Hører sin egen stemme for første gang

[Gjest togli]

''Paragraf 2.6 Jeg har selv jobbet som lærer for flere slike elever - og de vokser opp som tospråklige. Det beste er selvsagt døveskole, men det går jo ikke for alle hvis de ønsker å bo hjemme. Det vanlige er at de lærer begge språk parallellt og har opphold på Ål/Møller med jevne mellomrom (når de kommer hjem har språkutviklingen skutt fart ) - i tillegg har vi nettverk for hh elever integrert i ulike skoler rundt omkring. De treffes f.eks. en hel skoledag hver mnd alt ettersom. Disse barna blir ikke like flinke som de døve elevene som går fast på døveskolen eller som har døve foreldre, men de lærer å kommunisere også på tegnspråk - og står dermed langt sterkere språklig sett senere i livet. Har sett mange eksempler på dette.''

Jeg er ingen motstander av tospråklighet, selv om jeg kanskje gir inntrykk av noe annet her. Med to talespråk, er tospråklighet et stort pluss. Hørende barn av døve foreldre vil også få et positivt utbytte av å beherske et visuelt språk.

Men med tanke på CI-barna så har jeg mine tvil om at Ole Brum-varianten nødvendigvis er det beste for en som vil bli funksjonell tospråklig parallelt. Ekspertene strides her , mye tyder på at de barna som primært får en oral opplæring er de som oppnår best resultater språklig.

Et døvt barn har lovmessig rett på tegnspråk som undervisningsspråk. Foreldre som ønsker at barnet skal lære å prate havner på &5-1. Den er ikke lovfestet, det er opp til kommunene hva slags hjelp de kan tilby.

Så med forbehold om at jeg ikke er helt oppdatert, så kan ikke et barn som følger &5-1 også få benytte seg av deltidsopphold på Ål/Møller. Her må foreldrene ta et valg ganske tidlig. Jeg vet heller om det er mulig å bytte paragraf i opplæringen, slik at et barn starter med &5-1, for så å bytte til 2.6 ?

Hørselshemmede barn i dag møter et annet døvemiljø enn, for 20-30 år siden. Med tanke på at opp til 95 prosent av de døve barna får CI, så vil kommunikasjonsspråket endres. Døveskoler legges ned, og det satses hovedsakelig på integrering av de døve barna dog med varierende resultat. Et flertall av disse barna vil ikke ha noen døveskole å falle tilbake på.

Et hørselshemmet barn som ikke går på døveskole vil ikke utvikle tegnspråk som et bra primærspråk ved ulike opphold på ÅL/møller sammen med andre hørselshemmede som heller ikke går på døveskole. De kan nok bruke tegn, men blir det bra språk ut av det? Lærer barnet å uttrykke seg grammatisk ved å være der?

Og hvordan vil barna som følger &2.6 gjennomføre skolegangen på en hørende skole?

Et annet spørsmål er om mange av disse barna som havner i kategorien”tunghørt” og som følger &5.1 kan ha vel så mye glede av å treffe andre hørselshemmede barn uten at de nødvendigvis skal lære tegnspråk.

Det er litt mye å gå inn på her, men sånn for å si det enkelt.. jeg har sikkert like mange tunghørte (alt fra lett tunghørte til sterkt tunghørte) venner som døve venner og er ikke i tvil om at svært mange av de tunghørte vennene mine (de som ikke kan ts) føler seg langt mer funksjonshemma enn de fleste av mine døve venner. Dette er et ganske vanlig diskusjonstema innenfor hh-miljøene.. Veldig mange av mine jevnaldrende hh venner som aldri lærte ts har vokst opp og følt at de ramla mellom to stoler. De følte press fra alle kanter i oppveksten, press om å høre så godt som mulig og press om å bli noe de aldri kunne bli - en "hørende". Det er ikke uten grunn at begrepet "integreringsskadd" er ganske gjengs i våre miljøer

Når det er sagt, så er det helt klart at ting bør endres mht opplæringslovene for hh. Jeg har f.eks. opplevd tunghørte elever som ikke har fulgt paragraf 2.6 og som dermed ikke har hatt rett på tolk i skolen selv om de har følt behov for dette. Det bør være like oppløringsvilkår uansett om man velger et språk eller to - men ingenting tilsier at valget av to språk har negativ innvirkning på barnas kognitive utvikling, så jeg begriper ikke hvorfor folk fortsatt er "redde" for ts.. Jeg sier som Ole Brumm - "Ja, takk - begge deler". Vi kan godt være uenige, men med min personlige erfaringsbakgrunn kommer jeg aldri noensinne til å endre synspunkt i denne debatten

[Gjest togli]

''Takk

Neida, det jeg sier er at jeg ikke tror døves livskvalitet generelt er dårligere enn hørendes. Da snakker jeg om døvfødte, ikke om døvblitte.... Jeg tror livskvalitet henger sammen med helt andre ting enn hørsel eller manglende hørsel ;)''

Jeg tror nok ikke det er manglende hørsel i seg selv som kan skape mest trøbbel for døve, men heller konsekvensene av å oppholde seg i et veldig lite og lukket miljø. Døvemiljøet er ikke så inkluderende som en ønsker å tro. En person som står frem som homofil, eller forteller om psykiske problemer vil ofte føle ekstra sterkt på dette. Som døv er man prisgitt andre døve, da en ikke bare kan flytte ut og treffe på helt nye døve. Alle døve kjenner (til) hverandre. Har en gjort seg upopulær på barneskolen så har den rollen lett for å bli hengende ved en resten av oppveksten. Det er lite sosial variasjon i døvemiljøet, det blir som et bygdesamfunn, hvor folk har ulike roller i ulike sammenhenger. En døv person kan være medspiller i et teaterstykke du er med i, for så å være din aktivitetsleder når du blir innlagt på psykiatrisk. Jeg vet ikke om slike rolleblandinger alltid er så sunt.

De døve som jeg kjenner, og som ønsker de var hørende, har opplevd mye baksnakking og sladder i miljøet. De er lei av miljøet ,men har ingen mulighet til å bytte miljø, med mindre de vil flytte langt fra byen eller kanskje landet. Jeg tror også mange har ønsket å kommunisere uhindret med den hørende majoriteten.

Sånn er det vel i alle minoritetsmiljøer vil jeg tro? Det er bare det at vi døve alltid blir saumfart på det området Selv er jeg mer sammen med hørende enn døve, dvs. jeg er sammen med _mennesker_- om de er døve eller hørende spiller ikke så stor rolle

Det som allikevel er viktig for meg er å alltid ha en fot i døvemiljøet, siden det er der jeg kan slappe 100 % av. Tror alle mennesker trenger et kommunikasjonsmiljø der de slipper å anstrenge seg. Dette er nok noe kun vi som har kjent det på kroppen kan sette oss inn i Døvemiljøet i Oslo kan være helt annerledes enn døvemiljøet i Trondheim f.eks.... - og med CI og tospråklighet har du langt større muligheter for å selv velge miljø, og dermed ha større frihet til å ta egne valg