Hjelp jeg skal bli kjent med en afrikaner...

[Gjest uvant]

Gutten min på 8 år inviterte en nyinnflyttet kompis på besøk i går. Han er fra et fattig land i Afrika. Har bodd litt et annet sted i Norge og nå 1 måned her.

Da vi skulle levere gutten hjemme igjen, så kom mora og en slektning og spurte om vi ville komme inn. Egentlig passet det ikke da jeg hadde jenta mi hjemme alene men det ble til at vi takket ja.

Innenfor var det en hel gjeng med afrikanere, noen snakket litt norsk. Ble tilbudt mat men takket nei (det burde vi kanskje ikke gjort?)

Nå har mora til gutten spurt om vi vil komme til dem på torsdag kl 16. Jeg måtte jo si ja. MEN hun kan nesten ikke norsk i det hele tatt. Hva i alle dager skal vi finne på? Hun kjente ingen norske her, kun noen slektninger fra samme land.

I tillegg så hadde disse INGEN leker eller ting. Kun en sofa, en seksjon, en tv, senger og skap. Gutten hadde 5 filmer. Ellers så hadde de ikke leker. Nå vil min gutt gjerne gi han en julegave. Hvordan kan vi hjelpe uten at det virker dumt?

Føler meg passe teit å skal invitere dem hit. Vi er ikke rike men har virkelig overflod av all mulige ting, spesielt leker.

Har noen av dere blitt venn med en utlending som ikke kan norsk. Hvordan går man fram. Viss noen av dere har vært utlendingen, hvordan ville dere blitt møtt?

de virker koselige hele gjengen, og jeg trenger også flere venninner! :-)

[Gjest gedfgd]

Sporty gjort av deg. Hyggelig om gutten din deler litt av sine ting, da. Men ikke så lett å vite på forhånd hvordan det blir oppfattet. Mest sannsynlig blir han glad. Du bør nok takke ja til mat og drikke og vise at du liker det. ;-) Om de har bilder eller noe, så kan du jo foreslå å se på det. Kommunisere med hender, smil og blikk. Lykke til. Bra at du gjør dette.

[Supermum]

Her hadde jeg takket ja som du og gjort det beste ut av det.

Kanskje gutten din kan ta med et par leker de kan bruke når de er sammen der, eller et brettspill.

Høres jo koselig ut om han vil en liten julegave også.

Om du synes det blir kleint å invitere henne og gutten hjem til deg, kan du invitere til å bli med på en liten tur ute. Mate ender/duer, gå til en lekeplass, park eller noe annet som ikke koster noe.

synes det er fint av henne å ta initiativ til å bli kjent i lokalsamfunnet og skaffe både seg og gutten venner.

Man hører om mange nok innvandrer kvinner som isolerer seg pga språket og ikke kommer i kontakt med nordmenne og heller ikke ut i sosialt liv og jobb.

[Gjest togli]

Din heldiggris! Høres kjempespennende ut )

Jeg ville takka ja til maten. Blir sikkert en god opplevelse

Når det gjelder det å gi bort leker etc, så kan du jo se om det er spesielle ting barnet liker når han er hos dere, og la ham få dette med seg hjem (hvis ditt barn aksepterer det)? Kan ikke tro de blir fornærmet over det? Kanskje du kan sjekke hvilke "sosiale regler" de har i det afrikanske landet denne familien kommer fra? Google det opp... vil tro du blir litt klokere da

[Tunta]

''Har noen av dere blitt venn med en utlending som ikke kan norsk. Hvordan går man fram. Viss noen av dere har vært utlendingen, hvordan ville dere blitt møtt?''

Jeg har vært (er) utlendingen, men det er vanskelig å svare på generelt grunnlag da "vi"er like ulike som "dere". Har også blitt venn / bekjent med utlendinger i Norge og andre land, har ingen fasitsvar, men tenker følgende:

Takk ja til middagsinvitasjonen. Dere får sikkert et godt måltid, antakelig en litt annerledes opplevelse, noe som både er hyggelig og kan skape grobunn for en samtale. Om mor ikke behersker norsk i det hele tatt, kan kanskje sønnen være "tolk", evt andre personer som er til stede. Viss ikke, kommer man langt med "tegnspråk", morsomt kan det også bli

Om du orker / ønsker, kan du invitere dem tilbake på f.eks pepperkakebaking i desember. Spiller ingen rolle om de feirer jul eller ikke, hold det religionsnøytralt.

Ang manglende leketøy: La sønnen din ta med sine favoritter på besøk som de kan leke sammen med, det er ikke uvanlig her vi bor, da slipper den andre gutten å føle på at han ikke har noe å bidra med.

Uansett trenger ikke dere voksne nødvendigvis å bli hjertevenner, men kanskje barna deres kan bli gode omgangsvenner

[trollemor;o)]

Kjør på, bli kjent og få nye venner! Ingenting er så spennende og givende som å få venner fra et annet land. Språket fikser dere på ett eller annet vis, og de vil sikkert lære mer norsk etterhvert. Dette blir bra!!

[Tunta]

PS:

''Føler meg passe teit å skal invitere dem hit. Vi er ikke rike men har virkelig overflod av all mulige ting, spesielt leker.''

Ikke la det stoppe deg. De reagerer neppe på det da det er naturlig at dere som er vel etablerte her har mye ting & tang...

[Dorthe]

Tuller du? Dette kan vel ikke være et alvorlig innlegg. Ja, jeg har vært venninne med afrikenere før og til og med noen som ikke kunne norsk eller engelsk men bare fransk og arabisk, Vi laget mat og spiste sammen og jeg snakket norsk som en foss og damen lærte å snakke i løpet av noen måneder. Nå hadde denne damen universitetsutdannelse fra hjemlandet så hun lærte kjapt.

Nå har jeg en indisk venninne, hun snakker bare sånn passelig norsk, men jo oftere vi ser hverandre jo bedre snakker hun.

Og ja, det er uhøflig i de fleste land å takke nei til mat man blir budt så man skal alltid si ja uansett.