Å ta hensyn til diett og sykdom

[Gjest Been there done that]

Må bare si at jeg tenker som deg. Synes det er vansneklgi å tenke "kaffe-mat" uten mel og sukker.

Jeg hadde aldri tenkt på å sette frem nøtter på et kakebord. Heller frukt kanskje, men det er vel kanskje også litt fy-fy for de som er på lavkarbo?

Nøtter, potetgull, krem og bær eller hermetisk frukt er mye bedre enn mel og sukkerkaker.

[Gjest Been there done that]

Da må man jo tenke litt over hvor krevende det er å ta hensyn til denne dietten.

Hvis det er så konkret som at man ikke vil spise ris eller poteter, så er det jo enkelt og greit å ta hensyn.

Men ting som sukker og hvetemel finnes i SVÆRT mange matvarer. Så det er ikke bare, bare for et vertskap å diske opp med en fullstendig "mel og sukkerfri" diett når man ikke er vant til å unngå disse varene.

Til syvende og sist er det jo en selv som har ansvar for å følge sin diett, også når man er gjest..

Krem og bær eller hermetisk frukt fungerer fint, fint.

[Mistrale]

Jeg tar hensyn til folk som har en diagnose, og som derfor ikke tåler forskjellig type mat. Gjelder folk med cøliaki, allergier osv.

Folk som har funnet ut at et eller annet kosthold passer for dem, men som tåler annen mat, tar jeg ikke hensyn til. Kan ikke forholde meg til enhver "fiks ide" folk har, om de er på slankekur eller noe sånt. I så fall får de ta forholdsregler selv.

Jeg tviler ikke på at du har funnet kostholdet som funker for deg, men du blir neppe alvorlig syk dersom du tar en kakebit eller et rundstykke. Det kan folk med cøliaki bli.

Det er vel kakeselskap som utgjør problemene for deg? Når det er middag, koldtbord osv, er det vel vanligvis ganske greit å velge sånn at det passer med lavkarbo-kosthold.

''Jeg tviler ikke på at du har funnet kostholdet som funker for deg, men du blir neppe alvorlig syk dersom du tar en kakebit eller et rundstykke. Det kan folk med cøliaki bli.''

Hvem definerer hva som er alvorlig? Hvor lenge skal man sitte på ramma med rennaræv (unnskyld språket) for at det skal være alvorlig? Én time, to, tre? Skal du være dommer for hva som er alvorlig, eller må man ha med legeerklæring?

[Bookworm]

''Jeg tviler ikke på at du har funnet kostholdet som funker for deg, men du blir neppe alvorlig syk dersom du tar en kakebit eller et rundstykke. Det kan folk med cøliaki bli.''

Hvem definerer hva som er alvorlig? Hvor lenge skal man sitte på ramma med rennaræv (unnskyld språket) for at det skal være alvorlig? Én time, to, tre? Skal du være dommer for hva som er alvorlig, eller må man ha med legeerklæring?

"Alvorlig" i den grad at man kan forvente at alle skal ta hensyn til det, er på grensen til dødelig etter min mening, allergi eller cøliaki eller lignende... Hvis dette ikke er tilfellet, får vedkommende selv la være å spise det hvis det ikke passer inn i dietten...

[Gjest Elextra]

''Men dette er tross alt et VALG du har tatt. (i motsetning til en med sykdom eller allergi) Og konsekvensene med å bryte dietten en sjelden gang, (hvis situasjonen krever det), er neppe så stor at du kan forvente at omgivelsene skal inrette seg/ ta hensyn til deg.''

Trådstarter har irritabel tarm og tåler ikke sukker og hvetemel, men magesmerter og diare er kanskje ikke nok for at andre skal synes det er greit at man takker nei?

''Trådstarter har irritabel tarm og tåler ikke sukker og hvetemel, men magesmerter og diare er kanskje ikke nok for at andre skal synes det er greit at man takker nei?''

Så vidt jeg forstod var det ikke her snakk om å takke nei, det var snakk om å få servert tilpasset mat. Er det nær familie, skjønner jeg jo at man forventer visse hensyn, men synes ikke helt man kan forvente det ellers, med mindre man sier fra /ber om det på forhånd.

[Mistrale]

Ved sykdom ville jeg tatt hensyn, ved diett ville jeg ikke det.

Du tåler å spise karbohydrater ved en anledning.

Ville ikke forventet at folk tok hensyn til mine evt. dietter heller.

''Ved sykdom ville jeg tatt hensyn, ved diett ville jeg ikke det.

Du tåler å spise karbohydrater ved en anledning.''

Hva vet du om Ts sine reaksjoner på karbohydrater? Hva avgjør om det er alvorlige reaksjoner vedkommende får? Er to timer på dass ok hvis man "bare går på lavkarbo-diett", men én time er uutholdelig hvis man har legeerklæring på at man har en allergi?

[Mistrale]

"Alvorlig" i den grad at man kan forvente at alle skal ta hensyn til det, er på grensen til dødelig etter min mening, allergi eller cøliaki eller lignende... Hvis dette ikke er tilfellet, får vedkommende selv la være å spise det hvis det ikke passer inn i dietten...

Jeg personlig forventer ikke at noen "danser etter min fløyte", men blir veldig glad om noen tar litt hensyn til det. Og spesielt om det er noen jeg ofte er hos, som nær familie.

Men jeg reagerer litt på at folk vil ta hensyn til allergier, uten at det er en dødelig allergi, men lavkarbo-nei. De får bare leve med plagene det gir, selv om det kanskje kan være de samme som en allergiker vil få. Atter en gang - holder selvfølgelig dødelig nøtteallergi f.eks. utenom.

[Bookworm]

Jeg personlig forventer ikke at noen "danser etter min fløyte", men blir veldig glad om noen tar litt hensyn til det. Og spesielt om det er noen jeg ofte er hos, som nær familie.

Men jeg reagerer litt på at folk vil ta hensyn til allergier, uten at det er en dødelig allergi, men lavkarbo-nei. De får bare leve med plagene det gir, selv om det kanskje kan være de samme som en allergiker vil få. Atter en gang - holder selvfølgelig dødelig nøtteallergi f.eks. utenom.

''De får bare leve med plagene det gir, selv om det kanskje kan være de samme som en allergiker vil få.''

Nei, jeg sier ikke at de skal leve med plagene, jeg sier at jeg ikke synes de kan forvente å få spesialservering, og heller selv holde seg unna det de ikke tåler å spise...

[Gjest ca 43 år]

Jeg personlig forventer ikke at noen "danser etter min fløyte", men blir veldig glad om noen tar litt hensyn til det. Og spesielt om det er noen jeg ofte er hos, som nær familie.

Men jeg reagerer litt på at folk vil ta hensyn til allergier, uten at det er en dødelig allergi, men lavkarbo-nei. De får bare leve med plagene det gir, selv om det kanskje kan være de samme som en allergiker vil få. Atter en gang - holder selvfølgelig dødelig nøtteallergi f.eks. utenom.

Som jeg skulle sagt det selv.

[Mistrale]

''De får bare leve med plagene det gir, selv om det kanskje kan være de samme som en allergiker vil få.''

Nei, jeg sier ikke at de skal leve med plagene, jeg sier at jeg ikke synes de kan forvente å få spesialservering, og heller selv holde seg unna det de ikke tåler å spise...

Det er jeg helt enig i, men svarte forsåvidt en person som ikke ser ut til å mene akkurat det...

[morsan]

''Ved sykdom ville jeg tatt hensyn, ved diett ville jeg ikke det.

Du tåler å spise karbohydrater ved en anledning.''

Hva vet du om Ts sine reaksjoner på karbohydrater? Hva avgjør om det er alvorlige reaksjoner vedkommende får? Er to timer på dass ok hvis man "bare går på lavkarbo-diett", men én time er uutholdelig hvis man har legeerklæring på at man har en allergi?

''Er to timer på dass ok hvis man "bare går på lavkarbo-diett", men én time er uutholdelig hvis man har legeerklæring på at man har en allergi?''

;-)

[morsan]

Jeg er ikke helt oppdatert på Lavkarbo-dietten. hvilke restriksjoner har du ? Sier du i fra på forhånd, om hva du kan spise ?

For tiden må jeg holde meg unna ganske mange matvarer, hvis jeg ikke vil risikere magesjau i selskapet. For min del blir det mye te og kaffe.

Det jeg synes er mest slitsomt er alt det fokuset jeg får rundt mine restriktive matvaner. I mitt tilfelle så kaster de seg nesten over meg, og setter himmel og jord i bevegelse for at jeg skal få noe å spise. Men med desserter er det helt håpløst nå jeg setter pris på at de tar hensyn, men for meg blir det litt i overkant. Jeg synes også det er slitsomt å høre " stakkars deg" hele tiden. Jeg ønsker minst mulig fokus rundt mine matvaner. Men det er nok forskjell på å gå på lavkarbodiett og ikke tåle mange matvarer.

''Jeg ønsker minst mulig fokus rundt mine matvaner. ''

I den gamle skikk-og-bruk-boka fra slutten av 50-tallet skrives det mye om hvordan en god vertinne skal late som ingen ting og glatte over osv. Nå, mer enn 50 år senere, er det kanskje slik at mange av gjesteenes særegenheter ender opp som åpent samtaleemne og endog kritikk?

[morsan]

Første gang jeg inviterer noen på middag, spør jeg gjerne om det er noe de ikke tåler/ikke spiser. Og så serverer jeg ganske enkelt ikke det.

Svært få i min omgangskrets har lagt om til lavkarbokosthold, så jeg har nok aldri hatt lavkarbo spesifikt i tankene. Når jeg tenker meg om, tror jeg det uansett vil gå greit, for med mindre jeg har kresne barn på besøk, består hovedretten så godt som alltid av rent kjøtt/fisk med saus, grønnsaker og vanligvis en karbohydratrik matvare. Det vil aldri være noe problem å la være å gi noen couscous/ris/poteter og i stedet gi dem mer kjøtt/fisk/grønnsaker.

Hvis noen trenger større spesialtilpasning enn det, vil jeg forvente å få beskjed når jeg stiller mitt litt generiske spørsmål om allergier osv. Jeg vil nok ikke finne på å servere en egen rett til en som står på lavkarbo - da er alternativet heller å finne noe jeg kan servere til alle.

Jeg reagerer (i alle sammenhenger, faktisk) mye mer positivt på direkte tilbakemeldinger enn på hinting. Jeg har flere venner som helt har sluttet å drikke alkohol, og da kjøper jeg naturligvis inn alkoholfrie drikkevarer. En venninne trodde tydeligvis det ville være høfligere å hinte intenst om fortreffeligheten til en bestemt juice enn å be meg kjøpe den. I grunnen burde alle gå over til *bare* å drikke denne juicen hvis de først skulle ha noe annet enn vann, hun hadde ikke vært syk etter at hun begynte å drikke den osv.

Jeg kjøpte den, naturligvis, men på grunn av den indirekte masingen i forkant gjorde jeg det ikke med glede! Jeg følte meg faktisk overraskende muggen over hele situasjonen. Jeg fant ut to ting: Jeg er ikke så generøs som jeg liker å tro - og hvis jeg selv ser lyset på kostholdsfronten, skal jeg aldri bedrive forkynnende virksomhet ;-)

Det å tenke at andre burde ta hensyn, fører sjelden noe godt med seg. Da er det bedre å være helt konkret og tydelig på hva du kan og ikke kan spise - og komme med forslag til enkle løsninger sånn at vertinnen ikke føler hun må sette seg inn i en ny diett for å kunne lage mat du kan spise.

Bra innlegg.

[morsan]

Lavkarbo-kosthold kan være ganske vanskelig å sette seg inn i uten spesiell interesse, spesielt når det kommer til desserter. Lavkarbo-kaker er ikke akkurat fort gjort å bake heller og krever en lang rekke spesialingredienser.

Jeg pleier å forhøre meg om hva som skal spises, så medbringer jeg om nødvendig, for det er ofte greiere. De fleste serverer dog en eller annen form for kjøtt, fisk eller fugl, så det er sjeldent slik at jeg absolutt ikke kan spise noe. Til dessert gjør jeg som hjemme: Tar en god kopp te

Det verste for meg er i grunnen spørsmålet: "Men hva i all verden skal jeg servere deg, da?". Ikke fordi jeg ikke får noe servert, men fordi de blir så opptatte av at jeg også MÅ spise noe til dessert, selv om jeg er godt fornøyd

''Det verste for meg er i grunnen spørsmålet: "Men hva i all verden skal jeg servere deg, da?". Ikke fordi jeg ikke får noe servert, men fordi de blir så opptatte av at jeg også MÅ spise noe til dessert, selv om jeg er godt fornøyd ;)''

Tilsvarende spørsmål kan 'plage' også den som ikke ønsker å forsyne seg av absolutt alle kakene i et selskap og/eller forsyne seg andre gang middagen sendes rundt. Innbiller meg at det er den eldre generasjon som er verst på denne "nødinga"/masinga om at man må spise så innmari mye.

[morsan]

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde tatt noe særlig hensyn til din diett, jeg tror jeg hadde tenkt at "hun får spise det hun vil". Dette henger sammen med at vi har svært mange hensyn å ta i vår familie, hensyn som veier tyngre. Vi har en med nøtteallergi, det veier aller tyngst, livsfarlig for henne å få i seg nøtter. Vi har et par med cøliaki, det veier også tungt: de blir dårlige og får avslipte tarmtotter av å spise noe med gluten i. En har laktose-intoleranse, han blir dårlig av vanlig melk, men det er ikke farlig, så dette veier "minst tungt". Så jeg hadde nok ikke hatt ork til å ta hensyn til en som "bare" går på lavkarbo-diett nei...

mvh

''En har laktose-intoleranse, han blir dårlig av vanlig melk, men det er ikke farlig, så dette veier "minst tungt". Så jeg hadde nok ikke hatt ork til å ta hensyn til en som "bare" går på lavkarbo-diett nei...''

Slik som trådstarter beskriver plagene sine, virker det mer som om hun kan sammenlignes med han som blir dprlig på en ikke-farlig måte av vanlig melk, og ikke en som bare har sære matvaner.

[morsan]

Jeg ville spurt deg direkte om ideer og sørget for at det var noe du kunne spise. Men ikke nødvendigvis slik at absolutt all mat var tilpasset din diett.

Slik gjør jeg det når jeg har f.eks. vegetarianere på besøk også.

I ditt tilfelle høres det jo ikke så komplisert ut. Det er litt verre når det blir slik andre beskriver nedenfor her - folk som stadig skifter kostholdsreligion.

Jeg innrømmer også at jeg ikke får like lyst til å tilpasse meg gjester som sørger for at kritikk av det som står på menyen, blir det viktigste samtaleemnet. (Men jeg mistenker ikke deg for å være av den typen, altså.)

''Jeg innrømmer også at jeg ikke får like lyst til å tilpasse meg gjester som sørger for at kritikk av det som står på menyen, blir det viktigste samtaleemnet.''

Det er jeg helt enig i. Det er like ille som vertinner som lager stor harang av gjester med avvikende matpreferanser (men som ikke "misjonerer").

[morsan]

Det er jo heldigvis langt mellom slike tilfeller. Men i den mest hektiske karbokrigen finner man jo noen (få) som påstår at alt annet enn deres egen diett er veldig farlig, og som benytter anledningen til å fortelle alle hvor syke de vil bli om de spiser det som serveres.

Jeg leste senest denne uka om en norsk rawfood-småbarnsmor som syntes synd på barn som måtte spise 3-4 brødskiver i løpet av dagen.

Leste om den damen! *huff*

[morsan]

Takk for et herlig innlegg!

Flott at noen tenker som deg, alle skal kose seg, og det er ikke alltid det skal så mye til. Jeg har levd på min lavkarbodiett i snart ti år. Jeg pleier ikke å spise "bare litt" av ting jeg ikke skal ha for å tilfredstille dem rundt meg. Jeg er heller ikke på slankekur, men spiser lavkarbo for å unngå en rekke plager. Noen ganger kan det sikkert være bedre å si at man er allergisk.

Min svigerinne er av typen som ikke tåler verken det ene eller det andre. Men det merkelige er jo at dette endrer seg ganske fort. Ene uka er det smør og fett hun ikke tåler. Neste gang er ikke det så nøye, men melkeprodukter skal hun absolutt ikke spise. Og hun får alltid ekstra oppdekking pga dette. Jeg ser ikke helt forskjellen på hennes "allergi" og mitt kosthold.

Jeg ser absolutt at det å ha gjester i våre dager kan by på utfordringer med så mye forskjellig. Men det er jo litt hva man gjør det til. Vi besøker noen i familien hver uke, og det blir alltid servert noe godt (og søtt) til kaffen til glede for de som spiser slikt. Og jeg får samme frasen: Hva skal jeg servere deg da? Du spiser vel ingenting av dette?

''Og hun får alltid ekstra oppdekking pga dette. Jeg ser ikke helt forskjellen på hennes "allergi" og mitt kosthold.''

Hun har kanskje vært flinkere enn deg til å si fra?

[Gjest sterilisator]

Jeg personlig forventer ikke at noen "danser etter min fløyte", men blir veldig glad om noen tar litt hensyn til det. Og spesielt om det er noen jeg ofte er hos, som nær familie.

Men jeg reagerer litt på at folk vil ta hensyn til allergier, uten at det er en dødelig allergi, men lavkarbo-nei. De får bare leve med plagene det gir, selv om det kanskje kan være de samme som en allergiker vil få. Atter en gang - holder selvfølgelig dødelig nøtteallergi f.eks. utenom.

Det var da voldsomt til aggresjon, da....

At du sidestille det å ha valgt lavkarbo fordi man mener man føler seg bedre av det og cøliaki/allergi, er ubegripelig for meg! VET du hva som skjer med en person med cøliaki som spiser gluten? Den akutte reaksjonen er en ting,men hvordan det påvirker tarmtottene er noe helt annet. Personer med cøliaki kan slite i ukesvis når de har fått i seg gluten, i tillegg til den akutte oppkasten mange får. Og det er flere ting enn alvorlig nøtteallergi som er alvorlig allergi. Blant annet fordi eksponering til allergener kan forverre allergi på sikt, og i sjeldne tilfeller føre til hyperallergi.

Jeg mener ikke at folk skal spise ting de mener de ikke tåler eller har godt av, men det er ikke mitt ansvar som vert å tilpasse meg enhver mer eller mindre velfunderte ide folk har. Jeg forutsetter at folk er voksne nok til å velge selv hva de har lyst til å spise.Det gjelder om det er enkelte matgrupper de ikke ønsker å spise, om de er på slankekur eller hva som helst annet.Jeg mener at folk bør ta med mat selv i slike tilfeller.

Noe personer med allergier og cøliaki også ofte gjør, forresten, rett og slett fordi de ikke tar sjansen på å få i seg noe de ikke tåler.

[Gjest sterilisator]

''Men dette er tross alt et VALG du har tatt. (i motsetning til en med sykdom eller allergi) Og konsekvensene med å bryte dietten en sjelden gang, (hvis situasjonen krever det), er neppe så stor at du kan forvente at omgivelsene skal inrette seg/ ta hensyn til deg.''

Trådstarter har irritabel tarm og tåler ikke sukker og hvetemel, men magesmerter og diare er kanskje ikke nok for at andre skal synes det er greit at man takker nei?

Irritabel tarm syndrom er en diagnose, og noe jeg ville tatt hensyn til, på lik linje med allergier og cøliaki.

Jeg oppfattet ikke at det var det det dreide seg om i trådstarters innlegg.