Provoserende elever.

[Gjest sakenErden]

Jeg jobber noen ganger på en ungdomsskole. Totalt sett er jeg overrasket over hvor greie elevene er (dette er en mindre privatskole), men enkelte elever og spesielt en klasse har en provoserende holdning til meg.

Jeg har utenlansk aksent, men snakker ellers grammatisk korrekt norsk. Mitt navn er også uvanlig her, og ikke et elevene har hørt før.

De bruker det at jeg er en smule "annerledes" som maktmiddel, ved å spørre meg om: "Hva var det du het igjen?" - Var det (en etterligning av mitt navn). Jeg svarer som regel bare "ja", uten å legge noe mere i det.

Problemet er bare tonen de spør med, samt hvor ofte de spør. Har jeg dem en skoletime får jeg spørsmålet sikkert 10 ganger. De spør også "hvor var det du kom fra igjen?" for å distrahere meg.

De kan også finne på å knise/le av aksenten, og de mest provoserende elevene hermer etter meg.

Dette er spesielt ille i en klasse i ungdomsskolen, de andre barna gjør i alle fall hva jeg sier. Men denne klassen har null respekt for meg, og bruker "annerledesheten" min som et maktmiddel til å sette meg ut ved å herme etter meg, spørre meg om mitt navn osv. Jeg prøver å være streng, men samtidig snakke pent til dem... si at det ikke er i orden de spør om det hele tiden. Eller at de skal snakke ordentlig til meg. Men i denne ene klassen er det nyttesløst. De er beryktet for å være "verstingklassen" på skolen, hvor kanskje halvparten oppfører seg ille, noen midt på treet, og noen få eksemplarisk.

Det er veldig få elever med utenlansk opprinnelse i denne klassen, og bare en annen lærer med aksent. Jeg har inntrykk av at mange er inntolerante, og verner om "det ekte norske". Man skulle tro alle foreldrene deres stemte frp

Hva skal jeg gjøre?

Hvordan setter jeg standarden for timen- viser at det er jeg som har makten, men uten å lage dårlig stemning?

Er det overhodet mulig?

Det skal sies jeg ikke blir såret av "provoseringen" i forhold til mitt språk, men jeg blir ofte satt ut, og distrahert, noe som fører til jeg mister makten. Og det å miste makten over elevene, og fullstendig kaos- det er det som er den påkjenningen.

[Gjest sakenERden]

Jeg er også relativt ung, i slutningen av tyveårene. Men jeg får ofte høre at jeg ligner en på tyve, og må ofte vise legitimasjon for å kjøpe alkohol. Overveier faktisk om jeg skal begynne å kle meg litt mer voksent, om det hjelper på autoriteten. Har desverre ingen briller jeg kan ta på!

[laban]

Vær offensiv. Start dagen / timen med bøllene med å skrive navnet og fødelandet ditt på et hjørne av tavla, og fortell (i en helt vanlig tone) at det kan stå der, siden de har så dårlig hukommelse. Så overhører du enhver bemerkning som har med det temaet å gjøre.

Hvis de korrigerer deg språklig, si høflig at det stemmer, dette er nok ett av de uttrykkene du har problemer med. Hvis det passer, kan du fortelle dem hva dette heter på ditt eget språk, og la dem prøve å si det. Bruk humor når det er naturlig!

De har ingen som helst makt over deg. Ikke vis deg svak, selv om du føler avmakt. Spill suveren og på høyde med situasjonen.

[Sør]

Dette er et psykologi-spill, og egentlig er det du som har makten. Mye av det er hvordan du forholder deg til dette. Hold ryggen rak, og vis at du er læreren.

Jeg er av typen som kunne gå gjennom en vannkrig på universitetet (jada, de holdt på med slikt!) uten å bli våt. Folk sprutet ikke vann på meg, selv om alle andre ble søkkvåte.

Det handler rett og slett om å ha en dominerende (innenfor grenser) holdning ("jeg er sjef"), og å bruke språket.

Kle deg voksent, og "smart". Be bråkmakere slutte å "ødelegge for andre elever", eller "ikke kaste bort andre elevers tid".

Dette er noe som går seg til. Har du snakket med andre lærere om det, forresten?

Hva med å snakke med elevene som bråker, på tomannshånd?

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Å ha en frisyre og klesstil som får deg til å se mer voksen ut kan hjelpe. Du må ikke ha styrke i brillene om de får deg til å se mer autoritær ut, men det kan jo virke en smule desperat. Er du kvinne, er det heller ikke dumt å ha litt heler på skoene så du blir høyere.

Enten må du ignorere tåpelige spørsmål eller så må du bite tilbake. Ikke vær slave av den gode stemningen.

Har du snakket med rektor om hvilke virkemidler du har lov å bruke?

Før i verden kunne slikt utidig mas om navn eller herming ført til at man måtte skrive navnet 25-100 ganger på tavlen så alle kan huske det. Eller rett og slett anmerkning med fare for nedsatt oppførselskarakter. En tur til rektor, brev med hjem.

En annen mulighet er å kjøre dem hard. Gi dem vanskelige uforberedte prøver etc. Sette de som er tøffe i trynet til høytlesning eller å løse oppgaver på tavla. Bli spurt ut om pensum. Men slike friheter får man kanskje ikke ta seg lengre.

Det beste er kanskje om elevene finner ut at det ikke biter på deg.

mvh

[Gjest togli]

Vær offensiv. Start dagen / timen med bøllene med å skrive navnet og fødelandet ditt på et hjørne av tavla, og fortell (i en helt vanlig tone) at det kan stå der, siden de har så dårlig hukommelse. Så overhører du enhver bemerkning som har med det temaet å gjøre.

Hvis de korrigerer deg språklig, si høflig at det stemmer, dette er nok ett av de uttrykkene du har problemer med. Hvis det passer, kan du fortelle dem hva dette heter på ditt eget språk, og la dem prøve å si det. Bruk humor når det er naturlig!

De har ingen som helst makt over deg. Ikke vis deg svak, selv om du føler avmakt. Spill suveren og på høyde med situasjonen.

Gode tips!

[Sjalala]

Jeg er også relativt ung, i slutningen av tyveårene. Men jeg får ofte høre at jeg ligner en på tyve, og må ofte vise legitimasjon for å kjøpe alkohol. Overveier faktisk om jeg skal begynne å kle meg litt mer voksent, om det hjelper på autoriteten. Har desverre ingen briller jeg kan ta på!

Du får kjøpt billige briller nesten uten stryrke på Nille, Europris, Clas Olsson eller lignende - så det er bare å gå til anskaffelse )

[Gjest Spennende og vanskelig tema.]

Holder med de andre her. Kle på deg utoritet! Begynn en time med å si: Nå er jeg så lei av hukommelsessvikten til enkelte av dere og hvordan den ødelegger for andre i klassen så nå skriver jeg navnet mitt på tavla og der kan det stå til dere alle har lært det. (evnt. få en av bråkmakerne til å komme opp og skrive det, hvis han eller hun flirer eller noe så si skarp at "skynd på nå så blir vi ferdige")

Evnt. om du vil eller pleier å forkorte navnet/ha kallenavn: Når navnet er skrevet ned så kan du evnt. si: og for dere som ennå sliter med bokstaver, sammensetningen av disse, og hukommelseb så kan dere bruke et kallenavn på meg, som er xxx

Jeg har dessuten en brekning i aksenten som dere alle har hørt. Men dere har alle hørt det såpass ofte nå at dette er gammelt nytt.

Så derfor anser jeg meg som ferdig med denne diskusjonen og jeg forventer at dere alle klarer å la være å spørre mer rundt dette nå og bruke navn eller kallenavn når det skulle være noe. Og rekk opp hånden før dere snakker!

De som ikke slutter med dette temaet som forstyrrelse i klasserommet vil bli sendt til rektor, få en annen konsekvens.

Dette er psykologi og det er en kamp du må vinne. Hvis du ikke får kontrollen raskt så er vil du kunne risikere å slite veldig gjennom skoleåret, og det er hverken du eller elevene tjent med.

lykke til. Spennende om du holder oss orientert om hvordan det går.

[Gjest Elextra]

Synes de andre har gode råd.

Selv om jeg selv er godt oppe i førtiårene, husker jeg fortsatt veldig godt alle timene med vikar i ungdomsskolen (det var ikke få!). De gikk stort sett ut på å finne lærerens svake punkt og utnytte disse til vår fordel. Jeg var vel ikke ledende her, men tok ikke helt til motmæle heller.

Cluet er uansett å sette deg i autoritet! Forhåpentlig finner elevene ut at du er verd å lytte til når de har senket "våpenet".

[Gjest sakenERden]

Synes de andre har gode råd.

Selv om jeg selv er godt oppe i førtiårene, husker jeg fortsatt veldig godt alle timene med vikar i ungdomsskolen (det var ikke få!). De gikk stort sett ut på å finne lærerens svake punkt og utnytte disse til vår fordel. Jeg var vel ikke ledende her, men tok ikke helt til motmæle heller.

Cluet er uansett å sette deg i autoritet! Forhåpentlig finner elevene ut at du er verd å lytte til når de har senket "våpenet".

Nei, jeg synes også de ringer ofte, og det er i tillegg ofte flere vikarer på skolen på samme tid! Men ja, jeg skjønner de tester grensene mine. Jeg er typen som er snill og "tolerant" helt til det sprekker. Er redd for at jeg skal få et utbrudd eller noe, ikke ofte jeg koker over, men det skjer en sjelden gang.

Og jeg har måttet telle til ti flere ganger....

[Gjest sakenERden]

Holder med de andre her. Kle på deg utoritet! Begynn en time med å si: Nå er jeg så lei av hukommelsessvikten til enkelte av dere og hvordan den ødelegger for andre i klassen så nå skriver jeg navnet mitt på tavla og der kan det stå til dere alle har lært det. (evnt. få en av bråkmakerne til å komme opp og skrive det, hvis han eller hun flirer eller noe så si skarp at "skynd på nå så blir vi ferdige")

Evnt. om du vil eller pleier å forkorte navnet/ha kallenavn: Når navnet er skrevet ned så kan du evnt. si: og for dere som ennå sliter med bokstaver, sammensetningen av disse, og hukommelseb så kan dere bruke et kallenavn på meg, som er xxx

Jeg har dessuten en brekning i aksenten som dere alle har hørt. Men dere har alle hørt det såpass ofte nå at dette er gammelt nytt.

Så derfor anser jeg meg som ferdig med denne diskusjonen og jeg forventer at dere alle klarer å la være å spørre mer rundt dette nå og bruke navn eller kallenavn når det skulle være noe. Og rekk opp hånden før dere snakker!

De som ikke slutter med dette temaet som forstyrrelse i klasserommet vil bli sendt til rektor, få en annen konsekvens.

Dette er psykologi og det er en kamp du må vinne. Hvis du ikke får kontrollen raskt så er vil du kunne risikere å slite veldig gjennom skoleåret, og det er hverken du eller elevene tjent med.

lykke til. Spennende om du holder oss orientert om hvordan det går.

Det var en god ide` å skrive navnet på tavlen og si de evt. kan bruke kallenavn. Jeg har ikke et lengre, og de fra da jeg var liten er for "morsomme" og useriøse. De kan jeg ikke bruke.

Men jeg kan prøve å tenke ut et.

Skal forsøke å holde dere underrettet. Jeg er kun tilkallevikar, så det er veldig forskjellig hvilke klasser jeg er i, men jeg skal prøve dette neste gang jeg har dem.

[Gjest sakenErden]

Å ha en frisyre og klesstil som får deg til å se mer voksen ut kan hjelpe. Du må ikke ha styrke i brillene om de får deg til å se mer autoritær ut, men det kan jo virke en smule desperat. Er du kvinne, er det heller ikke dumt å ha litt heler på skoene så du blir høyere.

Enten må du ignorere tåpelige spørsmål eller så må du bite tilbake. Ikke vær slave av den gode stemningen.

Har du snakket med rektor om hvilke virkemidler du har lov å bruke?

Før i verden kunne slikt utidig mas om navn eller herming ført til at man måtte skrive navnet 25-100 ganger på tavlen så alle kan huske det. Eller rett og slett anmerkning med fare for nedsatt oppførselskarakter. En tur til rektor, brev med hjem.

En annen mulighet er å kjøre dem hard. Gi dem vanskelige uforberedte prøver etc. Sette de som er tøffe i trynet til høytlesning eller å løse oppgaver på tavla. Bli spurt ut om pensum. Men slike friheter får man kanskje ikke ta seg lengre.

Det beste er kanskje om elevene finner ut at det ikke biter på deg.

mvh

"ikke vær slave av den gode stemningen", det var et godt råd.

Har ikke snakket med rektor om det, føler ikke han blir brukt til å være "den strenge". Begrepet "sendt til rektor" hører jeg aldri om på den skolen. Kan huske en av de første gangene jeg var i den klassen. Da var jeg kun støtte for læreren, og ble rimelig overrasket over stemningen i klasserommet. Jeg ble også advart om at de snakket hardt til hverandre der.

Men en ting jeg reagerte på: Læreren lot dem sitte oppå pulten i timen, og i vinduskarmen. De som gjorde det bråkte ikke, men jeg følte bare at det generelt var mangel på grensesetting i den klassen.

[PieLill]

Nei, jeg synes også de ringer ofte, og det er i tillegg ofte flere vikarer på skolen på samme tid! Men ja, jeg skjønner de tester grensene mine. Jeg er typen som er snill og "tolerant" helt til det sprekker. Er redd for at jeg skal få et utbrudd eller noe, ikke ofte jeg koker over, men det skjer en sjelden gang.

Og jeg har måttet telle til ti flere ganger....

Kunne du avtale med fast lærer/rektor at du drar fram noe fete lekseprøver hver gang de prøver seg?

Ser de den sammenhengen vil klassejustisen fort være på plass.

mvh

[Gjest sakenERden]

Du får kjøpt billige briller nesten uten stryrke på Nille, Europris, Clas Olsson eller lignende - så det er bare å gå til anskaffelse )

Takk for gode tips fra hver og en av dere, setter jeg pris på.

Tror dog ikke jeg går til innkjøp av "fake" briller. Blir kanskje litt i overkant desperat, som noen her også skriver. I tillegg kommer jeg til å bli konfrontert med det at jeg plutselig har briller på

[PieLill]

"ikke vær slave av den gode stemningen", det var et godt råd.

Har ikke snakket med rektor om det, føler ikke han blir brukt til å være "den strenge". Begrepet "sendt til rektor" hører jeg aldri om på den skolen. Kan huske en av de første gangene jeg var i den klassen. Da var jeg kun støtte for læreren, og ble rimelig overrasket over stemningen i klasserommet. Jeg ble også advart om at de snakket hardt til hverandre der.

Men en ting jeg reagerte på: Læreren lot dem sitte oppå pulten i timen, og i vinduskarmen. De som gjorde det bråkte ikke, men jeg følte bare at det generelt var mangel på grensesetting i den klassen.

Det høres ganske grenseløst ut, ja. Slik assosierer man med de første klasse på barneskolen.

mvh

[Gjest Jacoba]

Holder med de andre her. Kle på deg utoritet! Begynn en time med å si: Nå er jeg så lei av hukommelsessvikten til enkelte av dere og hvordan den ødelegger for andre i klassen så nå skriver jeg navnet mitt på tavla og der kan det stå til dere alle har lært det. (evnt. få en av bråkmakerne til å komme opp og skrive det, hvis han eller hun flirer eller noe så si skarp at "skynd på nå så blir vi ferdige")

Evnt. om du vil eller pleier å forkorte navnet/ha kallenavn: Når navnet er skrevet ned så kan du evnt. si: og for dere som ennå sliter med bokstaver, sammensetningen av disse, og hukommelseb så kan dere bruke et kallenavn på meg, som er xxx

Jeg har dessuten en brekning i aksenten som dere alle har hørt. Men dere har alle hørt det såpass ofte nå at dette er gammelt nytt.

Så derfor anser jeg meg som ferdig med denne diskusjonen og jeg forventer at dere alle klarer å la være å spørre mer rundt dette nå og bruke navn eller kallenavn når det skulle være noe. Og rekk opp hånden før dere snakker!

De som ikke slutter med dette temaet som forstyrrelse i klasserommet vil bli sendt til rektor, få en annen konsekvens.

Dette er psykologi og det er en kamp du må vinne. Hvis du ikke får kontrollen raskt så er vil du kunne risikere å slite veldig gjennom skoleåret, og det er hverken du eller elevene tjent med.

lykke til. Spennende om du holder oss orientert om hvordan det går.

Nettopp hva jeg også ville foreslått. :-)

[Gjest sakenERden]

Kunne du avtale med fast lærer/rektor at du drar fram noe fete lekseprøver hver gang de prøver seg?

Ser de den sammenhengen vil klassejustisen fort være på plass.

mvh

Kanskje. Problemet er bare at jeg kun er tilkallevikar, og ikke til enhver tid vet hva de jobber med. Jeg blir jo kastet ut i litt av hvert, og ofte med dårlig planlegging fra de syke lærerne sin side. Derfor tviler jeg på at de gidder å hjelpe meg med å sette i gang noe sånt. For heller ty til andre midler tror jeg.

Det virker som om de ikke er vant til straff og at de er bortskjemte.

Jeg husker jeg hadde matlaging med dem en gang. Et fåtall gadd å lage noe. Etter å ha lekt "gjeter" i en time, satte jeg meg ned og var vrang, da skjønte de at de selv måtte få ting i gang for at de skulle få mat. Men så kom oppvasken, det var en værre prøvelse. Guttene klagde over at "hvorfor må jeg ta oppvasken?" de var altså nesten på gråten.

Det endte med at jeg måtte ta å vaske et par ting før jeg reiste hjem for dagen.

[PieLill]

Takk for gode tips fra hver og en av dere, setter jeg pris på.

Tror dog ikke jeg går til innkjøp av "fake" briller. Blir kanskje litt i overkant desperat, som noen her også skriver. I tillegg kommer jeg til å bli konfrontert med det at jeg plutselig har briller på

Enig i det med brille.

I tillegg at billigbriller ikke er særlig stilige har de gjerne en styrke på minst +/- 1,00. Om det ikke er en styrke du trenger vil det påvirke synsskarphet og synskomfort negativt når du bruker dem.

Skulle du hatt en brille, brude det vært en stilig, kjøpt hos optiker med riktig styrke selv om den var (tilnærmet lik) null.

mvh

[Gjest Bossypants]

Takk for gode tips fra hver og en av dere, setter jeg pris på.

Tror dog ikke jeg går til innkjøp av "fake" briller. Blir kanskje litt i overkant desperat, som noen her også skriver. I tillegg kommer jeg til å bli konfrontert med det at jeg plutselig har briller på

" I tillegg kommer jeg til å bli konfrontert med det at jeg plutselig har briller på ;"

hvorfor det? jeg skifter mellom briller og linser hele tiden.

[PieLill]

Kanskje. Problemet er bare at jeg kun er tilkallevikar, og ikke til enhver tid vet hva de jobber med. Jeg blir jo kastet ut i litt av hvert, og ofte med dårlig planlegging fra de syke lærerne sin side. Derfor tviler jeg på at de gidder å hjelpe meg med å sette i gang noe sånt. For heller ty til andre midler tror jeg.

Det virker som om de ikke er vant til straff og at de er bortskjemte.

Jeg husker jeg hadde matlaging med dem en gang. Et fåtall gadd å lage noe. Etter å ha lekt "gjeter" i en time, satte jeg meg ned og var vrang, da skjønte de at de selv måtte få ting i gang for at de skulle få mat. Men så kom oppvasken, det var en værre prøvelse. Guttene klagde over at "hvorfor må jeg ta oppvasken?" de var altså nesten på gråten.

Det endte med at jeg måtte ta å vaske et par ting før jeg reiste hjem for dagen.

Orddiktat, gloseprøve eller oppgaver rett fra boka i form av prøve krever ikke så mye organisering. Og karakter selvfølgelig. Men det vil jo selvsagt ikke nytte om ikke den faste læreren to karakterende med.

Ungdomsskoleelever som faller i staver over å måtte vaske opp, er ikke veldig imponerende. Rett og slett barnslig.

mvh