Gjest Livet er skjørt Skrevet 17. november 2011 Skrevet 17. november 2011 Jeg besøkte deg kvelden før jeg får beskjed om å komme fordi du ikke vil til legen. Jeg overtaler deg. Ambulansen kommer. Du har nyresvikt men er likevel så normal at de vurderer å ikke ta deg med. Plutselig blir du helt borte for oss. Du våkner og er skjev i ansiktet. Lam i armen. Du klarer ikke si noe. Du er forvirret. På vei til sykehuset i full fart og blålys. Du kobles til en masse sjanger. Er dette virkelig, eller på tv? Du er totalt forandret på få sekunder. Det gjør så vondt. Du blir funksjonshemmet og kommer sannsynligvis aldri hjem sier legene. Det gjør så vondt å se deg sånn. I verste fall er du ikke her mer. Dagene er spente. Hjerneslag er en grusom sykdom. 0 Siter
nick Skrevet 17. november 2011 Skrevet 17. november 2011 Min far ramlet om med slag, og greide ikke krabbe bort til telefonen en gang. 3 dager senere spaserte han ut av sykehuset. Alt er mulig. 0 Siter
Gjest Livet er skjørt Skrevet 17. november 2011 Skrevet 17. november 2011 Min far ramlet om med slag, og greide ikke krabbe bort til telefonen en gang. 3 dager senere spaserte han ut av sykehuset. Alt er mulig. Godt. Omtrent det samme med min mor - de to første gangene. Nå er ikke legene særlig optimistiske. Men likevel - takk. 0 Siter
Gjest klemzzzzzzzzzz Skrevet 18. november 2011 Skrevet 18. november 2011 Uffa, føler med deg... begynte å tenke på mammaen min, så vital og levende nå, men livet er skjørt, plutselig kan sykdom ramme... en må bare nyte hver dag en kan sammen. Men ikke tenk det verste nå, mange har kommet seg etter slag, og de er flinke nå til dags med å behandle slagrammede, det viktige er å komme raskt til behandling. Nabokona fikk slag, men hun klarte å komme seg, nå er hun avhengig av en krykke, men er ellers ganske fin, samme med en kollega av meg, litt skjev i ansiktet, men ellers fin.. Så hold håpet oppe.... Krysser fingrene for moren din. 0 Siter
Gjest Livet er skjørt Skrevet 18. november 2011 Skrevet 18. november 2011 Uffa, føler med deg... begynte å tenke på mammaen min, så vital og levende nå, men livet er skjørt, plutselig kan sykdom ramme... en må bare nyte hver dag en kan sammen. Men ikke tenk det verste nå, mange har kommet seg etter slag, og de er flinke nå til dags med å behandle slagrammede, det viktige er å komme raskt til behandling. Nabokona fikk slag, men hun klarte å komme seg, nå er hun avhengig av en krykke, men er ellers ganske fin, samme med en kollega av meg, litt skjev i ansiktet, men ellers fin.. Så hold håpet oppe.... Krysser fingrene for moren din. Takk.. Ta vare på hver dag som om den var den siste.. Det er mange ting jeg gjerne skulle gjort og som det aldri ble noe av. Men jeg var der for henne da hun trengte meg. Det er jeg glad for. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.