Venner eller familie?

[Gjest Bipolar58 far til 2 gutter i 20 årene.]

Det er sagt at man kan velge venner,men ikke familie.Siden jeg er enebarn og mine føreldre døde midt i 60 årene,har jeg kun mine 2 barn.Regner med at de færrste i Norges land som jobber har noe særlig kontakt med familie utenom foreldre og barn.Vi lever i ett tv og datasamfunn,men samfunnet har blitt kaldere og vi tør ikke å bry oss så mye som før.

Bør man da lage seg ett nettverk av mest venner,og bare la familien være om man bare klarer å omgås en av mine to sønner?Jeg har ikke hatt kontakt med mine barn fra de var ca 7-17.Jeg har brukt nesten 10 år på å bli kjent med min yngste sønn,men er nå iferd med å gi opp.

Er det riktig av en 26 åring("Y") å la sitt dårlige humør gå ut over sin egen far? Er det en unnskyldning at han har diabetes,og har hatt det hele sitt liv? Er han ikke voksen og bør vite når han skal spise eller ta insulin? Har ett barnebarn på ca 5 mnd.Jeg har kun sett henne for ca 2 mnd siden.Bestemor ser henne gjevnlig.

Selv om mor (x-kone) sikkert har sagt mye rart om meg,kan det jo hende at min "psykdom" har gjort henne litt mykere og kanskje har moderert sin uvilje mot meg og kanskje ser ting mye mer nyansert nå.

"Y" virker veldig kategorisk og ser verden i sort eller hvitt.Jeg mener det er mange gråsoner og jeg oppfatter meg ikke onsdskapsfull,bare tankeløs i stressede situasjoner.

Jeg kan si mange ting jeg angrer på ,men jeg ser jo mine feil,og er mann nok til å både angre mine feil og be om forlatelse.

Hvor langt bør jeg gå i å "slå handa av han?".Ut 2011? ut 2012?

Resten av livet? Det er merkelig at jeg og min andre sønn som begge er fritenkere har mer forståelse av situasjonen enn min såkaldte kristne yngste sønn.Selv hans kristne mor holder med oss to og ser ut til å forkaste hans holdninger til meg.

"Han er ikke psykisk syk,han bare later som.Han kommer til å ødlegge deg "Z".(Z er eldste sønn)Ikke la far ødelegge deg,han bare drar deg ned i søla.La han gå til grunne i sin egen hengemyr" (Den siste setningen er min egen tolkning av hans hatske holdninger.)

Min x-kone som har erfaring med sin egen mor og sett henne tvangsinnlagt,har ett mye mer nyansert syn på situasjonen siden hun fremdeles husker meg og vårt 10 års ekteskap fra 82-92.

Det har vært forskning på 3 skift og søvnvansker,og konklusjonen er at man kan både får humørsvingninger og personlighetsforandringer om man i en 20 års periode skjelden får 6-8 timer sammenhengende søvn.

Når da "Y" får minst skade av skillsmissen og "Z" som har mest skade,også har det mest tilgivende sinnelag,vil man jo kunne utlede at "Y" er en bortskjemt drittsekk,eller? Han nekter jo å følge sin egen bok,som han liksom skulle tro på! Tror det står noe i de 10 bud om foreldre.Det står også noe om tilgivele,

nestekjærlighet slikt.Det er da skuffende å se at den som burde ha mest forståelse ikke har det.Dette virker som god gammel-dags trass.Hos en far på 26? Hva gir du meg?

Jeg velger å minnes Jesu egne ord:"Jeg tilgir han for han vet ikke hva han gjør"

Trist far.

[Gjest Matariki]

''Jeg velger å minnes Jesu egne ord:"Jeg tilgir han for han vet ikke hva han gjør"''

Vise ord

[Gjest Bipolar58 far til gutter i 20 årene]

''Jeg velger å minnes Jesu egne ord:"Jeg tilgir han for han vet ikke hva han gjør"''

Vise ord

Takk.Hva med deg? Er du venner med alle i din familie?

[Gjest Matariki]

Takk.Hva med deg? Er du venner med alle i din familie?

Ja.