Lysbakken ypper til puppestrid

[Gjest frudolén]

http://www.dagbladet.no/2011/10/22/nyheter/politikk/sv/regjeringen/amming/18728578/

"Mor må kunne prioritere jobb foran barns behov for pupp, mener barneministeren.

SV-statsråd og småbarnsfar Audun Lysbakken (SV) vil ha en ammedebatt som handler mer om likestilling og foreldres valgfrihet. I sin nye bok advarer han mot at helsemyndighetenes ammeråd kan oppleves som et uheldig ammepress. Han mener amming brukes som et tvilsomt argument mot å utvide fars tid med barnet.

Eksperter på amming reagerer på Lysbakkens utspill. Audun Lysbakken glemmer både barn og mors helse, mener ammeekspert Gro Nylander.

- Det er betenkelig at en barneminister går ut på en måte som gjør at folk nærmest oppfordres til ikke å følge rådene fra den samme regjeringens helsemyndigheter, at alt er greit, sier Nylander til Dagbladet. Både hjernen og motorikken utvikles litt raskere hos barn som ammes, ifølge Nylander, som er overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo Universitetssykehus."

Hva mener folket?

[Gjest sangsol]

Å oppfordre til å ikke følge helsemyndighetenes råd, er merkelig trekk av han.

Generelt mener jeg et hvert foreldrepar må bestemme selv hva som blir best for dem.

Men å be mor bortprioritere amming, som positivt påvirker både hennes og barnets helse, til fordel for jobb- er betenkelig.

[EnolaGay]

Det er betenkelig at kvinner påstår seg å være de eneste hvis kropp kan lage en baby. Tsk tsk. Det er nok ganske sikkert et komplott for å hindre far i å ha noe med barnet å gjøre.

*Drittlei*

[mariaflyfly]

Dette er fordummende.

[PieLill]

Det er betenkelig at kvinner påstår seg å være de eneste hvis kropp kan lage en baby. Tsk tsk. Det er nok ganske sikkert et komplott for å hindre far i å ha noe med barnet å gjøre.

*Drittlei*

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg biter meg særlig merke i dette utsagnet.

''Jeg mener at alt er greit. Voksne mennesker må bestemme dette selv, som en del av familienes valgfrihet. Så håndterer man rådet fra helsemyndighetene som det det er, et godt og begrunnet råd som gjør at de fleste som kan amme gjør det.''

Men permisjon må lovreguleres mellom foreldrene så de ikke velger galt.

mvh

[Gjest Niccolina]

Litt av en søknad om ledervervet for SV...

[jubalong70]

Jeg mener at mor og far bør få bestemme hva som passer akkurat deres familie best.

Jeg mener også at det er viktig å ikke glemme at mor og far er biologisk ulikt laget. Det er faktisk bare mor som bærer og føder barnet, og som deretter, kanskje, ammer det.

Selvsagt bør det være rom for at mor prioriterer å komme tilbake i jobb, om det er det hun og barnefaren mener er til det beste. Samtidig bør det absolutt være rom for at mor kan være hjemme lenger.

Det er også viktig å ikke glemme det faktum at far enda ikke har fått egen opptjeningsrett til barselspermisjon. Når han er i permisjon, får han altså permisjonspenger basert på mors lønn. Fremdeles er det slik at i mange familier er det faren som tjener best - ergo taper man potensielt endel penger på at far er hjemme.

Kanskje man kan fokusere på fars selvstendige opptjeningsrett fremfor å stadig øke permisjonstiden?

Dessuten, jeg mener det er viktig å ha fokus på ammeopplæring helt i starten på barselsperioden. Nå blir de fleste nybakte mødre skrevet ut fra fødeavdelingen lenge før ammingen har kommet i gang. Ikke rart det er vanskelig å få til da?

[laban]

Ingen kan finne noen løsning som gjør absolutt alle fornøyde. Det er altfor mange ulikheter - babyer er forskjellige, foreldre har forskjellige jobber og inntekter, mødre trives ikke like godt hjemme og har ikke like mye melk, barnepass-tilbudet varierer der de bor, osv. i det uendelige.

Kvinner med babyer kan ikke tilfredsstille både arbeidsgiver, ammefanatikere, ultrafeminister, svigermor og alle venninnene samtidig. De blir nødt til å våge å ta et valg ut fra hva som passer dem, deres mann og barn og bransje / arbeidsgiver - og så stå for det. Man trenger ikke få hele verdens anerkjennelse for det man gjør, enten det er å amme lenge eller la være å amme, jobbe fulltid eller ikke, osv. Kvinner er verdensmestre i å finne noe å ha skyldfølelse for, de leter altfor godt på de underligste steder.

Jeg er imot tvungen todeling (50% på hver) av fødselspermisjonen, fordi de fleste som har vært hjemme med en nyfødt, skjønner at de første månedene er mest slit og de siste er mest kos. Jeg synes det er urettferdig at den som har gått gravid og født, bare skal ha den perioden som er preget av nattevåk, mating og skriking. Men jeg var hjemme bare 7 mnd med vår eldste (den gangen var det ikke et helt år med lønn), og det gikk jo det også.

Jeg synes heller ikke det er noen selvfølge at far bare skal nøye seg med den lovfestede minstekvoten, hos oss tok barnefaren mer - men ikke på heltid. Det er altfor få som utnytter fleksibiliteten i den fine permisjonsordningen vi har. Vi jobbet annenhver dag, og det er fullt lovlig.

Det var kanskje ikke akkurat den problemstillingen du ville ha reaksjoner på, men jeg synes altså man skal drite i både Lysbakken og de fleste andre, og finne noe som passer til forutsetningene i egen familie.

[....AV]

Jeg mener at mor og far bør få bestemme hva som passer akkurat deres familie best.

Jeg mener også at det er viktig å ikke glemme at mor og far er biologisk ulikt laget. Det er faktisk bare mor som bærer og føder barnet, og som deretter, kanskje, ammer det.

Selvsagt bør det være rom for at mor prioriterer å komme tilbake i jobb, om det er det hun og barnefaren mener er til det beste. Samtidig bør det absolutt være rom for at mor kan være hjemme lenger.

Det er også viktig å ikke glemme det faktum at far enda ikke har fått egen opptjeningsrett til barselspermisjon. Når han er i permisjon, får han altså permisjonspenger basert på mors lønn. Fremdeles er det slik at i mange familier er det faren som tjener best - ergo taper man potensielt endel penger på at far er hjemme.

Kanskje man kan fokusere på fars selvstendige opptjeningsrett fremfor å stadig øke permisjonstiden?

Dessuten, jeg mener det er viktig å ha fokus på ammeopplæring helt i starten på barselsperioden. Nå blir de fleste nybakte mødre skrevet ut fra fødeavdelingen lenge før ammingen har kommet i gang. Ikke rart det er vanskelig å få til da?

''Det er også viktig å ikke glemme det faktum at far enda ikke har fått egen opptjeningsrett til barselspermisjon. Når han er i permisjon, får han altså permisjonspenger basert på mors lønn. Fremdeles er det slik at i mange familier er det faren som tjener best - ergo taper man potensielt endel penger på at far er hjemme. ''

Det stemmer vel ikke lenger?

Fra Folketrygdloven:

"§ 14-7. Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. "

http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html#map041

[jubalong70]

''Det er også viktig å ikke glemme det faktum at far enda ikke har fått egen opptjeningsrett til barselspermisjon. Når han er i permisjon, får han altså permisjonspenger basert på mors lønn. Fremdeles er det slik at i mange familier er det faren som tjener best - ergo taper man potensielt endel penger på at far er hjemme. ''

Det stemmer vel ikke lenger?

Fra Folketrygdloven:

"§ 14-7. Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. "

http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html#map041

Det kan virke som om du har rett. Jeg har ikke fått med meg alle endringer

Men, fremdeles er det slik at far ikke har rett til fedrepermisjon om mor ikke har rett til mødrepermisjon. Og det synes jeg også er urettferdig

Sitat fra nav.no:

''Når foreligger det ikke rett til fedrekvote?

■Dersom far på grunn av egen sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Det kan da søkes NAV om å få overført perioden til mor eller få utsatt perioden med fedrekvote.

■Dersom mor er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, overføres ukene med fedrekvote til henne.

■Dersom far ikke har rett til foreldrepenger (ikke har vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene), overføres ukene med fedrekvote til mor.

■Dersom mor ikke har rett til foreldrepenger (ikke har vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene) og har mottatt engangsstønad, har ikke far rett på fedrekvote.

■Dersom fødselen eller adopsjonen finner sted 30. juni 2010 eller tidligere, blir fedrekvoten overført til mor i de tilfeller der mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger i en stilling lavere enn 50 prosent''

[Persille1365381127]

Ingen kan finne noen løsning som gjør absolutt alle fornøyde. Det er altfor mange ulikheter - babyer er forskjellige, foreldre har forskjellige jobber og inntekter, mødre trives ikke like godt hjemme og har ikke like mye melk, barnepass-tilbudet varierer der de bor, osv. i det uendelige.

Kvinner med babyer kan ikke tilfredsstille både arbeidsgiver, ammefanatikere, ultrafeminister, svigermor og alle venninnene samtidig. De blir nødt til å våge å ta et valg ut fra hva som passer dem, deres mann og barn og bransje / arbeidsgiver - og så stå for det. Man trenger ikke få hele verdens anerkjennelse for det man gjør, enten det er å amme lenge eller la være å amme, jobbe fulltid eller ikke, osv. Kvinner er verdensmestre i å finne noe å ha skyldfølelse for, de leter altfor godt på de underligste steder.

Jeg er imot tvungen todeling (50% på hver) av fødselspermisjonen, fordi de fleste som har vært hjemme med en nyfødt, skjønner at de første månedene er mest slit og de siste er mest kos. Jeg synes det er urettferdig at den som har gått gravid og født, bare skal ha den perioden som er preget av nattevåk, mating og skriking. Men jeg var hjemme bare 7 mnd med vår eldste (den gangen var det ikke et helt år med lønn), og det gikk jo det også.

Jeg synes heller ikke det er noen selvfølge at far bare skal nøye seg med den lovfestede minstekvoten, hos oss tok barnefaren mer - men ikke på heltid. Det er altfor få som utnytter fleksibiliteten i den fine permisjonsordningen vi har. Vi jobbet annenhver dag, og det er fullt lovlig.

Det var kanskje ikke akkurat den problemstillingen du ville ha reaksjoner på, men jeg synes altså man skal drite i både Lysbakken og de fleste andre, og finne noe som passer til forutsetningene i egen familie.

''Det er altfor få som utnytter fleksibiliteten i den fine permisjonsordningen vi har. Vi jobbet annenhver dag, og det er fullt lovlig. ''

Et lite innspill her: det er ikke alle arbeidsplasser som klarer å være like fleksible. Om man må ha inn vikar f.eks, så er det ikke så lett å få en vikar til å jobbe fast annenhver dag...

[....AV]

Det kan virke som om du har rett. Jeg har ikke fått med meg alle endringer

Men, fremdeles er det slik at far ikke har rett til fedrepermisjon om mor ikke har rett til mødrepermisjon. Og det synes jeg også er urettferdig

Sitat fra nav.no:

''Når foreligger det ikke rett til fedrekvote?

■Dersom far på grunn av egen sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Det kan da søkes NAV om å få overført perioden til mor eller få utsatt perioden med fedrekvote.

■Dersom mor er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, overføres ukene med fedrekvote til henne.

■Dersom far ikke har rett til foreldrepenger (ikke har vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene), overføres ukene med fedrekvote til mor.

■Dersom mor ikke har rett til foreldrepenger (ikke har vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene) og har mottatt engangsstønad, har ikke far rett på fedrekvote.

■Dersom fødselen eller adopsjonen finner sted 30. juni 2010 eller tidligere, blir fedrekvoten overført til mor i de tilfeller der mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger i en stilling lavere enn 50 prosent''

Han har ikke rett til fedrekvote hvis mor ikke har rett til fødselspenger, men han har selvstendig opptjent rett til foreldrepenger så fremt mor går ut i arbeid eller er student.

Jeg er enig i at det ikke er perfekt tilrettelagt for far, men det er blitt mye bedre enn det var tidligere og i de fleste tilfeller har far anledning til å ta en del av permisjonen.

[jubalong70]

Han har ikke rett til fedrekvote hvis mor ikke har rett til fødselspenger, men han har selvstendig opptjent rett til foreldrepenger så fremt mor går ut i arbeid eller er student.

Jeg er enig i at det ikke er perfekt tilrettelagt for far, men det er blitt mye bedre enn det var tidligere og i de fleste tilfeller har far anledning til å ta en del av permisjonen.

Enig med deg

[laban]

''Det er altfor få som utnytter fleksibiliteten i den fine permisjonsordningen vi har. Vi jobbet annenhver dag, og det er fullt lovlig. ''

Et lite innspill her: det er ikke alle arbeidsplasser som klarer å være like fleksible. Om man må ha inn vikar f.eks, så er det ikke så lett å få en vikar til å jobbe fast annenhver dag...

Vi hadde ikke jobbet annenhver dag hvis det ikke hadde passet greit for alle parter, inkludert arbeidsgiverne.

Poenget var at vi begge jobbet 50% og hadde 50% permisjon. Vikariater på en bestemt stillingsprosent er ingen umulighet.

Det er svært få som gjør noe annet enn at mor har fulltidsperm alle ukene hun kan, og så har far sin minstekvote helt til slutt. Dermed tror folk (spesielt mannlige sjefer som synes hele greia er noe tull) at det er sånn det må være.

[Persille1365381127]

Vi hadde ikke jobbet annenhver dag hvis det ikke hadde passet greit for alle parter, inkludert arbeidsgiverne.

Poenget var at vi begge jobbet 50% og hadde 50% permisjon. Vikariater på en bestemt stillingsprosent er ingen umulighet.

Det er svært få som gjør noe annet enn at mor har fulltidsperm alle ukene hun kan, og så har far sin minstekvote helt til slutt. Dermed tror folk (spesielt mannlige sjefer som synes hele greia er noe tull) at det er sånn det må være.

Jeg er helt enig med deg jeg altså. Jeg var tilbake i jobb etter seks måneder.

Poenget mitt er bare at det mange steder er vanskelig å få inn vikarer f.eks annenhver dag, halve dager osv. Da er det lettere å ha vikar fast mandag og tirsdag f.eks, eller tre måneder i strekk.