Vennskap...

[Gjest venninnen]

Har en veldig nær venninne som jeg har pleid å ha veldig tett daglig kontakt med. Hun har fortalt meg at hun er veldig glad i meg, og at vennskapet mitt betyr mye for henne.

For en måned siden ble hun plutselig deprimert, virket det som. Jeg vet hun har drevet en del med selvskading tidligere, men hun regner nok ikke seg selv for å være en person med psykiske problemer. Hun er den mest utadvente og sosiale personen jeg noen gang har møtt. Legen hennes har tidligere skrevet ut antidepressiva til henne, noe jeg egentlig syntest var rart, for slik som jeg kjenner henne er hun så full av liv. Ikke depressiv i det hele tatt!

Nå har hun altså holdt på i en måned med å isolere seg. Jeg har mast, og prøvd å overtale henne til å oppsøke hjelp, noe hun virkelig ikke vil!! Hun ser visst på det som nærmest en fjær i hatten å vente i det lengste med å oppsøke lege, noe som faktisk irriterer meg litt, for jeg ser på dette som å ikke ta vare på seg selv, en verdi som står høyt hos meg...

Denne sosiale og utadvente dama i slutten av 30 årene forlanger altså respekt for at hun isolerer seg.

Jeg lurer på hvordan en god venninnne skal respondere på dette her. Har nettopp gitt henne beskjed på sms om at jeg ikke er enig i måten hun håndterer situasjonen sin på, at jeg tenker at den tvert imot er uheldig. Har til og med hintet om at jeg har tenkt tanken å ringe inn bekymringsmelding til legen hennes, i den grad dette er mulig å gjøre da.

Men er dette å gå for langt?? Har jeg gått langt over streken nå?? Har aldri vært borte i noe ligenende jeg. Hvordan er man en god venn i en slik situasjon?

Jeg må si at jeg savner veldig denne dama, som vanligvis er så livsglad og omgjengelig. Hun har tidligere fått meg ut av nedstemthet bare ved å være den hun er sammen med meg! Er veldig glad i henne!

[Gjest Ikke lett å vite]

Tror ikke du kan gjøre noe annet enn å sende positive meldinger. Og si at du er der for henne om hun trenger det. Ikke for mange meldinger. Hun på jo på en måte ha lov til å trekke seg tilbake også. Du kunne sendt en blomst og sagt hvor mye hun betyr for deg, men du må også passe på at du ikke blir for masete.

Eller kanskje skulle man bare stikke innom og si du nå tar vi oss en tur ut. Vet ikke hva som er best.

[Gjest venninnen]

Tror ikke du kan gjøre noe annet enn å sende positive meldinger. Og si at du er der for henne om hun trenger det. Ikke for mange meldinger. Hun på jo på en måte ha lov til å trekke seg tilbake også. Du kunne sendt en blomst og sagt hvor mye hun betyr for deg, men du må også passe på at du ikke blir for masete.

Eller kanskje skulle man bare stikke innom og si du nå tar vi oss en tur ut. Vet ikke hva som er best.

Har prøvd å troppe opp på døra hennes, men det var ikke snakk om å komme ut. Hun sto litt å prata og det var det.

Blir så frustert av dette! Ingen vet bedre enn meg at isolering ikke hjelper mot depresjoner!! Men det vil ikke denne dama høre på, og kommer med stadig nye unnskyldninger for å bare gå sånn!

Huff!! =(

[Persille1365381127]

Har prøvd å troppe opp på døra hennes, men det var ikke snakk om å komme ut. Hun sto litt å prata og det var det.

Blir så frustert av dette! Ingen vet bedre enn meg at isolering ikke hjelper mot depresjoner!! Men det vil ikke denne dama høre på, og kommer med stadig nye unnskyldninger for å bare gå sånn!

Huff!! =(

''Ingen vet bedre enn meg at isolering ikke hjelper mot depresjoner!!''

Men nå er jo ikke dette din depresjon, det er hennes. Det er ikke sikkert hun har kommet så langt som til at hun ønsker eller klarer å ta imot hjelp. Mange gjøre ikke noe annet enn å sove/gjøre ingenting i mange uker når man møter en knekk, fordi det tar tid å bygge opp nok energi til å orke å snakke med noen.

Gi henne litt mer tid enn en måned før du går av hengslene fordi hun vil være i fred en periode.

[Gjest venninnen]

''Ingen vet bedre enn meg at isolering ikke hjelper mot depresjoner!!''

Men nå er jo ikke dette din depresjon, det er hennes. Det er ikke sikkert hun har kommet så langt som til at hun ønsker eller klarer å ta imot hjelp. Mange gjøre ikke noe annet enn å sove/gjøre ingenting i mange uker når man møter en knekk, fordi det tar tid å bygge opp nok energi til å orke å snakke med noen.

Gi henne litt mer tid enn en måned før du går av hengslene fordi hun vil være i fred en periode.

Javel... Jeg har ikke sett sånn på saken, men takk for innspillet.

Har bestemt meg for å la henne såkallt være i fred. Hva annet kan jeg egentlig gjøre...

[Dorthe]

Det er ikke alle som får hjelp av antidepressiva da og det er ikke sikkert legen kan hjelpe henne. Hva tenker du at legen skulle gjøre da?

[Gjest venninnen]

Det er ikke alle som får hjelp av antidepressiva da og det er ikke sikkert legen kan hjelpe henne. Hva tenker du at legen skulle gjøre da?

Jeg syns hun burde ha prøvd antidepressiva, som hun også tidligere er blitt tilbudt, men som hun ikke ville ta. Det er faktisk en mulighet for at dette hadde hjulpet!!

Jeg syns også hun burde ha blitt henvist til psykolog. Den mannen hun bor sammen med og som hun også egentlig vil skilles fra, skal liksom være terapeuten hennes. Ikke bra, spør du meg. Men, hun VIL virkelig ikke ha hjelp, eller innblanding, så hva kan man gjøre...?