Newfoundlandshund til omplassering <3

[XbellaX]

Joda, men virkeligheten er bare ikke slik at det alltid er mulig.

Folk gifter seg med intensjonen at det skal vare resten av livet, men 50% av ekteskap ender i skillsmisse.

Sånn er mennesker! Det er urealistisk å tro at det blir annerledes med dyr.

Med vennlig hilsen

Jeg snakker jo heller ikke om at det av og til er nødvendig, men at det er altfor lettvint å gjøre det.

[XbellaX]

Fordi det ble snakket om avlivning av hunder, ev. at omplassering var bedre enn avlivning.

Da påpekte jeg at vi avliver griser over en lav sko, så avliving av hunder er ikke verre.

Med vennlig hilsen

"Da påpekte jeg at vi avliver griser over en lav sko, så avliving av hunder er ikke verre."

Det er her jeg synes du skriver deg ut på et gudsforlatt sted men men.... God mandag! :-)

[Sør]

"Da påpekte jeg at vi avliver griser over en lav sko, så avliving av hunder er ikke verre."

Det er her jeg synes du skriver deg ut på et gudsforlatt sted men men.... God mandag! :-)

Hvorfor?

Mener du det er verre å avlive en hund enn en gris?

(Begge deler under humane forhold.)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jo takk, man har fått med seg at du hater dyr (man husker godt diskusjonen for et par år tilbake om bruk av penger på syke katter).

Det må ha vært samme "tråd" hvor du skrev at du hatet barn?

[Tunta]

Hvorfor?

Mener du det er verre å avlive en hund enn en gris?

(Begge deler under humane forhold.)

Med vennlig hilsen

''Mener du det er verre å avlive en hund enn en gris? (Begge deler under humane forhold.)''

Jeg tror dere snakker forbi hverandre. Slike jeg ser det, er en "human" avlivning ikke vesensforskjellig for en hund eller en gris, en mus eller en elg for den del... Men den følelsesmessige relasjonen eieren har til hunden er vesensforskjellig fra den grisen som ligger som ribbemiddag på tallerkenen. Det er forskjell på å avlive et "familiemedlem" og å kjøpe kjøtt fra oppdrettsdyr man ikke har et forhold til, eller sette opp musefeller for skadedyr man ikke ønsker i hjemmet - rent emosjonelt for _mennenskene_. For dyrene spiller det neppe noen rolle.

Omplassering er uansett en human løsning, synes jeg.

[Sør]

''Mener du det er verre å avlive en hund enn en gris? (Begge deler under humane forhold.)''

Jeg tror dere snakker forbi hverandre. Slike jeg ser det, er en "human" avlivning ikke vesensforskjellig for en hund eller en gris, en mus eller en elg for den del... Men den følelsesmessige relasjonen eieren har til hunden er vesensforskjellig fra den grisen som ligger som ribbemiddag på tallerkenen. Det er forskjell på å avlive et "familiemedlem" og å kjøpe kjøtt fra oppdrettsdyr man ikke har et forhold til, eller sette opp musefeller for skadedyr man ikke ønsker i hjemmet - rent emosjonelt for _mennenskene_. For dyrene spiller det neppe noen rolle.

Omplassering er uansett en human løsning, synes jeg.

''For dyrene spiller det neppe noen rolle.''

Det er jo nettopp dette som er det vesentlige.

Jeg forstår det er tøft for eiere som må avlive hunder som er syke, osv., men hvis det er eieren som ønsker avlivning (av en eller annen grunn), så er det jo ikke synd på eieren.

Og hvis man skal vurdere det fra dyrets synspunkt, så er det vanskelig å argumentere for at det er verre å avlive en hund enn en gris. Og det er jo akseptert at det skjer i tusenvis av tilfeller hver dag.

Med vennlig hilsen

[Gjest hønse-Magda]

Det må ha vært samme "tråd" hvor du skrev at du hatet barn?

Løgn fra din side. Du derimot har latterliggjort folk som bruker 10000 kr på dyrlege til katten.

[Gjest hønse-Magda]

Hvorfor?

Mener du det er verre å avlive en hund enn en gris?

(Begge deler under humane forhold.)

Med vennlig hilsen

Ja, det er selvfølgelig værre å avlive er dyr man har et personlig forhold til. Men slikt skjønner jo ikke dyre-hatere som deg.

[Sør]

Løgn fra din side. Du derimot har latterliggjort folk som bruker 10000 kr på dyrlege til katten.

Løgnen var at jeg hater katter.

[Sør]

Ja, det er selvfølgelig værre å avlive er dyr man har et personlig forhold til. Men slikt skjønner jo ikke dyre-hatere som deg.

''Ja, det er selvfølgelig værre å avlive er dyr man har et personlig forhold til. Men slikt skjønner jo ikke dyre-hatere som deg. – hønse-Magda''

Verre for dyret (som er det som er relevant her) eller verre for eieren (som var den som ønsket det, i dette tilfellet)?

Men det skjønner vel ikke menneske-hatere som deg?

osv osv osv

[Gjest hønse-Magda]

Løgnen var at jeg hater katter.

Det er det ingen grunn til å tvile på at du gjør. En mann som kan skrive noe slikt er ikke bare en dyrehater, men også en simpel materialist:

''Jo, men det er forskjell på å bruke 10000 kr på et dyr (under "motiv" som "dyr er like mye verdt som mennesker"), og på å bruke 10000 kr på seg selv.

Det er nå engang slik at "mat og medisin" er spesielle ting for mennesker; når vi nekter mennesker mat, fordi vi velger å redde dyr til 10000 kr, så stiller vi dyr langt over våre medmennesker.

Hvis du bruker 10000 kr på deg selv (sofa), så er det tross alt penger du bruker på et menneske (deg selv). Det er noe annet enn å bruke det på dyr.''

[Gjest hønse-Magda]

''Ja, det er selvfølgelig værre å avlive er dyr man har et personlig forhold til. Men slikt skjønner jo ikke dyre-hatere som deg. – hønse-Magda''

Verre for dyret (som er det som er relevant her) eller verre for eieren (som var den som ønsket det, i dette tilfellet)?

Men det skjønner vel ikke menneske-hatere som deg?

osv osv osv

Det sier nok mest om deg som menneske.

[Sør]

Det er det ingen grunn til å tvile på at du gjør. En mann som kan skrive noe slikt er ikke bare en dyrehater, men også en simpel materialist:

''Jo, men det er forskjell på å bruke 10000 kr på et dyr (under "motiv" som "dyr er like mye verdt som mennesker"), og på å bruke 10000 kr på seg selv.

Det er nå engang slik at "mat og medisin" er spesielle ting for mennesker; når vi nekter mennesker mat, fordi vi velger å redde dyr til 10000 kr, så stiller vi dyr langt over våre medmennesker.

Hvis du bruker 10000 kr på deg selv (sofa), så er det tross alt penger du bruker på et menneske (deg selv). Det er noe annet enn å bruke det på dyr.''

Jeg blir rent rørt over at du følger sånn med på det jeg skriver, og at du åpenbart er i en slags fanklubb.

Konklusjonen din henger dog ikke på greip, men man kan jo ikke få alt her i verden heller. Bedre lykke neste gang.

[Sør]

Det sier nok mest om deg som menneske.

Du "glemte" å svare på spørsmålet:

"Verre for dyret (som er det som er relevant her) eller verre for eieren (som var den som ønsket det, i dette tilfellet)?"

Hvem er det "verre" for?

[Tunta]

''For dyrene spiller det neppe noen rolle.''

Det er jo nettopp dette som er det vesentlige.

Jeg forstår det er tøft for eiere som må avlive hunder som er syke, osv., men hvis det er eieren som ønsker avlivning (av en eller annen grunn), så er det jo ikke synd på eieren.

Og hvis man skal vurdere det fra dyrets synspunkt, så er det vanskelig å argumentere for at det er verre å avlive en hund enn en gris. Og det er jo akseptert at det skjer i tusenvis av tilfeller hver dag.

Med vennlig hilsen

''Det er jo nettopp dette som er det vesentlige. ''

Enig med deg, men ser også at eierens følelsemessige forhold til eget dyr gjenspeiles i andres behandling av dyr.

Personlig har jeg et avslappet forhold til jakt, kjøttproduksjon osv, og familien min har hatt flere kjæledyr vi har blitt svært glad og sørget over når de døde - så jeg tror jeg skjønner begge sysnpunkter.

Minner meg på to ting som skjedde for flere år siden:

I min ungdom bodde jeg i et land der "matauk" var essensielt. Jeg og noen venner kjøpte et par kaniner mtp oppdrett til egen mat. Det gikk strålende; de formerte seg og alt lå til rette for gode kjøttmåltider. Problemet ble bare at vi ikke klarte å avlive de skapningene vi strevde så hardt med å få til å trives og overleve... Vel, de ble solgt til slutt og endte nok på noen andre sin tallerken, selvbedraget lenge leve

En annen anekdote: Etter skilsmisse fra min mann fikk sønnen vår to ørkenrotter fra sin far; Ronny og Jonny. De var absolutt ikke sosiale, kjærlige vesener - de gnagde seg ut av de mest finurlige bur og ødela det meste på sin vei. Å fange dem var en traumatisk heldagsjobb for alle parter.

Da Jonny ble syk tok jeg han til en dyrlege som bare konstaterte at h*n ikke kunne mye om ørkenrotter. Jonny døde, og Ronny ble ensom og utviklingsforstyrret (min diagnose). Min sønn forslo å sette Ronny ut i naturen for å gi han en siste glede av frihet. Etter litt om og men gav jeg etter (var ikke spesielt knyttet til dyret og tenkte "la naturen og reven seire mot noen timers frihetsfølelse").

So far, so good - vi plasserte Ronny ca 500 meter inn i skogen, over en bekk. Etter nesten 3 uker stod Ronny på plenen, rett foran terrassen. Hmm.. Jeg fikk et umiddelbart kjærlig og omsorgsfullt forhold til denne lille kloke skapningen, tok han inn i varmen (les: buret) der han levde til han døde av ett-eller-annet to år senere...

Konklusjon: Vi mennesker tillegger dyr de underligste egenskaper og handler hovedsaklig etter egne referanserammer og føleleser

En ikke-vitenskapelig avhandling fra

[Gjest Huttetu2011]

Helt enig;- ting skjer. Men jeg synes at "folk flest" kan bli flinkere til å ta ansvar dersom man på død og liv skal skaffe seg et dyr får man også ta det ansvaret det er. Det skal ikke være så enkelt som at nå sender jeg vekk bikkja fordi jeg flytter.

Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd ifjor etter å ha vært sammen i nesten 7 år. Vi skaffet oss denne hunden SAMMEN. Jeg har sittet med den i ettertid og har ikke hatt noe problem med det fordi JEG ER GLAD I HUNDEN. Nå har jeg fått en ny kjæreste som ikke liker husdyr og vi skal flytte sammen snart. Jeg ser meg tvunget til å velge! You see? Si meg XbellaX og meg__ , hva hadde dere selv gjort? Sittet igjen alene med hunden uten kjæreste? Til nå har jeg hatt en person som kan se til hunden mens jeg er på jobb, tar jeg han med blir han alene hele dagen. DERFOR leter jeg nå etter en familie som har barn og gjerne en hund eller to til så han får mer selskap. Shit..vanskelig å forstå altså. Fy f.... sier jeg bare. At en verden kan bli så sort og hvit. Skam dere. Og ikke minst våkn opp!

[morsan]

Du "glemte" å svare på spørsmålet:

"Verre for dyret (som er det som er relevant her) eller verre for eieren (som var den som ønsket det, i dette tilfellet)?"

Hvem er det "verre" for?

Det at man i det hele tatt bruker et begrep som "humant" når man snakker om dyr henspeiler jo til _menneskene_ som har dyrene. derfor er det ikke relevant kun å se hen til om avlivningsmetoden som sådan er smertefri for dyret, men også til hva som er ens beveggrunner for å gjøre det man gjør mot og med dyrene.

En katt som dreper en mus benytter ikke en human måte, men den styres av sine instinkter. Menneskene forventes i kraft av sin "humanitet" å ha et mer nyansert syn på dyrehold enn det man kunne forvente av et dyr. Det er derfor korttenkt og inhumant å bare se hen til selve avlivningsmetoden.

[morsan]

''På den annen side er det kanskje like greit at katten i et slikt tilfelle slipper å være hos denne familien, og omplassering er tross alt mye, mye bedre enn avlivning.''

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig i det heller. Når det gjelder et ungt og friskt dyr med mange år foran seg - helt klart! Men om det nå er en katt på f.eks. 16 år eller en hund som for sin rase er såpass gammel at man ikke kan regne med at han mer enn 1-2 år igjen og dermed kanskje begynner å skrante litt. Er da omplassering bedre enn en skånsom avliving? Jeg er ikke helt sikkert.

Ja, enig i at dyrets alder og tilstand forøvrig spiller inn.

[Tunta]

Det at man i det hele tatt bruker et begrep som "humant" når man snakker om dyr henspeiler jo til _menneskene_ som har dyrene. derfor er det ikke relevant kun å se hen til om avlivningsmetoden som sådan er smertefri for dyret, men også til hva som er ens beveggrunner for å gjøre det man gjør mot og med dyrene.

En katt som dreper en mus benytter ikke en human måte, men den styres av sine instinkter. Menneskene forventes i kraft av sin "humanitet" å ha et mer nyansert syn på dyrehold enn det man kunne forvente av et dyr. Det er derfor korttenkt og inhumant å bare se hen til selve avlivningsmetoden.

Ahh, kloke ord, morsan! Du oppsummerte reflektert og presist det jeg klønete brukte flere innlegg på å formidle

[XbellaX]

Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd ifjor etter å ha vært sammen i nesten 7 år. Vi skaffet oss denne hunden SAMMEN. Jeg har sittet med den i ettertid og har ikke hatt noe problem med det fordi JEG ER GLAD I HUNDEN. Nå har jeg fått en ny kjæreste som ikke liker husdyr og vi skal flytte sammen snart. Jeg ser meg tvunget til å velge! You see? Si meg XbellaX og meg__ , hva hadde dere selv gjort? Sittet igjen alene med hunden uten kjæreste? Til nå har jeg hatt en person som kan se til hunden mens jeg er på jobb, tar jeg han med blir han alene hele dagen. DERFOR leter jeg nå etter en familie som har barn og gjerne en hund eller to til så han får mer selskap. Shit..vanskelig å forstå altså. Fy f.... sier jeg bare. At en verden kan bli så sort og hvit. Skam dere. Og ikke minst våkn opp!

Lese hele tråden eller?

Jeg skriver jo at det ikke er deg jeg diskuterer. Jeg kaller deg til med ansvarlig.