Lyve for å slippe å gå på fest?

[Gjest Liker det ikke]

En venninne av meg står ansvarlig for et arrangement/fest om noen uker. Jeg har fra dag en ikke hatt lyst til å dra, mest fordi de fleste menneskene som skal delta der ikke interesserer meg, og fordi jeg er sliten og lei for tida og har lyst til selv å plukke ut hva jeg skal orke å delta på.

Jeg vet av tidligere erfaringer at denne venninna blir fornærmet/irritert hvis jeg avslår invitasjoner fra henne. Misforstå ikke, jeg er stadig med henne på ting hun ber meg på, og vi finner innimellom på ting sammen, men akkurat dette arrangementet har jeg ikke lyst å dra på. Det er heller ikke slik at min tilstedeværelse på arrangementet er nødvendig for hennes velbefinnende denne kvelden; hun har plenty andre å henge med.

Kall meg gjerne feig, men jeg har altså sagt fra dag 1 at jeg skal komme på dette arrangementet. Jeg har rett og slett ikke orket å stå til rette overfor henne og forsvare hvorfor jeg ikke blir med. Planen har altså vært å lyve på meg sykdom når dagen kommer. Men jeg er usikker på om det er veldig dårlig av meg å lyve...

Skal jeg være ærlig og si at jeg ikke har lyst/ikke orker/whatever og dermed altså måtte forklare og stå tilrette overfor henne, eller er det i slike tilfeller helt legitimt rett og slett å lyve på seg sykdom?

[ekte nick]

Du skriver at din erfaring er at din venninne blir irritert/fornærmet hvis man ikke kommer når hun har invitert.

I et sånt tilfelle syns jeg en hvit løgn må være grei. Husker ihvertfall at jeg har gjort det selv et par ganger, i tilsvarende situasjoner.

En annen ting er at du, ved en annen anledning, kanskje med fordel kunne ta opp med venninnen din at hennes reaksjoner hvis du takker nei til ting, kan være litt vanskelig.

[ekte nick]

Du skriver at din erfaring er at din venninne blir irritert/fornærmet hvis man ikke kommer når hun har invitert.

I et sånt tilfelle syns jeg en hvit løgn må være grei. Husker ihvertfall at jeg har gjort det selv et par ganger, i tilsvarende situasjoner.

En annen ting er at du, ved en annen anledning, kanskje med fordel kunne ta opp med venninnen din at hennes reaksjoner hvis du takker nei til ting, kan være litt vanskelig.

[PieLill]

''Skal jeg være ærlig og si at jeg ikke har lyst/ikke orker/whatever og dermed altså måtte forklare og stå tilrette overfor henne, eller er det i slike tilfeller helt legitimt rett og slett å lyve på seg sykdom?''

Om du visste fra dag en at du ikke ville komme burde du heller sagt det. Ble det en masse mas, fikk du heller si hva du mente om maset.

Du står ikke mer til rette for henne enn du selv tillater. Slike ting blir som regel bare mer tullete av en haug med begrunnelser, forsvar og bortforklaringer.

Er det virkelig så grusomt å gå dit at du må lyve på deg sykdom for å slippe? Og er hun virkelig så grusom at det ikke går an å være ærlig med henne?

mvh

[Gjest du har allerede løyet, så da kan du fortsette]

Det beste ville jo være å være ærlig fra begynnelsen av, altså fra første gang det var snakk om arrangementet.

Når du allerede har løyet en lang stund, så vet jeg ikke om det gjør det noe bedre at du plutselig er ærlig, og innrømmer at du har løyet hele tiden, og egenlig aldri har intensjon om å gå på festen.

Da kan det kanskje være like hyggelig for alle parter at du fortsetter å planlegge sammen med henne (mht antrekk, gave osv, og er med på å kjøpe gave til verten hvis det er aktuelt osv) og så melder deg akutt syk. Men da må du være ordentlig syk, (omgangssyke) og ikke litt vondt i halsen og hodet.

Og så må du love deg selv at du neste gang sier at du ikke har overskudd til å være med, og ikke later som. Hvis man faker sykdom to ganger, er man gjennomskuet!

[100%ull]

.

Jeg syns ikke du skal lyve for å slippe å gå på denne festen...

Det er en menneskerett i å si nei til noe en ikke vil være med på...uansett om vedkommende blir sur eller lei seg...

Hva med å si til henne : "Jeg melder avbud på denne festen"... ?

Du trenger ikke oppgi hvilken grunn for avbudet...du trenger ikke komme med noen unnskyldninger...du trenger ikke lyve...

...og du har rett i å respektert for ditt valg... =)

[Lillemus]

Helt legitimt. )

Synes

[Gjest Liker det ikke]

''Skal jeg være ærlig og si at jeg ikke har lyst/ikke orker/whatever og dermed altså måtte forklare og stå tilrette overfor henne, eller er det i slike tilfeller helt legitimt rett og slett å lyve på seg sykdom?''

Om du visste fra dag en at du ikke ville komme burde du heller sagt det. Ble det en masse mas, fikk du heller si hva du mente om maset.

Du står ikke mer til rette for henne enn du selv tillater. Slike ting blir som regel bare mer tullete av en haug med begrunnelser, forsvar og bortforklaringer.

Er det virkelig så grusomt å gå dit at du må lyve på deg sykdom for å slippe? Og er hun virkelig så grusom at det ikke går an å være ærlig med henne?

mvh

''Og er hun virkelig så grusom at det ikke går an å være ærlig med henne?''

Jeg vil jo ikke karakterisere henne som grusom. Problemet er at jeg takler dårlig når jeg vet at andre er irritert på meg. Og siden jeg vet at hun blir irritert hvis jeg ikke har en legitim grunn til å bli hjemme, så har jeg altså tenkt ut denne planen om å lyve, for en kan jo ikke bli irritert på en som beklageligvis må melde avbud pga sykdom...

[Gjest Liker det ikke]

Det beste ville jo være å være ærlig fra begynnelsen av, altså fra første gang det var snakk om arrangementet.

Når du allerede har løyet en lang stund, så vet jeg ikke om det gjør det noe bedre at du plutselig er ærlig, og innrømmer at du har løyet hele tiden, og egenlig aldri har intensjon om å gå på festen.

Da kan det kanskje være like hyggelig for alle parter at du fortsetter å planlegge sammen med henne (mht antrekk, gave osv, og er med på å kjøpe gave til verten hvis det er aktuelt osv) og så melder deg akutt syk. Men da må du være ordentlig syk, (omgangssyke) og ikke litt vondt i halsen og hodet.

Og så må du love deg selv at du neste gang sier at du ikke har overskudd til å være med, og ikke later som. Hvis man faker sykdom to ganger, er man gjennomskuet!

''Når du allerede har løyet en lang stund, så vet jeg ikke om det gjør det noe bedre at du plutselig er ærlig, og innrømmer at du har løyet hele tiden, og egenlig aldri har intensjon om å gå på festen.''

Jeg hadde ikke tenkt å innrømme at jeg har løyet hele tiden. Hvis jeg velger å være ærlig, så må jeg jo bare si (en del av) sannheten, som er at jeg ikke orker pga. slitenhet. (hun vet ikke hva slitenhet er, derfor kommer hun til å tolke det som en dårlig unnskyldning og dermed bli fornærma) Resten av sannheten, at folka på festen ikke interesserer meg, syns jeg blir for sært å si..

[Gjest Liker det ikke]

.

Jeg syns ikke du skal lyve for å slippe å gå på denne festen...

Det er en menneskerett i å si nei til noe en ikke vil være med på...uansett om vedkommende blir sur eller lei seg...

Hva med å si til henne : "Jeg melder avbud på denne festen"... ?

Du trenger ikke oppgi hvilken grunn for avbudet...du trenger ikke komme med noen unnskyldninger...du trenger ikke lyve...

...og du har rett i å respektert for ditt valg... =)

''Hva med å si til henne : "Jeg melder avbud på denne festen"... ?

Du trenger ikke oppgi hvilken grunn for avbudet...du trenger ikke komme med noen unnskyldninger...du trenger ikke lyve...''

Jeg syns jeg må oppgi en grunn. Selv jeg hadde lurt hvis ei (nær) venninne takket nei til et arrangement jeg sto for, uten å oppgi noen som helst grunn...?

[Gjest Liker det ikke]

Du skriver at din erfaring er at din venninne blir irritert/fornærmet hvis man ikke kommer når hun har invitert.

I et sånt tilfelle syns jeg en hvit løgn må være grei. Husker ihvertfall at jeg har gjort det selv et par ganger, i tilsvarende situasjoner.

En annen ting er at du, ved en annen anledning, kanskje med fordel kunne ta opp med venninnen din at hennes reaksjoner hvis du takker nei til ting, kan være litt vanskelig.

Takk for svar. Ja, jeg håper jeg en dag blir tøff nok til å si at hennes reaksjoner kan være vanskelig.

[PieLill]

''Og er hun virkelig så grusom at det ikke går an å være ærlig med henne?''

Jeg vil jo ikke karakterisere henne som grusom. Problemet er at jeg takler dårlig når jeg vet at andre er irritert på meg. Og siden jeg vet at hun blir irritert hvis jeg ikke har en legitim grunn til å bli hjemme, så har jeg altså tenkt ut denne planen om å lyve, for en kan jo ikke bli irritert på en som beklageligvis må melde avbud pga sykdom...

''Problemet er at jeg takler dårlig når jeg vet at andre er irritert på meg.''

Er du helt sikker på at du vet hvor irritert hun blir av noe slikt. Kan det være rom for en kombinasjon av at hun formidler ting på en ubetenksom måte og du kanskje i tillegg tolker ting litt verre enn de var ment?

Tror du hun hadde endret på noe om hun visste at du foretrekker å lyve til henne framfor å si nei takk?

''Og siden jeg vet at hun blir irritert hvis jeg ikke har en legitim grunn til å bli hjemme, så har jeg altså tenkt ut denne planen om å lyve, for en kan jo ikke bli irritert på en som beklageligvis må melde avbud pga sykdom...''

Det er en måte å gjøre det på. Hadde jeg oppdaget at en av mine venn(inner) gjorde noe slikt, vet jeg ikke hvor mye det hadde blitt igjen av vennskapet. Jeg ville ikke ant hvor jeg hadde vedkommende. Og jeg ville ikke ønsket å ta inisiativ til noe som helst igjen.

Og jeg ville tenkt at jeg neppe kvalifiserte som venn om det var nødvendig med et slikt spill.

mvh

[PieLill]

''Når du allerede har løyet en lang stund, så vet jeg ikke om det gjør det noe bedre at du plutselig er ærlig, og innrømmer at du har løyet hele tiden, og egenlig aldri har intensjon om å gå på festen.''

Jeg hadde ikke tenkt å innrømme at jeg har løyet hele tiden. Hvis jeg velger å være ærlig, så må jeg jo bare si (en del av) sannheten, som er at jeg ikke orker pga. slitenhet. (hun vet ikke hva slitenhet er, derfor kommer hun til å tolke det som en dårlig unnskyldning og dermed bli fornærma) Resten av sannheten, at folka på festen ikke interesserer meg, syns jeg blir for sært å si..

''...hun vet ikke hva slitenhet er, derfor kommer hun til å tolke det som en dårlig unnskyldning og dermed bli fornærma...''

Problemet er at du i det hele tatt synes du må unnskylde deg. Hva med å heller si at dette passer ikke så godt med det som foregår for deg for tiden og at du ikke vil prioritere akkurat det.

Vet det er litt i seneste laget nå, men neste gang kan du våge å stå for dine valg og prioriteringer.

mvh

[Gjest Liker det ikke]

''Problemet er at jeg takler dårlig når jeg vet at andre er irritert på meg.''

Er du helt sikker på at du vet hvor irritert hun blir av noe slikt. Kan det være rom for en kombinasjon av at hun formidler ting på en ubetenksom måte og du kanskje i tillegg tolker ting litt verre enn de var ment?

Tror du hun hadde endret på noe om hun visste at du foretrekker å lyve til henne framfor å si nei takk?

''Og siden jeg vet at hun blir irritert hvis jeg ikke har en legitim grunn til å bli hjemme, så har jeg altså tenkt ut denne planen om å lyve, for en kan jo ikke bli irritert på en som beklageligvis må melde avbud pga sykdom...''

Det er en måte å gjøre det på. Hadde jeg oppdaget at en av mine venn(inner) gjorde noe slikt, vet jeg ikke hvor mye det hadde blitt igjen av vennskapet. Jeg ville ikke ant hvor jeg hadde vedkommende. Og jeg ville ikke ønsket å ta inisiativ til noe som helst igjen.

Og jeg ville tenkt at jeg neppe kvalifiserte som venn om det var nødvendig med et slikt spill.

mvh

''Er du helt sikker på at du vet hvor irritert hun blir av noe slikt. Kan det være rom for en kombinasjon av at hun formidler ting på en ubetenksom måte og du kanskje i tillegg tolker ting litt verre enn de var ment?''

Du kan være inne på noe her. Takk for innspill.

[Gjest Nickløsheletida]

Noen ganger gjør man ting man ikke har lyst til. Å delta på en fest en god venninne planlegger i ukevis er en slik ting, hvis man da har lyst til å ha gode venner.

Er det en venninne som er likegyldig for deg, gjør du hva du vil.

[PieLill]

''Hva med å si til henne : "Jeg melder avbud på denne festen"... ?

Du trenger ikke oppgi hvilken grunn for avbudet...du trenger ikke komme med noen unnskyldninger...du trenger ikke lyve...''

Jeg syns jeg må oppgi en grunn. Selv jeg hadde lurt hvis ei (nær) venninne takket nei til et arrangement jeg sto for, uten å oppgi noen som helst grunn...?

''Jeg syns jeg må oppgi en grunn.''

Det der med å alltid skulle begrunne opp og ned og i mente må være en norsk sykdom. Den medfører en uenderlighet av små og store løgner og bortforklaringer som ingen egentlig tror så mye på.

Denne gangen passer det ikke så godt for meg. Eller: Akkurat dette kan vil jeg ikke prioritere. Eller rett og slett: Det der er ikke helt min greie. (Evt. men jeg er gjerne med på litt av planleggingen.)

Hvilke venner er man egentlig om man skal holde på å kryssforhøre hveradre om slike valg?

mvh

[ekte nick]

Takk for svar. Ja, jeg håper jeg en dag blir tøff nok til å si at hennes reaksjoner kan være vanskelig.

Jeg ville bare si at jeg er helt enig med flere av dem som har skrevet ovenfor her, at det beste vil være (en annen gang) å ikke ljuge, men å heller la være å forklare hvorfor.

Men akkurat denne gangen er det vel kanskje litt for sent til det.

[Gjest Liker det ikke]

Noen ganger gjør man ting man ikke har lyst til. Å delta på en fest en god venninne planlegger i ukevis er en slik ting, hvis man da har lyst til å ha gode venner.

Er det en venninne som er likegyldig for deg, gjør du hva du vil.

''Noen ganger gjør man ting man ikke har lyst til. Å delta på en fest en god venninne planlegger i ukevis er en slik ting, hvis man da har lyst til å ha gode venner.

Er det en venninne som er likegyldig for deg, gjør du hva du vil.''

Det komme ikke frem i hovedinnlegget, men det er ikke slik at min venninne alene planlegger dette arrangementet, hun gjør det sammen med andre. Bare sånn for ordens skyld.

Og jeg syns heller ikke at min beslutning om det ene eller det andre i denne sammenhengen skal avgjøre om jeg er en god venninne eller ikke. Jeg pleier å stille opp for henne i mange sammenhenger som jeg ikke vil komme inn på her, så jeg føler ikke at jeg fortjener å bli kalt en dårlig venninne fordi jeg ikker orker/har lyst til å delta på _en_ ting hun arrangerer.

[Katt-ja]

Noen ganger gjør man ting man ikke har lyst til. Å delta på en fest en god venninne planlegger i ukevis er en slik ting, hvis man da har lyst til å ha gode venner.

Er det en venninne som er likegyldig for deg, gjør du hva du vil.

''Noen ganger gjør man ting man ikke har lyst til.''

Det er jeg helt enig i. Men jeg synes det er mer meningsløst å gjøre noe jeg ikke har lyst til hvis dette er noe som normalt sett er lystbetont. At man skal late som man ha det hyggelig. Å hjelpe til med noe arbeid selv om man ikke har lyst, synes jeg blir noe annet - som er mer naturlig...

[Gjest Liker det ikke]

''Jeg syns jeg må oppgi en grunn.''

Det der med å alltid skulle begrunne opp og ned og i mente må være en norsk sykdom. Den medfører en uenderlighet av små og store løgner og bortforklaringer som ingen egentlig tror så mye på.

Denne gangen passer det ikke så godt for meg. Eller: Akkurat dette kan vil jeg ikke prioritere. Eller rett og slett: Det der er ikke helt min greie. (Evt. men jeg er gjerne med på litt av planleggingen.)

Hvilke venner er man egentlig om man skal holde på å kryssforhøre hveradre om slike valg?

mvh

Hvis jeg ikke skal oppgi en grunn, er jeg redd dette skjer:

Jeg: Jeg kan dessverre ikke prioritere å komme på festen.

Hun: Hvorfor ikke?

Jeg: ...........