NAV presser meg - oppdatering

[Gjest Vipfd]

Du ser ingen forskjell mellom:

''Man skal kunne gjøre det man har lyst til selv om man mottar støtte fra det offentlige.''

og

''Ja det var det saksbehandlere min sa til meg, at jeg ikke skulle presses til å gjøre noe jeg ikke vil.''

?

Eneste forskjellen jeg ser er at man skal kunne få gjøre det man vil innenfor visse grenser.

[Sjalala]

Feil, jeg forsvarer meg mot bedrevitende mennsker så godt jeg kan.

....bedrevitende mennesker kan i mange tilfeller vite best.

[Sør]

Eneste forskjellen jeg ser er at man skal kunne få gjøre det man vil innenfor visse grenser.

En mer fornuftig tolkning er at de ikke vil presse deg til å gjøre noe du absolutt ikke vil (noe som gjør deg syk), men at du likevel må være kooperativ og forstå at ikke alt er like morsomt, men du må gjøre det likevel.

[Gjest Vipfd]

....bedrevitende mennesker kan i mange tilfeller vite best.

Nei det er noe de tror.

[Persille1365381127]

Jeg vil ja en praksisplass i en vanlig bedrift hvor det er en sjansj for at jeg kan få fast jobb.

Hva er en "vanlig bedrift"?

Jeg eier to bedrifter som driver innen to forskjellige bransjer, jeg kjenner tre andre som har etablert sine egne selskaper og har 5-10 ansatte, i tillegg til at jeg kjenner mange ledere og personer med ansvar for rekruttering og ansettelser.

Og jeg har fulgt deg gjennom alle trådene dine om denne situasjonen.

Jeg kan garantere deg at du aldri vil få jobb i en "vanlig bedrift" med de holdningene du utviser her!

Jeg har hatt flere på praksis, og en del av dem skulle jeg ønske jeg kunne gi fast jobb etterpå. Jeg kjenner også flere som har hatt folk utplassert på NAV, noen fungerer - andre gjør det ikke.

Det som er felles for de som fungerer, og som får jobb (hos meg eller andre) er at de har en sterk vilje for å klare arbeidet de blir satt til. De svarer aldri nei, de møter alltid opp, de tilbyr seg alltid å gjøre mer, de viser initiativ og de er engasjert. De VIL jobbe, selv om jobben ikke er spennende. De VIL ut i arbeidslivet.

Felles for de som ikke får jobb er at de har en avslappet holdning til å møte opp i tide, de gjør ikke mer enn de akkurat må, de har lav terskel for å ikke møte opp om det dukker opp hindringer, de engasjerer seg ikke i miljøet på arbeidsplassen eller kollegenes trivsel, de har liten/ingen ansvarsfølelse for sin egen rolle/opptreden/medvirkning, og de har en slags forståelse av at arbeidsgiveren er til for DEM. Arbeidsgiveren burde være takknemlige for denne ordningen, og at akkurat de har kommet til arbeidsplassen.

Jeg opplever at de tenker som deg. Man burde få gjøre som man vil, man skal ikke presses til noe, man skal få spennende arbeidsoppgaver man selv opplever som morsomme. Og orker man ikke en dag, så er det greit med en pause. Da kan man bare la være å komme.

Den dagen du forstår at jeg bruker av mine penger og min tid på å gi deg muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet, at jeg bruker mine dyrebare ansattes tid for å lære deg opp, at de er avhengige av å vite om du kommer eller ikke og hvordan dagen deres vil foregå, at du ikke er en gudesendt gave jeg burde være takknemlig for - da kan du ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg å finne en praksisplass.

Da forutsetter jeg at du har lagt av deg tonen du svarer andre med her, at du innser at du må jobbe for å beholde plassen og at du må gjøre en innsats for å fortjene den.

Om det høres for vanskelig ut for deg, så er det antageligvis det som er grunnen til at du er der du er nå. Det finnes faktisk ikke noe annet tilbud som tilfredsstiller dine krav. Det finnes ingen slike arbeidsgivere.

[nitty-gritty]

Hva er en "vanlig bedrift"?

Jeg eier to bedrifter som driver innen to forskjellige bransjer, jeg kjenner tre andre som har etablert sine egne selskaper og har 5-10 ansatte, i tillegg til at jeg kjenner mange ledere og personer med ansvar for rekruttering og ansettelser.

Og jeg har fulgt deg gjennom alle trådene dine om denne situasjonen.

Jeg kan garantere deg at du aldri vil få jobb i en "vanlig bedrift" med de holdningene du utviser her!

Jeg har hatt flere på praksis, og en del av dem skulle jeg ønske jeg kunne gi fast jobb etterpå. Jeg kjenner også flere som har hatt folk utplassert på NAV, noen fungerer - andre gjør det ikke.

Det som er felles for de som fungerer, og som får jobb (hos meg eller andre) er at de har en sterk vilje for å klare arbeidet de blir satt til. De svarer aldri nei, de møter alltid opp, de tilbyr seg alltid å gjøre mer, de viser initiativ og de er engasjert. De VIL jobbe, selv om jobben ikke er spennende. De VIL ut i arbeidslivet.

Felles for de som ikke får jobb er at de har en avslappet holdning til å møte opp i tide, de gjør ikke mer enn de akkurat må, de har lav terskel for å ikke møte opp om det dukker opp hindringer, de engasjerer seg ikke i miljøet på arbeidsplassen eller kollegenes trivsel, de har liten/ingen ansvarsfølelse for sin egen rolle/opptreden/medvirkning, og de har en slags forståelse av at arbeidsgiveren er til for DEM. Arbeidsgiveren burde være takknemlige for denne ordningen, og at akkurat de har kommet til arbeidsplassen.

Jeg opplever at de tenker som deg. Man burde få gjøre som man vil, man skal ikke presses til noe, man skal få spennende arbeidsoppgaver man selv opplever som morsomme. Og orker man ikke en dag, så er det greit med en pause. Da kan man bare la være å komme.

Den dagen du forstår at jeg bruker av mine penger og min tid på å gi deg muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet, at jeg bruker mine dyrebare ansattes tid for å lære deg opp, at de er avhengige av å vite om du kommer eller ikke og hvordan dagen deres vil foregå, at du ikke er en gudesendt gave jeg burde være takknemlig for - da kan du ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg å finne en praksisplass.

Da forutsetter jeg at du har lagt av deg tonen du svarer andre med her, at du innser at du må jobbe for å beholde plassen og at du må gjøre en innsats for å fortjene den.

Om det høres for vanskelig ut for deg, så er det antageligvis det som er grunnen til at du er der du er nå. Det finnes faktisk ikke noe annet tilbud som tilfredsstiller dine krav. Det finnes ingen slike arbeidsgivere.

Vel talt

[Gjest prust]

Hva er en "vanlig bedrift"?

Jeg eier to bedrifter som driver innen to forskjellige bransjer, jeg kjenner tre andre som har etablert sine egne selskaper og har 5-10 ansatte, i tillegg til at jeg kjenner mange ledere og personer med ansvar for rekruttering og ansettelser.

Og jeg har fulgt deg gjennom alle trådene dine om denne situasjonen.

Jeg kan garantere deg at du aldri vil få jobb i en "vanlig bedrift" med de holdningene du utviser her!

Jeg har hatt flere på praksis, og en del av dem skulle jeg ønske jeg kunne gi fast jobb etterpå. Jeg kjenner også flere som har hatt folk utplassert på NAV, noen fungerer - andre gjør det ikke.

Det som er felles for de som fungerer, og som får jobb (hos meg eller andre) er at de har en sterk vilje for å klare arbeidet de blir satt til. De svarer aldri nei, de møter alltid opp, de tilbyr seg alltid å gjøre mer, de viser initiativ og de er engasjert. De VIL jobbe, selv om jobben ikke er spennende. De VIL ut i arbeidslivet.

Felles for de som ikke får jobb er at de har en avslappet holdning til å møte opp i tide, de gjør ikke mer enn de akkurat må, de har lav terskel for å ikke møte opp om det dukker opp hindringer, de engasjerer seg ikke i miljøet på arbeidsplassen eller kollegenes trivsel, de har liten/ingen ansvarsfølelse for sin egen rolle/opptreden/medvirkning, og de har en slags forståelse av at arbeidsgiveren er til for DEM. Arbeidsgiveren burde være takknemlige for denne ordningen, og at akkurat de har kommet til arbeidsplassen.

Jeg opplever at de tenker som deg. Man burde få gjøre som man vil, man skal ikke presses til noe, man skal få spennende arbeidsoppgaver man selv opplever som morsomme. Og orker man ikke en dag, så er det greit med en pause. Da kan man bare la være å komme.

Den dagen du forstår at jeg bruker av mine penger og min tid på å gi deg muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet, at jeg bruker mine dyrebare ansattes tid for å lære deg opp, at de er avhengige av å vite om du kommer eller ikke og hvordan dagen deres vil foregå, at du ikke er en gudesendt gave jeg burde være takknemlig for - da kan du ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg å finne en praksisplass.

Da forutsetter jeg at du har lagt av deg tonen du svarer andre med her, at du innser at du må jobbe for å beholde plassen og at du må gjøre en innsats for å fortjene den.

Om det høres for vanskelig ut for deg, så er det antageligvis det som er grunnen til at du er der du er nå. Det finnes faktisk ikke noe annet tilbud som tilfredsstiller dine krav. Det finnes ingen slike arbeidsgivere.

Veldig bra skrevet!

Jeg har leid inn noen personer på et prosjekt for meg i høst - og jeg er virkelig imponert over innsatsen deres - selv om selve jobben ikke er den mest spennende.

Det å møte presis (gjerne ti minutter før for å gjøre seg klar), ta initiativ, finne gode løsninger, jobbe nøyaktig og ikke sutre - det er kjempeviktige egenskaper! Og godt humør gjør arbeidsdagen virkelig hyggelig :-)

Kan jeg spørre deg om noe? Jeg skal skrive attest til de som ønsker det. Hvor personlig/formell skal en attest være? Kan jeg/skal jeg differensiere mellom de ulike personene eller skrive helt likt. De har utført samme oppgave, men særlig én har vist spesielt initiativ og innsats.

[frosken]

Hva er en "vanlig bedrift"?

Jeg eier to bedrifter som driver innen to forskjellige bransjer, jeg kjenner tre andre som har etablert sine egne selskaper og har 5-10 ansatte, i tillegg til at jeg kjenner mange ledere og personer med ansvar for rekruttering og ansettelser.

Og jeg har fulgt deg gjennom alle trådene dine om denne situasjonen.

Jeg kan garantere deg at du aldri vil få jobb i en "vanlig bedrift" med de holdningene du utviser her!

Jeg har hatt flere på praksis, og en del av dem skulle jeg ønske jeg kunne gi fast jobb etterpå. Jeg kjenner også flere som har hatt folk utplassert på NAV, noen fungerer - andre gjør det ikke.

Det som er felles for de som fungerer, og som får jobb (hos meg eller andre) er at de har en sterk vilje for å klare arbeidet de blir satt til. De svarer aldri nei, de møter alltid opp, de tilbyr seg alltid å gjøre mer, de viser initiativ og de er engasjert. De VIL jobbe, selv om jobben ikke er spennende. De VIL ut i arbeidslivet.

Felles for de som ikke får jobb er at de har en avslappet holdning til å møte opp i tide, de gjør ikke mer enn de akkurat må, de har lav terskel for å ikke møte opp om det dukker opp hindringer, de engasjerer seg ikke i miljøet på arbeidsplassen eller kollegenes trivsel, de har liten/ingen ansvarsfølelse for sin egen rolle/opptreden/medvirkning, og de har en slags forståelse av at arbeidsgiveren er til for DEM. Arbeidsgiveren burde være takknemlige for denne ordningen, og at akkurat de har kommet til arbeidsplassen.

Jeg opplever at de tenker som deg. Man burde få gjøre som man vil, man skal ikke presses til noe, man skal få spennende arbeidsoppgaver man selv opplever som morsomme. Og orker man ikke en dag, så er det greit med en pause. Da kan man bare la være å komme.

Den dagen du forstår at jeg bruker av mine penger og min tid på å gi deg muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet, at jeg bruker mine dyrebare ansattes tid for å lære deg opp, at de er avhengige av å vite om du kommer eller ikke og hvordan dagen deres vil foregå, at du ikke er en gudesendt gave jeg burde være takknemlig for - da kan du ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg å finne en praksisplass.

Da forutsetter jeg at du har lagt av deg tonen du svarer andre med her, at du innser at du må jobbe for å beholde plassen og at du må gjøre en innsats for å fortjene den.

Om det høres for vanskelig ut for deg, så er det antageligvis det som er grunnen til at du er der du er nå. Det finnes faktisk ikke noe annet tilbud som tilfredsstiller dine krav. Det finnes ingen slike arbeidsgivere.

Jeg er stort sett enig i alt du skriver her. Reagerer allikevel litt på et generelt grunnlag på følgende utsagn :

'''Den dagen du forstår at jeg bruker av mine penger og min tid på å gi deg muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet, at jeg bruker mine dyrebare ansattes tid for å lære deg opp, ''

Dersom den som er i praksis fungerer rimelig ok, så er det vel også på sin plass å verdsette den hjelpen dere får? Dere betaler jo ikke for arbeidet som utføres (og de fleste utfører forhåpentligvis noe); og dere får vel også en ørliten sum fra nav for å gi vedkommende arbeidstrening.

Grunnen til at jeg påpeker dette, er at jeg flere ganger har hørt folk si at arbeidspraksis er til liten hjelp fordi de så tydelig opplever å ha desidert lavest status på arbeidsplassen. (Det er noe med at det man får gratis heller ikke tillegges så stor verdi.) Dette påvirker selvfølelsen negativt, forståelig nok. Selv folk med betydelig kompetanse og tidligere arbeidserfaring, erfarer at praksisplassen primært er opptatt av å få utført rutinearbeid i stedet for å verdsette deres kompetanse og forsøke å utnytte den.

Men som sagt; dine kommentarer til trådstarter er jeg fullstendig enig i:-)

[Persille1365381127]

Jeg er stort sett enig i alt du skriver her. Reagerer allikevel litt på et generelt grunnlag på følgende utsagn :

'''Den dagen du forstår at jeg bruker av mine penger og min tid på å gi deg muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet, at jeg bruker mine dyrebare ansattes tid for å lære deg opp, ''

Dersom den som er i praksis fungerer rimelig ok, så er det vel også på sin plass å verdsette den hjelpen dere får? Dere betaler jo ikke for arbeidet som utføres (og de fleste utfører forhåpentligvis noe); og dere får vel også en ørliten sum fra nav for å gi vedkommende arbeidstrening.

Grunnen til at jeg påpeker dette, er at jeg flere ganger har hørt folk si at arbeidspraksis er til liten hjelp fordi de så tydelig opplever å ha desidert lavest status på arbeidsplassen. (Det er noe med at det man får gratis heller ikke tillegges så stor verdi.) Dette påvirker selvfølelsen negativt, forståelig nok. Selv folk med betydelig kompetanse og tidligere arbeidserfaring, erfarer at praksisplassen primært er opptatt av å få utført rutinearbeid i stedet for å verdsette deres kompetanse og forsøke å utnytte den.

Men som sagt; dine kommentarer til trådstarter er jeg fullstendig enig i:-)

Du har helt rett

Men i dette tilfellet så er ikke poenget ditt problemet (altså at man ikke blir verdsatt hos arbeidsgiver), problemet er at vedkommende har for høye tanker om sin egen verdi for potensielle arbeidsgiver i forhold til egen ytelse.

Men du har selvfølgelig rett, det skal være et samarbeid - og den som er utplassert tilfører (normalt sett) også noe

[Persille1365381127]

Veldig bra skrevet!

Jeg har leid inn noen personer på et prosjekt for meg i høst - og jeg er virkelig imponert over innsatsen deres - selv om selve jobben ikke er den mest spennende.

Det å møte presis (gjerne ti minutter før for å gjøre seg klar), ta initiativ, finne gode løsninger, jobbe nøyaktig og ikke sutre - det er kjempeviktige egenskaper! Og godt humør gjør arbeidsdagen virkelig hyggelig :-)

Kan jeg spørre deg om noe? Jeg skal skrive attest til de som ønsker det. Hvor personlig/formell skal en attest være? Kan jeg/skal jeg differensiere mellom de ulike personene eller skrive helt likt. De har utført samme oppgave, men særlig én har vist spesielt initiativ og innsats.

Du bør differensiere, og du bør være personlig.

For disse er det ekstra viktig med gode attester, fordi de starter bakerst i køen uansett hva de søker på. Skriv gjerne også at du hadde ansatt vedkommende om du hadde hatt en stilling, det er en ting jeg som potensiell arbeidsgiver gjerne vil vite.

Du kan med fordel legge sterk vekt på de tingene som har fungert bra, personlige egenskaper vedkommende har som du mener trekker opp - og gjerne generell innstilling til arbeidet og kolleger

De som ikke har vært like bra kan få en mer formell attest. Dette er uansett ikke noe de skal sammenligne. Og sammenligner de, så er det helt greit at de som ikke har fått så bra attest ser hva det er den andre har gjort som har gjort attesten så bra

[Persille1365381127]

Nei det er noe de tror.

I dette tilfellet er det du som tror at vi som vet bedre enn deg tar feil. Det er derfor vi vet bedre enn deg.

Når tilbakemeldingene du får er entydige er det på tide å se seg i speilet, fremfor å forsvare seg, angripe og anklage.

[frosken]

Du har helt rett

Men i dette tilfellet så er ikke poenget ditt problemet (altså at man ikke blir verdsatt hos arbeidsgiver), problemet er at vedkommende har for høye tanker om sin egen verdi for potensielle arbeidsgiver i forhold til egen ytelse.

Men du har selvfølgelig rett, det skal være et samarbeid - og den som er utplassert tilfører (normalt sett) også noe

Jeg har også brukt litt storslegge i denne tråden ;-)

[Gjest prust]

Du bør differensiere, og du bør være personlig.

For disse er det ekstra viktig med gode attester, fordi de starter bakerst i køen uansett hva de søker på. Skriv gjerne også at du hadde ansatt vedkommende om du hadde hatt en stilling, det er en ting jeg som potensiell arbeidsgiver gjerne vil vite.

Du kan med fordel legge sterk vekt på de tingene som har fungert bra, personlige egenskaper vedkommende har som du mener trekker opp - og gjerne generell innstilling til arbeidet og kolleger

De som ikke har vært like bra kan få en mer formell attest. Dette er uansett ikke noe de skal sammenligne. Og sammenligner de, så er det helt greit at de som ikke har fått så bra attest ser hva det er den andre har gjort som har gjort attesten så bra

Takk for svar :-)

[Persille1365381127]

Takk for svar :-)

Skulle da bare mangle

[Gjest Vipfd]

''Hvis du ikke kan vise til min umodenhet prater du bare tull. Gå og legg deg!''

En slik type utsagn når man møter motbør/kritikk vil få en arbeidsgiver til å betakke seg.

Et mer voksent og konstruktivt svar ville f.eks. vært.

"Nå er jeg usikker på hva du mener. Kan du gi meg noen eksempler? Er dette en holdning du synes jeg ofte viser?"

mvh

Jeg har aspergers, så du kan ikke forvente noe mer.