Utan retning, utan mål

[Gjest hybrida]

Jeg blir nødt til å søke råd her inne, da jeg ikke føler for å snakke med venninner og familie om dette problemet- jeg vil ikke de skal tenke mindre bra om kjæresten min.

Jeg har vært sammen med verdens beste og snilleste mann i litt over to år. For noen få måneder siden flyttet vi sammen, og vi trives. Jeg er i aller siste fase av utdanningenmin nå, og alt er gått etter planen tidsmessig med den. Kjæresten er noen få år eldre enn meg, og akkurat bikka tredve. Men han har fortsatt ikke gjort ferdig bacheloren sin.

Han er på det femte året med bacheloren, og så lenge jeg har kjent ham har han kun tatt et par fag. Jeg presser hele tiden på ham (prøver også å motivere ham med å gjøre det lystbetont selvfølgelig), men han lyver både for seg selv og meg hver gang han legger planer over hvor mye han skal klare neste semester. Nå ser det ut til at dette semesteret forsvinner til ingenting igjen.

Han gjør litt inne i mellom, men det er liksom kun maks 4 timer i uken, og da er det ofte fordi jeg har mast om det.

Denne onde sirkelen startet da han gikk tom for studiestøtte (får fra Danmark, som kun gir for seks år). Han har avsluttet en utdannelse før nemlig, og opplevde like før siste år på bacheloren at han ikke kunne få mer penger. Han fikk seg derfor jobb- to jobber faktisk.

Jeg ønsker heller at han skal jobbe mindre og arbeide mer med skole, men jeg forstår også at han er redd for at han plutselig står uten noen som helst jobb plutselig og ingen penger. (begge arbeidsplasser har gitt inntrykk av at han er ansatt midlertidig).

Han ønsker å gjøre DEnnne utdannelsen ferdig, sier han. Men han klarer ikke presse seg selv til å gjøre noe- med hans ord får han mindre lyst når han presser seg.

Jeg er sur, sint og lei meg for at han skuffer seg selv og meg gang på gang. Grunnen til at jeg bryr meg (og dette har jeg også sagt til han), er at jeg ser for meg et liv med ham (ellers hadde jeg nok ikke brydd meg så mye)...og han ser den og blir lei seg for at han ikke kommer videre, men ingenting skjer!!

Jeg sier at han jo kan vurdere å kutte ut alt som heter utdannelse og heller se seg om etter en fulltidsjobb som kan gi penger, men han vil gjøre ferdig utdannelsen.

Har dere noen råd til meg, og til han?

[Gjest hybrida]

rettelse:

han avsluttet aldri den tidligere utdannelsen,

han hoppet av et år før han var ferdig, fordi han bare ikke kunne ta seg sammen mere.

Det er jo det samme som skjer nå..

[Gjest Elextra]

Har ingen gode råd til deg, vil bare fortelle deg at jeg hadde et temmelig tilsvarende forhold en gang. Han var knapt halvveis med en høy utdannelse da jeg traff ham, og valgte å følge sin egen fremdrift i stedet for det vanlige studieopplegget. Jeg følte stadig at han fortalte halvsannheter når det gjalt i hvilken grad han hadde jobbet med studiene i løpet av en dag, og kom vel ikke egentlig nevneverdig lenger mens vi var sammen.

Som du skjønner ble det slutt mellom oss, og jeg tror faktisk dette var en sterkt medvirkende årsak. Ikke det at jeg måtte ha en mann med høy utdannelse, men orket ikke å forholde meg til det manglende samsvaret mellom ambisjoner og innsats. Det viste seg på andre områder også, f.eks. vedr. bolig etc.

I dag, 20 år etterpå, har han ennå ikke fullført utdannelsen, men har i mange år jobbet med noe som krever null utdannelse.

Vel, vet ikke om dette sa deg noe særlig, men du bør antakelig ta en skikkelig prat med ham og finne ut om dette er noe du kan leve med.