avvisning

[Gjest I do]

Blir du lei deg når noen avviser deg?

[Mrs D]

Spørs vel hvem som gjør det, hvorfor jeg blir avvist og hvordan det blir gjort. Er ikke noen automatikk i å føle meg lei meg av den grunn.

[frosken]

Hvordan definerer du avvisning? Hva skal til for at du mener du er blitt avvsit?

[Mrs. Wallace]

Det kommer an på hva slags avvisning det er snakk om - og hvem som gjør det.

Hvis mannen min hadde sagt at han ikke ville være sammen med meg mer, ville jeg garantert blitt lei meg over avvisningen.

Hvis naboen ikke gadd å hilse på meg, hadde det ikke gjort meg lei meg.

[Gjest I do]

Spørs vel hvem som gjør det, hvorfor jeg blir avvist og hvordan det blir gjort. Er ikke noen automatikk i å føle meg lei meg av den grunn.

La oss si at du har en venninne som bor langt unna og som du sjelden møter. Hun kontakter deg på mellomreise og dere treffes. Dere avtaler å treffes igjen på retur, og hun skal si fra når det blir. Du venter, tiden går og du hører ingenting. Du slår deg til ro med at det sikkert er en god grunn til det og som ikke har noe med deg å gjøre.

Så ringer du henne noen mnd senere, men får ikke svar. Noen timer etter sender hun tekstmelding og lurer på om du har ringt og at hun ikke tok tlf fordi hun var ute. Du svarer at ja du har ringt for å spørre hvordan det sto til med henne og at du håpet å kunne treffes igjen når du snart skal til hennes hjemsted. Men du får ikke svar på tekstmeldingen og dagene går.

Hvordan ville du følt det i denne settingen?

[Lillemus]

La oss si at du har en venninne som bor langt unna og som du sjelden møter. Hun kontakter deg på mellomreise og dere treffes. Dere avtaler å treffes igjen på retur, og hun skal si fra når det blir. Du venter, tiden går og du hører ingenting. Du slår deg til ro med at det sikkert er en god grunn til det og som ikke har noe med deg å gjøre.

Så ringer du henne noen mnd senere, men får ikke svar. Noen timer etter sender hun tekstmelding og lurer på om du har ringt og at hun ikke tok tlf fordi hun var ute. Du svarer at ja du har ringt for å spørre hvordan det sto til med henne og at du håpet å kunne treffes igjen når du snart skal til hennes hjemsted. Men du får ikke svar på tekstmeldingen og dagene går.

Hvordan ville du følt det i denne settingen?

Jeg hadde nok blitt litt lei meg, men tenkt at "ok, da er hun ikke interessert i å ha noe mer med meg å gjøre" og latt det bli med det.

[Tonette]

La oss si at du har en venninne som bor langt unna og som du sjelden møter. Hun kontakter deg på mellomreise og dere treffes. Dere avtaler å treffes igjen på retur, og hun skal si fra når det blir. Du venter, tiden går og du hører ingenting. Du slår deg til ro med at det sikkert er en god grunn til det og som ikke har noe med deg å gjøre.

Så ringer du henne noen mnd senere, men får ikke svar. Noen timer etter sender hun tekstmelding og lurer på om du har ringt og at hun ikke tok tlf fordi hun var ute. Du svarer at ja du har ringt for å spørre hvordan det sto til med henne og at du håpet å kunne treffes igjen når du snart skal til hennes hjemsted. Men du får ikke svar på tekstmeldingen og dagene går.

Hvordan ville du følt det i denne settingen?

Jeg hadde ikke blitt lei meg for det. Hadde tenkt at hun hadde det travelt for tiden, og at vi fikk ta det igjen senere. Eller at hun rett og slett av en eller annen grunn ikke hadde fått meldingen.

Noen ganger når jeg får mld, og ikke har anledning til å svare med en gang, så hender det at jeg glemmer å svare når jeg får tid igjen. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i venninnene mine. Det har ikke noe med de å gjøre, men i en hektisk hverdag med mye å tenke på hender det faktisk at man glemmer.

[Gjest I do]

Jeg hadde ikke blitt lei meg for det. Hadde tenkt at hun hadde det travelt for tiden, og at vi fikk ta det igjen senere. Eller at hun rett og slett av en eller annen grunn ikke hadde fått meldingen.

Noen ganger når jeg får mld, og ikke har anledning til å svare med en gang, så hender det at jeg glemmer å svare når jeg får tid igjen. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i venninnene mine. Det har ikke noe med de å gjøre, men i en hektisk hverdag med mye å tenke på hender det faktisk at man glemmer.

Det har jeg faktisk ikke tenkt på - at det kan skyldes travel hverdag og en naturlig forglemmelse.

Takk

[Gjest HHP58]

Ja selvfølgeleig.Man føler seg styggere,dummere og mindre verdt en alle andre.

[Mrs D]

La oss si at du har en venninne som bor langt unna og som du sjelden møter. Hun kontakter deg på mellomreise og dere treffes. Dere avtaler å treffes igjen på retur, og hun skal si fra når det blir. Du venter, tiden går og du hører ingenting. Du slår deg til ro med at det sikkert er en god grunn til det og som ikke har noe med deg å gjøre.

Så ringer du henne noen mnd senere, men får ikke svar. Noen timer etter sender hun tekstmelding og lurer på om du har ringt og at hun ikke tok tlf fordi hun var ute. Du svarer at ja du har ringt for å spørre hvordan det sto til med henne og at du håpet å kunne treffes igjen når du snart skal til hennes hjemsted. Men du får ikke svar på tekstmeldingen og dagene går.

Hvordan ville du følt det i denne settingen?

Jeg hadde tenkt at ho har mye å gjøre. Jeg ville definitivt ikke opplevd det som en avvisining.