Egoistisk?

[Gjest småååbarnsm]

Jeg må bare spørre om dette er en egoistisk tanke, har inntrykk av at mange ser på det sånn.

Er 35 år, og har 1 barn sammen med min mann. Noe som var planlagt. Vi har det bare bra på alle måter. Når folk spør meg om det blir flere, virker det som om de ikke skjønner når jeg sier nei. Har ikke lyst på flere, har det bra som vi har det nå, dessuten føler jeg at jeg er såpass gammel nå, at det snart er på tide å si nok er nok. Vårt barn er snart 1 år.

De sier da det er fint å ha søsken, og ja, så klart er det det, men man kan da ikke skaffe seg flere barn kun på det grunnlaget? Er dette rart, hvorfor forstår ikke folk at noen kun har lyst på ett barn? Har hørt at 1 er 1, og 2 er ti. Har lyst å også ha tid til reise og andre ting utenom barnepass, og det er også en grunn til at jeg ikke ønsker flere.

Synspunkter??

[laban]

Antall barn er foreldrenes og ingen andres sak. Det er såpass krevende med småbarn at de fortjener å være ønsket - ikke dermed sagt at "overraskelsesbarn" lider noen nød. Men man bør absolutt ikke få dem fordi naboen, omgangskretsen eller besteforeldrene synes man bør.

Noen synes de har funnet Fasiten på antall barn og den perfekte aldersforskjellen og er ivrige etter å fordømme andres situasjon og valg. Man klarer aldri å gjøre alle til lags på den måten uansett, så man må ta sine egne beslutninger og stå for dem.

Hvis du og mannen din er enige, synes jeg ikke det raker noen andre. Det er jo ikke sånn at man får barn nr. 2, 3 osv., av uselviske grunner fordi den eldste trenger søsken, så det ene trenger ikke være mer egoistisk enn det andre. Men det er vel uansett litt tidlig å avgjøre dette før den eldste er ett år - og det går fint an å reise selv om man har flere barn. Om noen år kan det dessuten hende at avkommet deres forlanger søsken "fordi alle de andre har"...

Her er en tråd om temaet:

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4585503

[Gjest Modern77]

Dette må være opptil hver enkelt familie å avgjøre.

Det som er viktig for enebarn er at de har venner i området eller nær kontakt med søskenbarn. En venninne av meg var enebarn, men hadde liten slekt og få naboer, og ingen venner i nærheten på hennes alder... Hun følte seg veldig ensom.

Samtidig har jeg kjent enebarn som har hatt det helt supert med familie og slekt som stiller opp og venner i nabolaget.

Jeg fikk først et barn og følte at jeg ville gi henne et søsken, da jeg vet hvor nært bånd søsken får. Har egentlig alltid hatt lyst på 3, men nå ser jeg hvor krevende det er med bare to... og føler meg på en måte ferdig. Folk maser jo nå og,

2 er jo passe, men "alle" vil jo ha tre, man er liksom ikke fullkommen familie før man er 3 barn... får man flere så vil folk si nå er det vel nok.

Syns det må bli opptil den enkelte, noen har mer enn nok med en andre vil ha fem og flere. Det er ikke egoistisk. En må jo ha tid og energi til å følge opp barnet, og ikke minst koster det penger å ha barn.

[-ssi]

Hvis det er egoistisk å bare ha ett barn. så er vel jeg superegoistisk som har valgt å ikke ha barn? Ingen har noe med hvor mange barn du har (eller ikke har) synes jeg. Og det burde være forbudt å spørre folk om når de skal ha barn, om de skal ha flere barn osv.

[Lillemus]

Det er ene og alene din og pappans avgjørelse om dere skal ha flere barn. )

Når det er sagt - jeg har ikke angret en dag på at jeg fikk to med nesten to års mellomrom! De har hatt utrolig mye glede av hverandre, både hjemme og på turer når det ikke har vært andre unger tilstede - de har jo hatt hverandre å leke med.

[Gjest 4 i familien]

Dere er veldig fornuftige.

Vi har to, og to er virkelig som ti, når de begge er kranglete. Noe de som oftest er.

Selv om jeg ikke ville vært dem begge foruten, ser jeg litt lengselsfullt på venner av oss som kun har èn og reiser på turer. Det ser veldig harmonisk ut

[fresja]

Antall barn er noe du og din mann må bli enige om, men det kan jo være greitt å ha søsken.

Når min mor var syk i fjor (og døde etter noen måneder), var det godt at hun hadde mange barn. Hun fikk mer besøk på sykehjem og sykehus. Hadde hun hatt et barn, hadde kanskje det blitt utslitt.

Uff, snart er jeg selv gammel og kan bli pleietrengende, og jeg har bare et barn, som bor mange timers reise fra meg. 1 barn var ikke noe valg jeg tok, det bare ble sånn.

[EnolaGay]

Antall barn er noe du og din mann må bli enige om, men det kan jo være greitt å ha søsken.

Når min mor var syk i fjor (og døde etter noen måneder), var det godt at hun hadde mange barn. Hun fikk mer besøk på sykehjem og sykehus. Hadde hun hatt et barn, hadde kanskje det blitt utslitt.

Uff, snart er jeg selv gammel og kan bli pleietrengende, og jeg har bare et barn, som bor mange timers reise fra meg. 1 barn var ikke noe valg jeg tok, det bare ble sånn.

Glad du sier dette! Jeg har fire, og de har hverandre når jeg/vi begynner å bli gamle og surrete og masete... ;0)

[Katt-ja]

Tja... Vi har 2 barn - og det er jeg veldig glad for - at de har hverandre sånn i framtiden.

For oss var 2 akkurat nøyaktig passe - jeg er utrolig glad jeg ikke har flere - det føler jeg at jeg ikke hadde hatt kapasitet til ;-)

[Sofline]

Jeg er glad jeg har søsken, og det har aldri vært aktuelt for meg bare å få ett barn. En av de største gavene man kan gi sitt barn er søsken, har jeg lest mange ganger. Jeg skjønner heller ikke helt argumentet om at man ikke kan komme på ferie eller ikke skal gjøre annet enn å passe barn hvis man har mer enn ett barn. Jeg passer ikke mer barn nå enn da jeg hadde bare ett (selv om det er mer å gjøre), og jeg kommer ikke mindre på ferie nå enn da jeg bare hadde ett barn.

Men: Jeg respekterer dem der ønsker å få bare ett barn.

[Sofline]

Jeg er glad jeg har søsken, og det har aldri vært aktuelt for meg bare å få ett barn. En av de største gavene man kan gi sitt barn er søsken, har jeg lest mange ganger. Jeg skjønner heller ikke helt argumentet om at man ikke kan komme på ferie eller ikke skal gjøre annet enn å passe barn hvis man har mer enn ett barn. Jeg passer ikke mer barn nå enn da jeg hadde bare ett (selv om det er mer å gjøre), og jeg kommer ikke mindre på ferie nå enn da jeg bare hadde ett barn.

Men: Jeg respekterer dem der ønsker å få bare ett barn.

[Sofline]

Hvis det er egoistisk å bare ha ett barn. så er vel jeg superegoistisk som har valgt å ikke ha barn? Ingen har noe med hvor mange barn du har (eller ikke har) synes jeg. Og det burde være forbudt å spørre folk om når de skal ha barn, om de skal ha flere barn osv.

Tror du ikke hun mener egoistisk i forhold til det barnet hun har nå som ikke får søsken?

[Sofline]

Jeg er forøvrig enig i det laban sier. Det er bare deg og faren som bestemmer hvor mange barn dere skal ha.

Men når det er sagt tror jeg det er viktigere for enebarn å ha venner i nærheten, eller søskenbarn.

[Gjest Tatjana]

Tro meg, når det kommer til familiplanlegging, antall barn og aldersforskjellen mellom dem så blir det uansett _aldri_ bra nok.

Jeg har tre barn, og har blitt kritisert for "alt" gjennom årenes løp. Først fordi det var for stor aldersforskjell mellom nr en og nr to. Det er ille å ha et enebarn. Det er like ille, eller verre, å ha to med "for stor" aldersforskjell - da har man to enebarn og det er det eneste som kan være verre enn å ha ett enebarn.

;-)

Et annet problem er at det finnes veldig mange der ute som sitter med Fasiten på hvordan andre skal innrette sine liv og familier. Og som ikke sjenerer seg for å si det rett ut. Til tider kan kommentarene være temmelig sårende. Og de kan gå ut over barnet du allerede har.

Mitt råd: Så lenge du og din mann er enige, så gjør som det passer dere. Og øv deg på å overhøre alle kommentarer, evt gi noen skarpe og litt slemme svar tilbake.

[Gjest Glad i familie:)]

Dere må selvfølgelig selv bestemme hvor mange barn dere skal ha. Mannen min er enebarn og sa tidlig at han ville ha mange barn, men siden vi måtte ha hjelp har vi bare fått to.Han har alltid savnet søsken, og dette savnet har ikke minsket etter at han ble voksen. Jeg har aldri skjønt de som sier at to er som ti. Våre har stor glede av hverandre og det er ikke stress å reise på turer med dem. Jeg har selv 2 søsken som også har barn, og det er jeg veldig glad for. Vi elsker storfamilien og syns det hadde vært veldig stusselig uten dem. Noen kan sikkert dekke dette behovet med venner, men det hadde ikke fungert for meg. Lykke til uansett hva dere velger!

[Spenol(1)]

Nei, hvorfor skulle det være egoistisk? Det er mer egoistisk å føde mange barn fordi man føler at man bør gjøre det. En skal ha tid og kjærlighet til de barna man velger å sette til verden.

[Lillemus]

Dere må selvfølgelig selv bestemme hvor mange barn dere skal ha. Mannen min er enebarn og sa tidlig at han ville ha mange barn, men siden vi måtte ha hjelp har vi bare fått to.Han har alltid savnet søsken, og dette savnet har ikke minsket etter at han ble voksen. Jeg har aldri skjønt de som sier at to er som ti. Våre har stor glede av hverandre og det er ikke stress å reise på turer med dem. Jeg har selv 2 søsken som også har barn, og det er jeg veldig glad for. Vi elsker storfamilien og syns det hadde vært veldig stusselig uten dem. Noen kan sikkert dekke dette behovet med venner, men det hadde ikke fungert for meg. Lykke til uansett hva dere velger!

''Jeg har aldri skjønt de som sier at to er som ti.''

Samme her. Jeg synes det er mye greiere å reise med to enn jeg ser for meg det hadde vært med en - i alle fall om den ene hadde vært datteren min. *stønn* Da hadde jeg nemlig ikke fått ett eneste pusterom - hun er mammadalt så det holder! Heldigvis tar broren av for en del av det når de to er sammen, da holder som oftest at jeg er på hytta - de kan holde på på rommet i timesvis omtrent. Selv nå når de er 11 og 13 år. )

[hidi, the scorpion]

Jeg leser et innlegg av en svært klok kvinne, nemlig deg!

Hva svarer man idioter? "Mine ønsker er ikke de samme som dine!"

Jeg kan godt spøørre et ungt par selv, men ville aldri argumentert med deres ønsker.... Om det var et barn eller ti barn!

Jeg støtter deg helhjertet, og mange mennesker burde lære seg å holde munn;)

Lykke til;)

[laban]

Tro meg, når det kommer til familiplanlegging, antall barn og aldersforskjellen mellom dem så blir det uansett _aldri_ bra nok.

Jeg har tre barn, og har blitt kritisert for "alt" gjennom årenes løp. Først fordi det var for stor aldersforskjell mellom nr en og nr to. Det er ille å ha et enebarn. Det er like ille, eller verre, å ha to med "for stor" aldersforskjell - da har man to enebarn og det er det eneste som kan være verre enn å ha ett enebarn.

;-)

Et annet problem er at det finnes veldig mange der ute som sitter med Fasiten på hvordan andre skal innrette sine liv og familier. Og som ikke sjenerer seg for å si det rett ut. Til tider kan kommentarene være temmelig sårende. Og de kan gå ut over barnet du allerede har.

Mitt råd: Så lenge du og din mann er enige, så gjør som det passer dere. Og øv deg på å overhøre alle kommentarer, evt gi noen skarpe og litt slemme svar tilbake.

''Det er like ille, eller verre, å ha to med "for stor" aldersforskjell - da har man to enebarn og det er det eneste som kan være verre enn å ha ett enebarn.''

* nikker gjenkjennende *

Rart at det skal være så ille å få et barn til i den perioden svært mange begynner på runde to og skaffer de eldste barna halvsøsken. Disse - som av naturlige årsaker ofte er 6 - 10 år yngre enn første kull - er kun til utvikling og glede, har jeg forstått.

Man kan ikke vinne uansett, det vil alltid være noen som synes noe er feil. Men det er ikke alle barn som leveres det året de blir bestilt, selv i våre dager.

[Gjest ambrose]

Nei, jeg synes ikke det er egoistisk i hele tatt. Tvert om en veldig modig avgjørelse. Dette står det respekt av!