Legger du til venner på facebook?

[Gjest Hun uten fb venner]

Hvis du gjør, hvilke type venner er det snakk om? Hvor går grensen for at du legger dem til som venn?

Og hvis ikke, hvorfor gjør du det ikke? Stolthet? Sjenerthet?

Selv tørr jeg ikke å legge til folk på facebook fordi jeg ikke liker å dele så mye av meg selv og vil ikke være "til bry"

Har mine 30 "nærmeste" venner, men tørr ikke en gang å legge til kolleger, gamle barndomsvenner o.l. Tror jeg har en slagt facebook (sosial) angst..?!

[Mammantil3]

Jeg legger til folk på facebook, både kjente og ikke så kjente. Bruker ikke FB til å fortelle om mine innerste tanker, for meg er det et sted å holde litt kontakt av kategorien "Hei, hvordan står det til?".

Ser at også andre gjør det samme, legger meg til selv om vi ikke kjenner hverandre særlig godt.

Det er et sted å bygge nettverk, men ikke et sted å dele sine innerste tanker.

[Gjest må være nære nok]

Jeg legger til mennesker jeg ikke har så mye kontakt med ellers, men som jeg syns det er hyggelig å holde litt kontakt med. Feks gamle venner fra år tilbake. Enkelte tidligere kolleger.

Jeg har som prinsipp at jeg bare legger til venner som er nære nok til at det ville vært naturlig å tatt en kopp kaffe sammen med for å skravle litt, hvis vi treftes tilfeldig på gaten. Altså ikke follk jeg bare er på hils med.

[meg__123!]

Jeg legger til folk jeg har møtt på fester+jobb og slike ting som jeg har fått god kontakt med. Pluss folk jeg har gått på skole med ...

[Mrs D]

''Selv tørr jeg ikke å legge til folk på facebook fordi jeg ikke liker å dele så mye av meg selv og vil ikke være "til bry"''

Kan ikke skjønne hva alle på død og liv skal på FB hvis de ikke vil ha venner der?

Selv har jeg hummer og kanari. Venner jeg treffer av og til, gamle venner fra skoletida, venner jeg spiller spill sammen med, gode venner og en del bekjentskaper jeg av en eller annen grunn finner interessante.

Så prøver jeg å la være å poste for mange spillrelaterte ting på veggen, sånn at det ikke skal oppfattes som mas. På den annen side kan jo vennene mine fint blokkere applikasjoner jeg bruker som de ikke syns er videre spennende.

[Gjest sånn går no dagane]

Jeg legger kun til folk jeg faktisk vet hvem er og har møtt. Ikke "venner" fra chat og lignende, eller kjendiser... eller noen som kjenner noen som jeg kjenner men som jeg aldri har møtt :-)

Og det må være noen jeg har prata med de siste åra,

er det folk jeg ikke har hatt noen som helst kontakt med så føler jeg ikke behov for å ha de på listen, men blir selvsagt glad om de tar kontakt/legger meg til som venn da, men sletter de fort om de bare legger meg til uten å si noe, i alle fall hvis jeg skriver til de og de ikke engang gidder å svare... hvorfor i h... la de meg til da!

Jau

[Gjest klønarattata]

Så lenge jeg ville hilst på vedkommende på gata, så føler jeg at det er ok å ha personen som venn. Også gamle skolekamerater som jeg kanskje aldri ser igjen, som jeg alikevel synes er greit å vite hva driver med. Kommer også fra et lite sted hvor alle vet hvem alle er- og hvor de fleste legger hverandre til som venner. Det kan virke litt rart å ha noen man aldri har hatt kontakt med som venn, men jeg sier nå ja til vennskap likevel. Tar det ikke så seriøst..

Når det er sagt er det noen få gamle skolekamerater som har slettet meg som venn på facebook, må innrømme at jeg lurt på hvorfor når jeg ser vi har 20 felles venner. Men jeg kan jo også forstå det- for det er personer jeg aldri har hatt noen som helst kontakt med over fb.

Deler heller ikke spesielt mye på facebook, i alle fall ikke mine innerste tanker og alle mulige hverdagslige oppdateringer. Også veldig sjeldent at jeg gidder å legge ut bilder. Gir kanskje litt lite av meg selv og er en kjedelig facebook- venn

[Gjest Jacoba]

Jeg legger kun til folk jeg ville stoppet og pratet med på gata. Men mange fra barndommen har lagt meg til, og det er folk jeg knapt vekslet to ord med gjennom hele barneskolen.... Merkelig.

Har ikke behov for å utvide den lille facebook-vennengjengen jeg har, jo flere jeg får jo mindre får jeg lyst til å dele med dem... Og orker ikke begynne å gruppere folk.

[Gjest Hun uten fb venner]

Jeg legger kun til folk jeg ville stoppet og pratet med på gata. Men mange fra barndommen har lagt meg til, og det er folk jeg knapt vekslet to ord med gjennom hele barneskolen.... Merkelig.

Har ikke behov for å utvide den lille facebook-vennengjengen jeg har, jo flere jeg får jo mindre får jeg lyst til å dele med dem... Og orker ikke begynne å gruppere folk.

''Har ikke behov for å utvide den lille facebook-vennengjengen jeg har'..'

Betyr det at du ikke godtar venneforespørsler fra folk du hadde lite/ingen kontakt med fra barneskolen feks?

Jeg godtar alle, men er redd for å legge til selv. Det ender med at jeg nesten har flere "ukjente venner" enn kjente :-/

Kanskje på tide å gjøre noe med denne venneforespørseln fobien..

[Gjest Jacoba]

''Har ikke behov for å utvide den lille facebook-vennengjengen jeg har'..'

Betyr det at du ikke godtar venneforespørsler fra folk du hadde lite/ingen kontakt med fra barneskolen feks?

Jeg godtar alle, men er redd for å legge til selv. Det ender med at jeg nesten har flere "ukjente venner" enn kjente :-/

Kanskje på tide å gjøre noe med denne venneforespørseln fobien..

Jeg godtar ikke alle, nei. Nå har det imidlertid roet seg veldig ned på den fronten. :-)

Jeg vet ikke helt hva du har fobi for, men det er jo bare å la være å legge ut noe du ikke er 100% trygg på.

De fleste legger meg til uten å skrive en liten meldig ved siden av, og det har jeg aldri skjønt. Jeg legger alltid ved en liten hilsen, som hei, så moro å se deg her, el.l. Så du trenger nok ikke føle deg presset til å skrive så mye.

[Gjest Hun uten fb venner]

Jeg godtar ikke alle, nei. Nå har det imidlertid roet seg veldig ned på den fronten. :-)

Jeg vet ikke helt hva du har fobi for, men det er jo bare å la være å legge ut noe du ikke er 100% trygg på.

De fleste legger meg til uten å skrive en liten meldig ved siden av, og det har jeg aldri skjønt. Jeg legger alltid ved en liten hilsen, som hei, så moro å se deg her, el.l. Så du trenger nok ikke føle deg presset til å skrive så mye.

Tror det går ut på stolthet og ydmykhet. Jeg vil ikke være hun som spør om å få være vennen til folk. Synes selv det lyder litt patetisk. Selv om jeg ikke tenker slik og blir glad når andre legger til meg.