Forstå mennesker

[Gjest SMIRnøff]

Det fremstår for meg som det er tre faktorer som kan forklare menneskelig adferd. Innen vitenskap har det gjerne vært snakk om arv og miljø. Det er to faktorer. En har også den frie vilje, som er et konsept de fleste tror på i dagens klima, og som innen moderne psykologi forsøkes å innføre i vitenskap.

De fleste vil sikkert si seg enig i at det ikke er det ene eller det andre.

En kan spørre seg da, om man mener at disse mekanismene ligger oppå hverandre, eller om de forklarer ulike ting, som i et samspill. Det er ikke det jeg vil ta opp nå.

For meg er det ingen av delene! Det er abstraksjoner for å forklare kaoset i sjelslivet, men kan ikke gi sannhet.

Innen filosofi har man ofte skillet mellom analytiske og syntetiske sannheter - jeg vil hevde det ikke finnes syntetiske sannheter. Erfaring kan ikke gi opp viten. Det er to forskjellige ting. Vitenskap handler om å påpeke f.eks. at 2 + 2 = 4. Erfaring derimot handler om følelser. Følelser er ikke kunnskap.

En menneskelig handling kan sammenlignes som å ta et lass med grus fra en diger lastebil og helle ut fra verdens høyeste fjell. Du klarer ikke forutsi eller kartlegge bevegelsene til hver enkelt stein - det eneste du vet om er tyngdekraften, som gjør at steinene skal ned - og det kan kanskje sammenlignes med at det eneste du vet om et annet menneske, er at det skal dø - på et eller annet vis.

Menneskesinnet er dypt, mørkt og kaotisk.

[Gjest ecb]

''jeg vil hevde det ikke finnes syntetiske sannheter. ''

Hvorfor?

''Erfaring kan ikke gi opp viten.''

Kommer ikke viten fra egne og andres erfaringer?

''Erfaring derimot handler om følelser. Følelser er ikke kunnskap. ''

Et barn som brenner seg på ovnen erfarer vel vonde følelser. Det lærer at varme ovner er farlige og får da en ny kunnskap....

''En menneskelig handling kan sammenlignes som å ta et lass med grus fra en diger lastebil og helle ut fra verdens høyeste fjell. Du klarer ikke forutsi eller kartlegge bevegelsene til hver enkelt stein - det eneste du vet om er tyngdekraften, som gjør at steinene skal ned - og det kan kanskje sammenlignes med at det eneste du vet om et annet menneske, er at det skal dø - på et eller annet vis.

Menneskesinnet er dypt, mørkt og kaotisk. ''

Mennesker handler vel rasjonelt så langt evnene strekker. Emosjoner modifiserer resultatet. Så det er vel mest emosjonene som representerer det kaotiske. Skal man oppleve større orden i sjelslivet og makte mer rasjonelle handlinger, bør man få bedre kontroll med emosjoner. Den sannsynligvis beste metoden til dette er grundig hvile.

[Gjest SMIRnøff]

''jeg vil hevde det ikke finnes syntetiske sannheter. ''

Hvorfor?

''Erfaring kan ikke gi opp viten.''

Kommer ikke viten fra egne og andres erfaringer?

''Erfaring derimot handler om følelser. Følelser er ikke kunnskap. ''

Et barn som brenner seg på ovnen erfarer vel vonde følelser. Det lærer at varme ovner er farlige og får da en ny kunnskap....

''En menneskelig handling kan sammenlignes som å ta et lass med grus fra en diger lastebil og helle ut fra verdens høyeste fjell. Du klarer ikke forutsi eller kartlegge bevegelsene til hver enkelt stein - det eneste du vet om er tyngdekraften, som gjør at steinene skal ned - og det kan kanskje sammenlignes med at det eneste du vet om et annet menneske, er at det skal dø - på et eller annet vis.

Menneskesinnet er dypt, mørkt og kaotisk. ''

Mennesker handler vel rasjonelt så langt evnene strekker. Emosjoner modifiserer resultatet. Så det er vel mest emosjonene som representerer det kaotiske. Skal man oppleve større orden i sjelslivet og makte mer rasjonelle handlinger, bør man få bedre kontroll med emosjoner. Den sannsynligvis beste metoden til dette er grundig hvile.

''Hvorfor?''

Nå var ikke dette noen vitenskapelig avhengling, men jeg mener erfaring hviler på emosjoner og sanseapparatet. Jeg mener dette ikke kan garantere sannhet. Viten for meg er ting som er "selvinnlysende sanne", men en kan da selvsagt ikke garantere at de gleder for virkeligheten.

''Kommer ikke viten fra egne og andres erfaringer?''

Nei, jeg syns det kommer fra indre refleksjoner.

''Et barn som brenner seg på ovnen erfarer vel vonde følelser. Det lærer at varme ovner er farlige og får da en ny kunnskap....''

Det kan vel i mange tilfeller være at man lærer av erfaring, men jeg mener altså at sann viten ikke kan komme av det. Det at varme ovner er farlige er en ganske enkel ting å forstå - men når vi kommer til mer kompliserte tilfeller av erfaring, så tror jeg ikke man skal stole så mye på det, på hva emosjonene og sanseapparatet kan fortelle.

[Gjest ecb]

''Hvorfor?''

Nå var ikke dette noen vitenskapelig avhengling, men jeg mener erfaring hviler på emosjoner og sanseapparatet. Jeg mener dette ikke kan garantere sannhet. Viten for meg er ting som er "selvinnlysende sanne", men en kan da selvsagt ikke garantere at de gleder for virkeligheten.

''Kommer ikke viten fra egne og andres erfaringer?''

Nei, jeg syns det kommer fra indre refleksjoner.

''Et barn som brenner seg på ovnen erfarer vel vonde følelser. Det lærer at varme ovner er farlige og får da en ny kunnskap....''

Det kan vel i mange tilfeller være at man lærer av erfaring, men jeg mener altså at sann viten ikke kan komme av det. Det at varme ovner er farlige er en ganske enkel ting å forstå - men når vi kommer til mer kompliserte tilfeller av erfaring, så tror jeg ikke man skal stole så mye på det, på hva emosjonene og sanseapparatet kan fortelle.

ok. Er du tilhenger av subjektivisme?

sitat fra snl.no:

''subjektivisme, oppfatning som legger gyldighetsgrunnen for all kunnskap og vurdering i den menneskelige bevissthet og dens funksjoner. Av dette følger at ingen ting er sant eller riktig i og for seg, men bare i forhold til en oppfattende person.''

[Gjest SMIRnøff]

ok. Er du tilhenger av subjektivisme?

sitat fra snl.no:

''subjektivisme, oppfatning som legger gyldighetsgrunnen for all kunnskap og vurdering i den menneskelige bevissthet og dens funksjoner. Av dette følger at ingen ting er sant eller riktig i og for seg, men bare i forhold til en oppfattende person.''

Nei, vil ikke si jeg er tilhenger av dette.

Jeg mener det alltid vil finnes premisser for gyldighet i virkeligheten, for sannhetene. I naturvitenskap er det ofte "hvis vi antar at systemet oppfører seg ideelt".

De analytiske sannhetene gjelder ofte, men bare som forenklinger.