Egoistisk?

[laban]

Dette må være opptil hver enkelt familie å avgjøre.

Det som er viktig for enebarn er at de har venner i området eller nær kontakt med søskenbarn. En venninne av meg var enebarn, men hadde liten slekt og få naboer, og ingen venner i nærheten på hennes alder... Hun følte seg veldig ensom.

Samtidig har jeg kjent enebarn som har hatt det helt supert med familie og slekt som stiller opp og venner i nabolaget.

Jeg fikk først et barn og følte at jeg ville gi henne et søsken, da jeg vet hvor nært bånd søsken får. Har egentlig alltid hatt lyst på 3, men nå ser jeg hvor krevende det er med bare to... og føler meg på en måte ferdig. Folk maser jo nå og,

2 er jo passe, men "alle" vil jo ha tre, man er liksom ikke fullkommen familie før man er 3 barn... får man flere så vil folk si nå er det vel nok.

Syns det må bli opptil den enkelte, noen har mer enn nok med en andre vil ha fem og flere. Det er ikke egoistisk. En må jo ha tid og energi til å følge opp barnet, og ikke minst koster det penger å ha barn.

''Man er liksom ikke fullkommen familie før man er 3 barn... ''

Har det gått inflasjon i den perfekte familie? I så fall er jeg glad jeg er ferdig med den perioden da folk mente noe om vår forplantningsevne.

Noen synser altfor mye om andres liv og valg. Heldigvis bestemmer de bare over seg selv.

[Mammantil3]

Som en annen sier - det vil alltid være noen som mener at man har feil antall/feil aldersforskjell/feil kjønn osv. på barna sine. Hehe.

Det er fordeler og ulemper med det meste, også hva antall barn angår. Det er også veldig forskjell på barn, som må ses i sammenheng med antallet igjen.

Drit i hva omverdnen sier og mener, dere bestemmer. Dere oppdrar. Dere har hverdagen, og vet hva dere ønsker.

(Må bare korrigere litt, altså, for det å ha flere barn på tur er også en stor fordel. De har alltid noen å leke med, og kjeder seg lite. Så det kan også være greit med flere.)

[Gjest alenemamma til to]

Du og din mann bestemmer selvsagt dette selv. Det er jo fordeler og ulemper med alt.

Men akkurat det med at to er som ti, vil jeg gjerne si noe om. Selv opplever jeg at etter jeg fikk to barn, er det mye som er lettere også. De har hverandre å leke med, jeg får tid til andre ting, og barna mine slipper å være så mye alene når de har hverandre. Det var tøffest til den minste var 3- 4 år, men etter det har det blitt bare lettere. Jeg er glad jeg tok den avgjørelsen.

Selvsagt krangler de også, men alt i alt vil jeg si overgangen er mer som fra å ha 1 barn til å ha 50% mer. Mye av det man gjør, må man jo gjøre med ett barn også (lage mat osv).

Jeg var faktisk veldig i tvil om å få et barn til etter det første, for jeg følte meg nokså sliten, og hadde jeg valgt rent egoistisk (i mine øyne, akkurat da) så ville det nok blitt med ett. Valget av et søsken, var den største gaven jeg kunne gi mitt første barn, slik jeg ser det. De vil jo ha hverandre (forhåpentligvis) også etter at vi voksne ikke er mer.

Nå er jeg blitt alene med barna, og jeg er sannelig glad for at det er to. De har sin egen lille verden sammen og har stor glede av hverandre. Selv om noen ting ville vært lettere med en, er det også andre ting som er lettere med to.

Når det er sagt, så mener jeg helt klart at dette er noe folk selv må bestemme, og ingen har noe med å legge seg opp i hva andre mener.

[Gjest oppsi]

Ditt barn/barnebarn kommer neppe aldri til å få stillt det spm og bli bemøtt med at noen synes dette er rart. At spm kommer er at det foreløpig er mer vanlig med fler enn ett barn.

Man burde ikke anskaffe barn for å glede et allerede eksisterende barn med søsken. Et barn som gave.

Man burde ikke anskaffe flere barn i den tro at de vil ta vare på en når en blir eldre, større sjanse for besøk osv.

Man burde ikke anskaffe barn fordi man tror at de vil ha bedre av å være flere enn en når en selv faller fra.

Man burde anskaffe det antall barn man oppriktig ønsker, kan ivareta med tid, omsorg og økonomisk sørge for.

[morsan]

Som en annen sier - det vil alltid være noen som mener at man har feil antall/feil aldersforskjell/feil kjønn osv. på barna sine. Hehe.

Det er fordeler og ulemper med det meste, også hva antall barn angår. Det er også veldig forskjell på barn, som må ses i sammenheng med antallet igjen.

Drit i hva omverdnen sier og mener, dere bestemmer. Dere oppdrar. Dere har hverdagen, og vet hva dere ønsker.

(Må bare korrigere litt, altså, for det å ha flere barn på tur er også en stor fordel. De har alltid noen å leke med, og kjeder seg lite. Så det kan også være greit med flere.)

''(Må bare korrigere litt, altså, for det å ha flere barn på tur er også en stor fordel. De har alltid noen å leke med, og kjeder seg lite. Så det kan også være greit med flere.)''

Det er sant. Med kun ett barn blir man litt mer avhengig av andre etterhvert som barnet blir større, da det gjerne vil ha med en venn på tur osv.

[Mammantil3]

''(Må bare korrigere litt, altså, for det å ha flere barn på tur er også en stor fordel. De har alltid noen å leke med, og kjeder seg lite. Så det kan også være greit med flere.)''

Det er sant. Med kun ett barn blir man litt mer avhengig av andre etterhvert som barnet blir større, da det gjerne vil ha med en venn på tur osv.

''Med kun ett barn blir man litt mer avhengig av andre etterhvert som barnet blir større, da det gjerne vil ha med en venn på tur osv.''

Samtidig - har man ett barn er det gjerne plass til ett barn til, i alle fall om man skal kjøre bil.

Fordeler og ulemper med alt. :-)

[Gjest Tatjana]

Ditt barn/barnebarn kommer neppe aldri til å få stillt det spm og bli bemøtt med at noen synes dette er rart. At spm kommer er at det foreløpig er mer vanlig med fler enn ett barn.

Man burde ikke anskaffe barn for å glede et allerede eksisterende barn med søsken. Et barn som gave.

Man burde ikke anskaffe flere barn i den tro at de vil ta vare på en når en blir eldre, større sjanse for besøk osv.

Man burde ikke anskaffe barn fordi man tror at de vil ha bedre av å være flere enn en når en selv faller fra.

Man burde anskaffe det antall barn man oppriktig ønsker, kan ivareta med tid, omsorg og økonomisk sørge for.

''Ditt barn/barnebarn kommer neppe aldri til å få stillt det spm og bli bemøtt med at noen synes dette er rart.''

*host*

Min erfaring er motsatt. Min eldste var enebarni nesten 6 år, og på de årene fikk vi utrolig mange kommentarer, flere av dem sagt til barnet, evt til meg mens barnet hørte på.

"Enebarn og bortskjemt" er en typisk kommentar.

"Alle vet at enebarn ikke kan dele, hverken leker eller godteri" er en annen.

"Stakkars deg som ikke har søsken" er enda en.

Mange mener at søsken er selve meningen med livet, at det er noe bortimot barnemishandling å oppdra et enebarn, og at alle enebarn automatisk blir bortskjemte og ikke vil dele. I tillegg tror de tydeligvis at enebarn lider av kraftig svekket hørsel, ettersom de ikke sjenerer seg for å si slikt til (eller i påhør av) 4-5 år gamle barn. Som er gamle nok til å forstå, men ikke forsvare seg eller ta til motmæle.

[morsan]

''Med kun ett barn blir man litt mer avhengig av andre etterhvert som barnet blir større, da det gjerne vil ha med en venn på tur osv.''

Samtidig - har man ett barn er det gjerne plass til ett barn til, i alle fall om man skal kjøre bil.

Fordeler og ulemper med alt. :-)

Absolutt :-) Vi har ofte med andre barn (ungdommer) på tur, og har i alle år hatt masse barn på besøk her. Og nå for tiden er det rene ungdomsklubben her - kombinasjonen kjellerstue og "ingen søsken å dele med" er uslåelig :-)

[morsan]

''Ditt barn/barnebarn kommer neppe aldri til å få stillt det spm og bli bemøtt med at noen synes dette er rart.''

*host*

Min erfaring er motsatt. Min eldste var enebarni nesten 6 år, og på de årene fikk vi utrolig mange kommentarer, flere av dem sagt til barnet, evt til meg mens barnet hørte på.

"Enebarn og bortskjemt" er en typisk kommentar.

"Alle vet at enebarn ikke kan dele, hverken leker eller godteri" er en annen.

"Stakkars deg som ikke har søsken" er enda en.

Mange mener at søsken er selve meningen med livet, at det er noe bortimot barnemishandling å oppdra et enebarn, og at alle enebarn automatisk blir bortskjemte og ikke vil dele. I tillegg tror de tydeligvis at enebarn lider av kraftig svekket hørsel, ettersom de ikke sjenerer seg for å si slikt til (eller i påhør av) 4-5 år gamle barn. Som er gamle nok til å forstå, men ikke forsvare seg eller ta til motmæle.

Noen hører slikt i seks år, andre hele livet ;-)

[Gjest oppsi]

''Ditt barn/barnebarn kommer neppe aldri til å få stillt det spm og bli bemøtt med at noen synes dette er rart.''

*host*

Min erfaring er motsatt. Min eldste var enebarni nesten 6 år, og på de årene fikk vi utrolig mange kommentarer, flere av dem sagt til barnet, evt til meg mens barnet hørte på.

"Enebarn og bortskjemt" er en typisk kommentar.

"Alle vet at enebarn ikke kan dele, hverken leker eller godteri" er en annen.

"Stakkars deg som ikke har søsken" er enda en.

Mange mener at søsken er selve meningen med livet, at det er noe bortimot barnemishandling å oppdra et enebarn, og at alle enebarn automatisk blir bortskjemte og ikke vil dele. I tillegg tror de tydeligvis at enebarn lider av kraftig svekket hørsel, ettersom de ikke sjenerer seg for å si slikt til (eller i påhør av) 4-5 år gamle barn. Som er gamle nok til å forstå, men ikke forsvare seg eller ta til motmæle.

Jeg mente at hennes barn og evnt dettes barn igjen neppe bil bli belemret med denne type spm. Tror du hun selv feks vil stille seg undrende til at hennes barn velger å få bare ett barn? Generasjonen som i dag mener at dette er rart, vil dø ut. Og i dag er det mange som får bare ett barn sammenlignet med bare tiår tilbake i tid og i fremtiden vil det trolig bli enda vanligere.

[Gjest Tatjana]

Noen hører slikt i seks år, andre hele livet ;-)

Og noen -jeg for eksempel- blir ekspert på å gi skarpe slemme svar tilbake og få folk til å krympe seg litt.

*løvemor*

[Gjest Tatjana]

Jeg mente at hennes barn og evnt dettes barn igjen neppe bil bli belemret med denne type spm. Tror du hun selv feks vil stille seg undrende til at hennes barn velger å få bare ett barn? Generasjonen som i dag mener at dette er rart, vil dø ut. Og i dag er det mange som får bare ett barn sammenlignet med bare tiår tilbake i tid og i fremtiden vil det trolig bli enda vanligere.

Jeg forsto hva du mente, tror jeg.

Og jeg er ikke helt enig. Jeg tror at hun og hennes barn må regne med å få en del tankeløse kommentarer, egnet til å såre både henne og barnet (når barnet er gammelt nok til å forstå).

Jeg mener derimot _ikke_ at hun og mannen hennes skal få ett barn til fordi naboen, butikkdamen eller Hvermansen borte i gata mener at det er Det Eneste Riktige.

[morsan]

Og noen -jeg for eksempel- blir ekspert på å gi skarpe slemme svar tilbake og få folk til å krympe seg litt.

*løvemor*

*Lurer på om jeg har brukt den om Orderud-søsknene litt for ofte*

[Gjest Niccolina]

Enkelte spør og graver og sier det de tenker uten å mene noe vondt med det. Om de ikke vil gi seg gjentar du bare at det passer best for dere med ett barn, og får samtalen over på noe helt annet.

[Gjest Niccolina]

*Lurer på om jeg har brukt den om Orderud-søsknene litt for ofte*

Som enebarn er jeg bysgjerrig på hvordan den lyder :-)

[Gjest Tatjana]

*Lurer på om jeg har brukt den om Orderud-søsknene litt for ofte*

Oida! Nå sperret jeg opp øynene litt, må jeg innrømme.

Du er tydeligvis tøffere enn meg.

*bøye seg i støvet*

[morsan]

Oida! Nå sperret jeg opp øynene litt, må jeg innrømme.

Du er tydeligvis tøffere enn meg.

*bøye seg i støvet*

he he... neida, har ikke brukt den mye, men det blir et helt uutholdelig mas om hvor utrolig viktig det er å ha søsken og at man ikke kan ville barnet sitt så vondt at det ikke får søsken, og hvor grusomme vi jo må være vi som har ett barn, er det fristende å si at vel, ikke alle synes det er fint med søsken, da, ref Orderud-saken.

[morsan]

Som enebarn er jeg bysgjerrig på hvordan den lyder :-)

- et eksempel på at det ikke alltid er en fordel å ha søsken.

[Gjest togli]

Jeg synes det må være opp til hver enkelt familie å selv bestemme hvor mange barn de vil ha. Det er klart at for de fleste barn kan det sikkert føles som et savn innimellom å ikke ha søsken, men dette får man heller prøve å kompensere for på andre måter.

Man skal iallefall ikke få barn fordi alle andre mener man burde få det

[Gjest togli]

Du og din mann bestemmer selvsagt dette selv. Det er jo fordeler og ulemper med alt.

Men akkurat det med at to er som ti, vil jeg gjerne si noe om. Selv opplever jeg at etter jeg fikk to barn, er det mye som er lettere også. De har hverandre å leke med, jeg får tid til andre ting, og barna mine slipper å være så mye alene når de har hverandre. Det var tøffest til den minste var 3- 4 år, men etter det har det blitt bare lettere. Jeg er glad jeg tok den avgjørelsen.

Selvsagt krangler de også, men alt i alt vil jeg si overgangen er mer som fra å ha 1 barn til å ha 50% mer. Mye av det man gjør, må man jo gjøre med ett barn også (lage mat osv).

Jeg var faktisk veldig i tvil om å få et barn til etter det første, for jeg følte meg nokså sliten, og hadde jeg valgt rent egoistisk (i mine øyne, akkurat da) så ville det nok blitt med ett. Valget av et søsken, var den største gaven jeg kunne gi mitt første barn, slik jeg ser det. De vil jo ha hverandre (forhåpentligvis) også etter at vi voksne ikke er mer.

Nå er jeg blitt alene med barna, og jeg er sannelig glad for at det er to. De har sin egen lille verden sammen og har stor glede av hverandre. Selv om noen ting ville vært lettere med en, er det også andre ting som er lettere med to.

Når det er sagt, så mener jeg helt klart at dette er noe folk selv må bestemme, og ingen har noe med å legge seg opp i hva andre mener.

Jeg har selv tre barn og tror det enkleste er å ha to

Når de er to har de mye glede av hverandre, og min erfaring er at mine barn nesten aldri krangler når det er bare to av dem hjemme... Når de er tre krangles det stadig

Ville selvsagt aldri ha bytta og skulle jeg valgt på nytt hadde det blitt tre barn en gang til