Forskjellig verdi i julegaver

[PieLill]

''Der svoger/ svigerinne og vi får gaver til 1000 får hun derfor type MacBook/ iPhone, ''

Det syns jeg også blir litt sært. Her er det snakk om yngstebarnet som fremdeles går på barneskolen får litt dyrere gaver, til ting h*n trenger, som skiutstyr. Jeg har tenkt at det blir "enda mer" urettferdig hvis h*n skal få gave til samme verdi, og så skiutstyr i tillegg i f eks romjula. Men det er jo mulig at jeg tenker helt feil? Jeg legger mye ned i å finne den riktige gaven til hvert av de andre barna så jeg følte meg egentlig litt såret. Og ofte er det jo slik at hvis man føler seg litt såret så er det fordi noen har truffet blink. Kanskje jeg egentlig er litt urettferdig.

''Kanskje jeg egentlig er litt urettferdig.''

Nei, du finnes ikke urettferdig. Selvsagt får hjemmeboende barn som fortsatt er barn, mer enn utflyttede voksne barn med egen inntekt.

Derimot har ditt voksne barn opptrått både smålig og urettferdig.

mvh

[PieLill]

Tror ikke det er så dumt jeg. Tror iallefall det er riktig når gaver har blitt et tema. For meg ville det da handlet om hvorvidt man skal agere prinsipielt eller forsøke å bidra til å dempe evt søskensjalusi.

''For meg ville det da handlet om hvorvidt man skal agere prinsipielt eller forsøke å bidra til å dempe evt søskensjalusi.''

Jeg ville faktsik forlangt at voksne barn var voksne nok til å selv ordne opp i sin tåpelige sjalusi.

Hvor vil man ende om man begynner å gi etter for denne typen kontroll, press og manipulasjon fra voksne barn?

Dessuten, her blir det gitt like mye til hvert barn. Bare at det for de voksne barna fordeles ut over på hele husstanden. Moren kan jo si at det voksne barne kan få like dyr gave som det hjemmeboende, men da blir det ikke noe på resten av familien til det voksne barnet.

Her trengs først og fremst litt voksenoppdragelse og grensesetting. Ikke millimeterrettferdighet.

mvh

[PieLill]

Jeg regner med at de eldste også fikk skiutstyr som små?

Med så stor aldersforskjell er det umulig å være rettferdig.

Jeg har selv søsken som er 12 år yngre, og millimeterrettferdighet har ikke vært realistisk. Både familieøkonomien og samfunnet ellers endres seg ganske mye på 10 års tid

Enig.

Likt og rettferdig blir ikke det samme.

mvh

[PieLill]

Hva om du snudde dette på hodet og sjekket hva ditt voksne barn gir til svigers, venner og kjente? Så kan jo du gi beskjed om hvor rettferdig dette blir.

Voksne barn blir stort sett dødelig fornærmet om deres foreldre legger seg opp i hvordan de bruker pengene sine. Derfor forundrer det meg når voksne legger seg opp i sine foreldres pengebruk.

mvh

[avidi]

Det er litt av den sammen tendensen hos oss. Jeg harto barn, den eldste er 21 år og hjemmeboende student, den yngste er 13 år.

Vi prøver å gjøre likt med hensyn til gaver til de to, men den eldste krangler på at minstemann får mer enn henne. Hun har en liten deltidsjobb ved siden av studiene og kan der for kjøpe seg ting selv.Hvis junior får f.eks ny mobil til jul blir hun fornærmet for det fikk ikke hun på samme alder.

Hun er veldig nøye på at det ikke skal være noen forskjell på henne og broren når det gjelder klær og ting selv om gavesummen blir ganske lik på begge to.

[PieLill]

Det er litt av den sammen tendensen hos oss. Jeg harto barn, den eldste er 21 år og hjemmeboende student, den yngste er 13 år.

Vi prøver å gjøre likt med hensyn til gaver til de to, men den eldste krangler på at minstemann får mer enn henne. Hun har en liten deltidsjobb ved siden av studiene og kan der for kjøpe seg ting selv.Hvis junior får f.eks ny mobil til jul blir hun fornærmet for det fikk ikke hun på samme alder.

Hun er veldig nøye på at det ikke skal være noen forskjell på henne og broren når det gjelder klær og ting selv om gavesummen blir ganske lik på begge to.

Missforstår jeg, eller forsøker dere å etterkomme den eldstes krav om 'rettferdighet'?

Jeg ville vært stygt fristet til å fortelle den eldste at hun er forbasket heldig som får lov å bo hjemme og at hun for øvrig får holde nesegrevet sitt noen lysår unna hvordan hennes foreldre bruker pengene sine. Strengt tatt kunne dere tatt husleie av henne.

mvh

[avidi]

Missforstår jeg, eller forsøker dere å etterkomme den eldstes krav om 'rettferdighet'?

Jeg ville vært stygt fristet til å fortelle den eldste at hun er forbasket heldig som får lov å bo hjemme og at hun for øvrig får holde nesegrevet sitt noen lysår unna hvordan hennes foreldre bruker pengene sine. Strengt tatt kunne dere tatt husleie av henne.

mvh

Godt sagt:),

Hun er svært priveligert som får bo hjemme helt gratis og jeg innrømmer det gjerne at hun er bortskjemt. Min mann er veldig oppsatt på å ikke gjøre det minste forskjell på den eldste og den yngste, det medfører er del uenighet mellom oss og det blir til at jeg gir etter.

[PieLill]

Godt sagt:),

Hun er svært priveligert som får bo hjemme helt gratis og jeg innrømmer det gjerne at hun er bortskjemt. Min mann er veldig oppsatt på å ikke gjøre det minste forskjell på den eldste og den yngste, det medfører er del uenighet mellom oss og det blir til at jeg gir etter.

''Min mann er veldig oppsatt på å ikke gjøre det minste forskjell på den eldste og den yngste, det medfører er del uenighet mellom oss og det blir til at jeg gir etter.''

Nei, da blir det ikke lett. Jo mer millimeterrettferdighet man kjører, jo lavere terskel får barna for å hevde de blir urettferdig behandlet.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

Enig!

''Man kan heller ikke sammenligne hva voksne, halvvoksne og ikke voksne barn får nå med hva de fikk tidligere. Familiesituasjon og økonomi forandrer seg.''

Til og med verden rundt forandrer seg - min eldste er litt indignert (men med et glimt i øyet) over at lillebroren fikk mobil da han var 8 mens hun fikk da hun var 10... På de årene som skiller dem, var det blitt mye vanligere med mobil. I tillegg var de jo blitt mye mer fancy. Livet kan aldri bli rettferdig :-)

''min eldste er litt indignert (men med et glimt i øyet) over at lillebroren fikk mobil da han var 8 mens hun fikk da hun var 10... På de årene som skiller dem, var det blitt mye vanligere med mobil. I tillegg var de jo blitt mye mer fancy. Livet kan aldri bli rettferdig :-)''

Min eldste måtte også bemerke at broren fikk så mye større 18-årsgave enn det hun fikk. Ikke at hun var lei seg for det, hun unnet han det og var glad på hans vegne sa hun, men lurte på hvorfor. Da måtte vi minne henne på hvor mye penger vi har brukt på hennes festing og sosiale aktiviteter, mens broren nesten aldri er ute på noe, bortsett fra en kinobillett i ny og ne. Hun var et pengesluk, mens han nesten aldri tør å spørre om å få penger.

[Gjest Kayia]

''For meg ville det da handlet om hvorvidt man skal agere prinsipielt eller forsøke å bidra til å dempe evt søskensjalusi.''

Jeg ville faktsik forlangt at voksne barn var voksne nok til å selv ordne opp i sin tåpelige sjalusi.

Hvor vil man ende om man begynner å gi etter for denne typen kontroll, press og manipulasjon fra voksne barn?

Dessuten, her blir det gitt like mye til hvert barn. Bare at det for de voksne barna fordeles ut over på hele husstanden. Moren kan jo si at det voksne barne kan få like dyr gave som det hjemmeboende, men da blir det ikke noe på resten av familien til det voksne barnet.

Her trengs først og fremst litt voksenoppdragelse og grensesetting. Ikke millimeterrettferdighet.

mvh

''Jeg ville faktsik forlangt at voksne barn var voksne nok til å selv ordne opp i sin tåpelige sjalusi. Hvor vil man ende om man begynner å gi etter for denne typen kontroll, press og manipulasjon fra voksne barn? Dessuten, her blir det gitt like mye til hvert barn. Bare at det for de voksne barna fordeles ut over på hele husstanden. Moren kan jo si at det voksne barne kan få like dyr gave som det hjemmeboende, men da blir det ikke noe på resten av familien til det voksne barnet. Her trengs først og fremst litt voksenoppdragelse og grensesetting. Ikke millimeterrettferdighet'' Jeg liker svært ofte dine svar Pielill, men innimellom syns jeg du behandler relasjonelle tema som om de har en fasit, og dette er et slikt svar. Metoder må som regel velges ut fra deltakere og kontekst, og når man ikke helt får det til å funke kan det være lurt å gjøre som trådstarter gjør; stoppe opp og kjenne om metoden man praktiserer funker som man ønsker. Ingen i tråden (så vidt jeg har sett) anbefaler at hjemmeboende og utflyttede unger skal få tilsvarende samme verdi eller at man skal gå over til milimeterrettferdighet. Jeg tror ikke det er konstruktivt å sette ulike metoder opp mot hverandre på denne måten.

Jeg har fortalt trådstarter hvordan gaveoverrekkelse (gjennom hele året) praktiseres ulikt i de to familiene jeg kjenner best, og om du leser det jeg har skrevet ser du at de ulike metodene har ført til at mottakerne har kommet nokså likt utav det innenfor begge regimer. Med fare for å være kjent med den ene metoden (som jeg har vokst opp med) og ukjent med den andre har jeg som mor landet på at jeg ville praktisert den første. La meg tilslutt presisere at tema som "behov for kontroll, gi etter for press eller manipulasjon" er irrelevant i begge familiers situasjon.

[Gjest Kayia]

Om hun er singel og barnløs, mens hennes søsken har barn og respektive som får en hel del av sviger-/besteforeldrene i løpet av et år, kan jeg forstå foreldrenes prioritering.

Men noen foreldre har favoritter som alltid trenger mer enn sine søsken. Det behøver ikke være den yngste.

mvh

Jeg kan også forstå det, men ville praktisert det annerledes selv.

[Lillemus]

Jeg ville gitt gaver til nogenlunde samme verdi under treet og så heller gitt den hjemmeboende skiutstyret i god tid før jul eller litt etter jul.

Men her er jeg tydeligvis i totalt mindretall gitt. )

Må legge til at oppførselen til det eldre søskenet ikke hører noensteds hjemme da! Med mindre tanken bak var å sjekke hva den minste får for ikke å kjøpe det samme.

[PieLill]

Jeg ville gitt gaver til nogenlunde samme verdi under treet og så heller gitt den hjemmeboende skiutstyret i god tid før jul eller litt etter jul.

Men her er jeg tydeligvis i totalt mindretall gitt. )

Må legge til at oppførselen til det eldre søskenet ikke hører noensteds hjemme da! Med mindre tanken bak var å sjekke hva den minste får for ikke å kjøpe det samme.

Som barn ville jeg syntes det var mye mer stas og få de flotte tingene under juletreet enn litt før eller etter jul. (Men mindre man trengte det lenge før jul.)

Derfor blir det for meg rent gledesdreperi og ikke skulle kunne legge slalomski eller ny mobil under juletreet pga utflyttede eldre søsken med egen inntekt.

mvh

[adhemar]

Tja, søstre mi er mye yngre enn meg, der jeg får 500 kr i konvolutt får hun australiatur til 20.000. Jeg får 500 i konvolutt, hun får dslr til 13.000. Jeg får 500 i konvolutt, hun får MacBook til 15000.

Nå har jeg tjent like mye som mine foreldre i åresvis, så tror ikke det er mange her som reflekterer særlig over det. Jeg hadde i grunnen ikke tenk på det som en problemstilling en gang.

[Liliaceae]

Synes du har løst det på en helt fin måte.

De voksne barna fikk jo også sportstutstyr og det de trengte, da de bodde hjemme? Skal yngstemann ikke få dette, fordi det blir "urettferdig" overfor voksne søsken..?

Gjør det helt klart at dere har valgt å gjøre det på denne måten, og ikke inviter til noen diskusjon rundt dette. Det blir bare for dumt.

[morsan]

''Jeg mener at med slik tankegang så er hun så bortskjemt at hun ikke burde få en dritt :)''

Er ikke så fryktelig uenig i det.

Samtidig synes jeg det er helt greit at den som ikke har familie får en litt dyrere gave enn søsken som også får gaver til sine barn og respektive.

Men det kunne aldri fallt meg inn å sjekke hva foreldrene mine gir til mine søsken og deres barn.

mvh

''Samtidig synes jeg det er helt greit at den som ikke har familie får en litt dyrere gave enn søsken som også får gaver til sine barn og respektive.''

Ikke gave fra foreldre, men dog: I min familie har det vært vanlig å gi gaver til søsken eller tanter/onkler uten barn selv om man har kuttet ut gaver til de voksne og bare gir til barna.

[morsan]

For meg er det en selvfølge å betale lik sum per søsken om man spleiser på gave til foreldrene. Unntaket er om noen har langt bedre økonomi enn andre.

Skulle den som har ektefelle og fem barn betale syv ganger så mye som den som er singel og kanskje har bedre økonomi?

mvh

Nei, jeg synes også det er naturlig med likdeling som utgangspunkt når søsken spleiser på noe til foreldrene.

Men det kan være andre situasjoner.

Selvsagt virker det tåpelig å si at man skal få like mye som et søsken med mann og barn får til sammen. Og man har jo uansett ikke noe _krav_ på gave.

Samtidig så vil jo gaver til barna lette på budsjettet til barnas foreldre også, forutsatt at besteforeldrene ikke kjøper ravgærne gaver, da.

En helt streng millimeterrettferdighet mht gaver kan også være sært.

Jeg innrømmer glatt at sønnens ene søskenbarn på farssida får dyrere jule- og bursdagsgaver enn hvert av de mange søskenbarna på morssida, selv om jo totalsummen blir mye større på morssida.

Det er lettere å sløse litt mer overfor dette ene barnet, fordi det ikke vil bli noen sammenligninger om man gir likt osv.

Noe annet: Kanskje kan barn- og manneløsheten være et sårt kapittel for den dama det snakkes om over her, og kanskje det har ført til et overilt utbrudd?