for at andre skal synes dette om meg da...

Men jeg sier jo ikke disse rådene på en slik blærete og hoverende måte som hun gjør da, mener jeg selv i alle fall.

Har dere noen råd til meg? Bør jeg slutte å gi råd? Kanskje heller bare gi råd om de spør rett ut? Men av og til virker det jo naturlig å gi et lite råd i en slik samtale.

F.eks. noen beklager seg over skuldra, så sier jeg at jeg og var plaget med en skulder, men fikk god hjelp av naprapat...

Jeg mener det i alle fall ikke vondt når jeg vil hjelpe, og jeg tror ikke jeg vet alt bedre enn andre, jeg har faktisk veldig dårlig selvtillit.. kanskje heller derfor jeg nå har begynt å bli litt redd for hva folk syns om meg.

[Gjest vent til de spør]

''Må innrømme at jeg selv har blitt irritert på en kollega som alltid skal gi gode råd, uten at man spør...''

Du har svart deg selv

[Gjest trådstarter]

''Må innrømme at jeg selv har blitt irritert på en kollega som alltid skal gi gode råd, uten at man spør...''

Du har svart deg selv

Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne.

Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe,

hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.

Men som sagt, hva vet jeg - kanskje andre syns det om meg.

Selvinnsikt - what is that?

Og jeg lærer jo aldri, hvor er stoppknappen? Slutt, de har ikke spurt om råd, hold kjeft! Neida, jeg bare babler i vei... grrr

[Bookworm]

Du svarer selv på det du spør om i dette innlegget. Det ER irriterende med folk som hele tiden skal gi gode råd uten at man har bedt om det.

Det kan også se ut til at disse gode rådene du kommer med, er personlige erfaringer, og dermed vrir du også samtalen automatisk fra den som snakker, til deg selv, og det er det heller ingen som liker...

[Gjest vent til de spør]

Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne.

Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe,

hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.

Men som sagt, hva vet jeg - kanskje andre syns det om meg.

Selvinnsikt - what is that?

Og jeg lærer jo aldri, hvor er stoppknappen? Slutt, de har ikke spurt om råd, hold kjeft! Neida, jeg bare babler i vei... grrr

Som sagt: vent til folk selv spør.

Jeg liker ikke hjelp fra andres erfaringer. Erfaringer er noe en må lære selv.

[PieLill]

Du ønsker å være hjelpsom og ønsker dine medmennesker vel. Fortsett med det. Det er en egenskap som trengs.

De aller fleste vil en gang iblant være for ivrige på rådgivningsfronten. Og alle må ha kjent følelsen av å få råd de ikke har bedt om.

Noen og enhver kan ha nytte av å være litt kritisk til seg selv mhp hvilke råd og hvilken hjelp de gir.

For det meste når folk beskriver et problem _forteller_ de bare om noe de har opplevd. Som regel ønsker de ikke annet enn en som lytter og eventuelt litt sympati.

Kommer man i stedet med en haug med gode råd kan man både gi følelsen av at man mener de ikke vet hvordan de skal takle situasjonen og/eller at man bagatelliserer problemet. Det er jo bare å gjøre sånn eller slik. Selvfølgeligheter faller i svært dårlig jord i denne sammenhengen.

Råd som gis i hytt og pine, kan også oppleves som kritikk. En utgave av "Hvorfor gjorde du ikke i stedet...?"

På den andre siden kan velmenende råd oppleves som en oppblåsing av problemet. Det var bare litt vondt i en skulder, ikke noe som krever en tredjegrads konsultasjon.

Personer som ønsker råd er stort sett tydelige på at det er dette de vil ha.

Så får man bite seg i tungen og øve seg på å holde tilbake sine gode idéer til de er etterspurt.

:-)

mvh

[Gjest ambrose]

Du ønsker å være hjelpsom og ønsker dine medmennesker vel. Fortsett med det. Det er en egenskap som trengs.

De aller fleste vil en gang iblant være for ivrige på rådgivningsfronten. Og alle må ha kjent følelsen av å få råd de ikke har bedt om.

Noen og enhver kan ha nytte av å være litt kritisk til seg selv mhp hvilke råd og hvilken hjelp de gir.

For det meste når folk beskriver et problem _forteller_ de bare om noe de har opplevd. Som regel ønsker de ikke annet enn en som lytter og eventuelt litt sympati.

Kommer man i stedet med en haug med gode råd kan man både gi følelsen av at man mener de ikke vet hvordan de skal takle situasjonen og/eller at man bagatelliserer problemet. Det er jo bare å gjøre sånn eller slik. Selvfølgeligheter faller i svært dårlig jord i denne sammenhengen.

Råd som gis i hytt og pine, kan også oppleves som kritikk. En utgave av "Hvorfor gjorde du ikke i stedet...?"

På den andre siden kan velmenende råd oppleves som en oppblåsing av problemet. Det var bare litt vondt i en skulder, ikke noe som krever en tredjegrads konsultasjon.

Personer som ønsker råd er stort sett tydelige på at det er dette de vil ha.

Så får man bite seg i tungen og øve seg på å holde tilbake sine gode idéer til de er etterspurt.

:-)

mvh

Betydelig godt besvart!

Synes

[PieLill]

Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne.

Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe,

hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.

Men som sagt, hva vet jeg - kanskje andre syns det om meg.

Selvinnsikt - what is that?

Og jeg lærer jo aldri, hvor er stoppknappen? Slutt, de har ikke spurt om råd, hold kjeft! Neida, jeg bare babler i vei... grrr

''Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne. Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe, hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.

Men som sagt, hva vet jeg - kanskje andre syns det om meg.''

Bra du tenker på det.

Kan være store sprik mellom hva du mener du gjor og mottagerens opplevelse av det.

Aller mest tror jeg folk føler at de ikke har blitt hørt når de overfalles med gode råd. Selv om denne følelsen ikke alltid blir like klart definert.

Fryktelig forsmedelig å tråkke i salaten på dette området. Kanskje er ikke det største problemet måten man snakker på, men måten man lytter på. Lytter man riktig, unngår man lettere de verste verbale flausene.

mvh

[laban]

Det er ikke noe fasitsvar på det. Noen forteller / beklager seg for å få tømt seg for irritasjon, de trenger "bare" en som lytter sympatisk. Andre kan ha nytte av praktiske råd for et konkret problem. Folk har forskjellig toleranse for andres innspill, både fra person til person og i ulike situasjoner.

Det at du er oppmerksom på disse tingene, er en god begynnelse - og muligens et tegn på at du slett ikke er så irriterende som de største "bedreviterne" kan være.

I stedet for å bestemme deg for å _slutte_ å gi råd, kan du kanskje bestemme deg for å _vente_ til du er sikrere på at de er ønsket.

[ekte nick]

Det viktigste folk trenger, er vanligvis ikke gode råd men noen som lytter. Det kan ofte være lurt å øve deg på å "speile" og bekrefte folks følelser og opplevelser, framfor å gi dem gode råd de ikke har spurt om.

Feks. hvis ei forteller at moren kritiserer henne så ofte....

Istedenfor å begynne å ramse opp hva hun kunne si til sin mor, så kunne du feks gå mer inn på hva det gjør med henne: "Får det deg til å føle deg liten?" "Du høres sint ut, og det skjønner jeg godt" eller: "Du har behov for respekt, men føler at moren din ikke ser deg"....

Dette var bare eksempler da.

[petter smart]

Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne.

Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe,

hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.

Men som sagt, hva vet jeg - kanskje andre syns det om meg.

Selvinnsikt - what is that?

Og jeg lærer jo aldri, hvor er stoppknappen? Slutt, de har ikke spurt om råd, hold kjeft! Neida, jeg bare babler i vei... grrr

''Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne. Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe, hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.''

Akkurat det samme synes andre om deg. Såpass bør være innlysende.

[Gjest trådstarter]

Det viktigste folk trenger, er vanligvis ikke gode råd men noen som lytter. Det kan ofte være lurt å øve deg på å "speile" og bekrefte folks følelser og opplevelser, framfor å gi dem gode råd de ikke har spurt om.

Feks. hvis ei forteller at moren kritiserer henne så ofte....

Istedenfor å begynne å ramse opp hva hun kunne si til sin mor, så kunne du feks gå mer inn på hva det gjør med henne: "Får det deg til å føle deg liten?" "Du høres sint ut, og det skjønner jeg godt" eller: "Du har behov for respekt, men føler at moren din ikke ser deg"....

Dette var bare eksempler da.

Takk for gode råd. Føler det liksom har gått opp et lys for meg, fått mer selvinnsikt. Jeg driver hele tiden og jobber med meg selv for å bli et bedre menneske og en bedre venn, og har nå innsett at jeg kanskje lytter for lite. Før da jeg var sjenert og turte ikke annet enn å lytte og si mm mm og da fikk jeg høre at jeg var en god lytter. Kanskje problemet er at nå når jeg har blitt mer utadvent har jeg så mye å ta igjen at det blir litt for mye

[Gjest ambrose]

''Ja, men jeg er ikke så blærete og bedrevitende som henne. Jeg gir liksom av mine erfaringer og vil av hele mitt hjerte hjelpe, hun bare blærer seg og hoverer over hvor dumme andre er.''

Akkurat det samme synes andre om deg. Såpass bør være innlysende.

''Såpass bør være innlysende.''

Ikke for alle.. Så enkelt trenger det ikke å være.

[Mrs D]

''Må innrømme at jeg selv har blitt irritert på en kollega som alltid skal gi gode råd, uten at man spør.''

Det er vel her det ligger, kanskje? ? Spør folk om råd, så vet du de vil ha råd. Spør de ikke, så trenger de kanskje bare å få tømt seg, og at noen lytter på det de har å si.

At man alltid skal komme med råd kan fort oppfattes som om man vrir tingene over på seg selv og egne/andres erfaringer. At det en har å si ikke er viktig nok, liksom.

[Mrs D]

Du svarer selv på det du spør om i dette innlegget. Det ER irriterende med folk som hele tiden skal gi gode råd uten at man har bedt om det.

Det kan også se ut til at disse gode rådene du kommer med, er personlige erfaringer, og dermed vrir du også samtalen automatisk fra den som snakker, til deg selv, og det er det heller ingen som liker...

Enig!

[ekte nick]

Dette er faktisk ofte kilde til konflikt i parforhold. Den ene parten, ofte kvinnen, har behov for å øse ut av seg og bli lyttet til. Den andre parten tror det hun mener er at han skal "fikse" tingene og gi henne råd. Så føler hun at han ikke lytter, mens han ikke forstår hvorfor hun likevel er frustrert.

Mange trenger rett å slett å lære å lytte og bekrefte.