MS

[mumitrollet]

Har visst noen år at jeg antakelig har MS, men har "fortrengt" det og ikke orket å ta videre undersøkelser. Men nå har jeg sannsynligvis hatt nok et attack, og da måtte jeg ha ny MR.

Var i MR i dag, får svar neste uke. Inni meg "vet" jeg hva bildene vil vise, men klarer ikke helt ta det innover meg. Uansett har det foreløpig vært et rolig sykdomsforløp, to milde attacker på fem år, har blitt helt frisk igjen. Nevrologiske tester osv er helt fine. Det er positivt, ikke sant?

Man tenker jo ofte på folk med MS som krøplinger i rullestol. Er det noen som kan dele gode historier med meg? Om folk som lever vanlige liv med vanlig familieliv, job osv og som i liten grad blir påvirket av sykdommen?

Gruer meg til prøvesvarene og trenger noen "solskinnshistorier" nå.

[EnolaGay]

Vel, en av naboene mine litt lenger nedi her fikk diagnosen for et par år siden. H*n måtte trappe ned på jobben som gartner/gårdssalg noe, men har fått brukbare medisiner og fungerer bra. H*n er akkurat like fantastisk blid, hjelpsom, forståelsesfull og omsorgsfull mot alle oss andre som før. Og det tyder jo på at livsmot og fremgang tross alt er i riktig retning.

Ikke se så mørkt på det.

:0)

[jubalong70]

Jeg kjenner veldig godt 3 med MS. Alle tre fungerer veldig godt. Den ene er i begynnelsen av 40-årene, og fikk diagnosen for 20 år siden. Hun er så og si ikke plaget av sykdommen i det hele tatt. Er noe sliten, og har trappet ned fra 100% til 90% jobb...

De to andre er rundt 60 år, og har hatt sykdommen i henholdsvis 30 og 25 år.

Den eldste er noe ustø ved gange, og trenger hjelp til f.eks. vedbæring, snømåking osv. Hun må også porsjonere ut kreftene sine. Men et mer positivt menneske skal man lete lenge etter. Det synes på henne at hun har MS, men hun lar det ikke stoppe seg

Den yngste er mer plaget, men føler hun har veldig god hjelp i et sett yoga-øvelser (eller var det chi-gong? - litt usikker der). Hun bruker ingen medisiner bortsett fra noen som regulerer urinproduksjonen når hun er borte. (Hun har stor urinproduksjon, og må hyppig på toalettet.)

MS er en sykdom som er veldig uforutsigbar. Jeg tror det er veldig viktig, om du får diagnosen, å ikke grave deg ned i alt som kan bli fælt, men heller fokusere på det som er positivt og bra. Vær også klar på at du klarer mye, selv om du kanskje ikke klarer alt hele tiden

[elfi]

Jeg kjenner ei dame som nå er 60 år. Hun fikk Ms før hun var 30

De hadde da 2 barn under skolepliktig alder. Samtidig ble hun alene- mor ! ( mannen forsvant ut av hjemmet)

det har gått bra med henne- tross alt- sykdommen har vel vært litt "snill"

For to- tre år siden giftet hun seg på nytt.

Og hun klarer det meste av stellet hjemme.

Dette må være en ordentlig solskinnshistorie !

[frosken]

Jeg kjenner en som fikk MS-diagnose for 20 år siden og som fortsatt er i full jobb og tilnærmet symptomfri. Det eneste symptomet han sier han har er prikking og litt ubehag i beina.

Men skjønner at du ikke er glad med tanke på en evt. MS-diagnose.

[mumitrollet]

Takk skal dere ha. Trengte slike historier.

Neida, jeg skal ikke "se mørkt på det", men det er mulig jeg trenger litt tid på å fordøye en evt diagnose. Rart med det. Samtidig har jeg jo hatt det i bakhodet i flere år nå, så det kommer ikke som er sjokk.