Sjefen graver i hvorfor jeg er syk

[Gjest utslitt dame]

Jeg har vært utsatt for voldtekt m.m. Dette fører til at jeg periodevis har mye psykosomatisk vondt, sliter med søvn, flashbacks/gråtetokter og null energi. Har nylig begynt en ny runde med behandling, men har fortsatt dårlige dager som gjør at jeg må være hjemme fra jobb. Hittil i år har det vært så mye som 15-20 dager. Jeg har ingen kritisk rolle på jobb, de går verken konkurs eller trenger vikar når jeg er borte. Jeg prøver selvfølgelig mitt beste for å være der så ofte som mulig, og jeg tar ansvar for tilstanden min ved at jeg har begynt i behandling igjen, men jeg er altså ikke 100% fungerende for tiden. Dette har jeg prøvd å forklare for sjefen uten å si noe om bakgrunnen for det, men sjefen prøver alltid å dra utav meg hvilken type syk jeg er denne gangen, og virker tydelig misfornøyd med at jeg er såpass mye borte. Jeg skjønner det godt, men jeg har ikke mer å gå på. Så blir det også et stressmoment. Hva kan jeg si?

[Gjest Elextra]

Du behøver ikke si noen ting, men jeg tror generelt at en vinner på åpenhet. Du trenger ikke utdype, men du kan jo si at du sliter psykisk og at du går til behandling. De aller fleste vil vel møte dette med forståelse.

Men som sagt - de har ikke krav på å vite noe.

[cathlin]

Du kan si at du ikke ønsker å utdype årsaken til at du er syk.

Det har ikke sjefen din noe med.

[Mary Poppins]

Personlig ville jeg prøvd å være så åpen som mulig, for jeg hadde ikke likt om sjefen trodde jeg bare var lat.

Sannsynligvis ville jeg sagt noe sånt som at jeg opplevde noe traumatisk i livet mitt for en stund tilbake, og går til behandling for dette.

[cathlin]

Personlig ville jeg prøvd å være så åpen som mulig, for jeg hadde ikke likt om sjefen trodde jeg bare var lat.

Sannsynligvis ville jeg sagt noe sånt som at jeg opplevde noe traumatisk i livet mitt for en stund tilbake, og går til behandling for dette.

Man får ikke sykemelding på grunn av latskap.

[Mary Poppins]

Man får ikke sykemelding på grunn av latskap.

Det er ikke veldig vanskelig å få sykemelding i Norge.

[alida]

Det er ikke veldig vanskelig å få sykemelding i Norge.

Det er jeg helt enig med deg i.

[tonie]

Er det sånn å forstå at du er borte veldig mange strødager? Det er det fraværet jeg opplever mest frustrerende på jobben min, for da vet man aldri, har vi noen som kan ta jobben i morgen, eller har vi det ikke? Det kan også fort se ut som vedkommende ikke tar det så tungt, det med å komme på jobb. Når man ikke aner noe som helst om årsaken til fraværet er det lett å tenke sånn. Da synes jeg det er mye bedre om folk sykmelder seg, så man vet at man må ordne seg på annet vis minst så og så lenge.

Når det er sagt har ikke sjefen krav på å vite hvorfor du er borte.

[Mammantil3]

Jeg tror også at du vil tjene på å være åpen for sjefen, men det fordrer selvfølgelig at du har tillit til vedkommende. Sjefen har ikke noe med det strengt tatt, men for sjefen handler det jo om å få en arbeidsplass til å fungere og da trenger man kanskje litt mer info enn det man har krav på.

Du sier at du ikke fungerer 100 % i jobb for tida. Kan du få en gradert sykemelding i en periode? Hva sier fastlegen din?

[Gjest Kayia]

Det er ikke veldig vanskelig å få sykemelding i Norge.

''Det er ikke veldig vanskelig å få sykemelding i Norge'' Må si jeg ble ganske overasket over å få spørsmålet "Hvor lenge trenger du sykemelding?" av legen da jeg nylig ble reoperert. Pussig syns jeg og svarte at det hadde jeg håpet at hun visste? ;-)

[Mary Poppins]

''Det er ikke veldig vanskelig å få sykemelding i Norge'' Må si jeg ble ganske overasket over å få spørsmålet "Hvor lenge trenger du sykemelding?" av legen da jeg nylig ble reoperert. Pussig syns jeg og svarte at det hadde jeg håpet at hun visste? ;-)

Hehe my point exactly

[Persille1365381127]

Som de andre her sier, så har du ingen plikt til å opplyse om hvorfor du er syk.

Men du har plikt til å opplyse om arbeidsEVNE. Du har også plikt til å samarbeide med arbeidsplassen din om tiltak som vil få deg tilbake i jobb. Om du åpner deg litt på hva som gjør at du ikke har full arbeidsevne, vil det kanskje være enklere å komme med tiltak for å få deg tilbake i jobb.

Arbeidsplassen din er lovpålagt å ha samtaler og oppfølging med deg, samt gjennomføre tiltak for å få deg tilbake i arbeid.

Hyppig kortvarig fravær kan være grunn til oppsigelse dersom dette skaper en uforsvarlig uoversiktlig situasjon for arbeidsgiver. Det vil si at dersom de grunnet ditt fravær blir periodevis underbemannet i en grad som går utover de andre arbeidstakerne f.eks. så kan det være grunn til oppsigelse.

Kostnaden for arbeidsgiver blir også veldig mye høyere dersom du har hyppige, kortvarige sykemeldinger - fremfor ett langtidsfravær.

Har du vurdert å heller være 100% sykemeldt i en periode for å kunne samle deg helt og bli helt frisk? Hvis ikke bør du kanskje gjøre det.

Hvis ikke skal du i det minste være ærlig med arbeidsgiveren din på hva du forventer av tilstedeværelse det neste halve året, og om du eventuelt har noe arbeisevne på tross av sykemelding - slik at denne kan gå over til å være gradert.

Om du ikke følger opp dine plikter og arbeidsgiver melder det inn for NAV, så kan en konsekvens av det være bortfall av retten til sykepenger.

Så det er i din interesse å finne en måte å samarbeide med arbeidsgiver på som gjør at du blir frisk, og de får den informasjonen de trenger for å kunne følge deg opp og gjennomføre tiltak

[Gjest Kayia]

Hehe my point exactly

Hun skisserte også et par ulike måter å gjennomføre operasjonen på, og lurte på om jeg foretrakk operasjonsmetode I eller II. Også der sa jeg at jeg om lekmann satte pris på å bli rådført, hehe, men at jeg håpet at hun hadde en kvalifisert begrunnelse for sitt valg. ;-) Rar måte å snakke på spør du meg.

[Mrs. Wallace]

Hun skisserte også et par ulike måter å gjennomføre operasjonen på, og lurte på om jeg foretrakk operasjonsmetode I eller II. Også der sa jeg at jeg om lekmann satte pris på å bli rådført, hehe, men at jeg håpet at hun hadde en kvalifisert begrunnelse for sitt valg. ;-) Rar måte å snakke på spør du meg.

Hun har nok nylig blitt kurset i pasientdemokrati og medsbestemmelse og denslags, og så er hun redd for at hun ikke gjør det mye nok.

[Gjest utslitt dame]

Som de andre her sier, så har du ingen plikt til å opplyse om hvorfor du er syk.

Men du har plikt til å opplyse om arbeidsEVNE. Du har også plikt til å samarbeide med arbeidsplassen din om tiltak som vil få deg tilbake i jobb. Om du åpner deg litt på hva som gjør at du ikke har full arbeidsevne, vil det kanskje være enklere å komme med tiltak for å få deg tilbake i jobb.

Arbeidsplassen din er lovpålagt å ha samtaler og oppfølging med deg, samt gjennomføre tiltak for å få deg tilbake i arbeid.

Hyppig kortvarig fravær kan være grunn til oppsigelse dersom dette skaper en uforsvarlig uoversiktlig situasjon for arbeidsgiver. Det vil si at dersom de grunnet ditt fravær blir periodevis underbemannet i en grad som går utover de andre arbeidstakerne f.eks. så kan det være grunn til oppsigelse.

Kostnaden for arbeidsgiver blir også veldig mye høyere dersom du har hyppige, kortvarige sykemeldinger - fremfor ett langtidsfravær.

Har du vurdert å heller være 100% sykemeldt i en periode for å kunne samle deg helt og bli helt frisk? Hvis ikke bør du kanskje gjøre det.

Hvis ikke skal du i det minste være ærlig med arbeidsgiveren din på hva du forventer av tilstedeværelse det neste halve året, og om du eventuelt har noe arbeisevne på tross av sykemelding - slik at denne kan gå over til å være gradert.

Om du ikke følger opp dine plikter og arbeidsgiver melder det inn for NAV, så kan en konsekvens av det være bortfall av retten til sykepenger.

Så det er i din interesse å finne en måte å samarbeide med arbeidsgiver på som gjør at du blir frisk, og de får den informasjonen de trenger for å kunne følge deg opp og gjennomføre tiltak

Jeg skal gjøre mitt beste, men det er vanskelig å vurdere hvilken type sykemelding som vil være best. På den ene siden hadde det vært godt med en timeout et par uker, men på den andre siden har jeg godt av å ha kolleger rundt meg. Jeg har absolutt noe arbeidsevne, men den varierer hvor mye (alt fra 50% - 100%), og jeg kan aldri forutsi når eller hvor lenge jeg blir satt ut av symptomene.

Tiltak som skulle få meg til å ikke ha disse symptomene, er mer behandling. Det er ikke noe arbeidsgiver kan gjøre noe med eller tilrettelegge for.

Hvordan stiller det seg med lønn og sykemelding? Vi får ekstra lønn i desember. Jeg har det stramt økonomisk, og er helt avhengig av desemberlønna.

Hvordan stiller det seg med studier og NAV? Jeg skal avlegge eksamen i et fag jeg skulle ha hatt eksamen i for lenge siden, den 20. desember. Jeg kan pensum fra før, så sånn sett er det ingen belastning, men er det lov? Jeg er også veldig avhengig av studieprogresjon så jeg kan bli ferdig og få meg en bedre betalt jobb og slippe de økonomiske bekymringene.

Hvordan er det ellers med 100% sykemelding? Får man trene og treffe venner? Tror ikke jeg blir så mye bedre av å sitte inne hele dagen.

[Gjest utslitt dame]

Jeg tror også at du vil tjene på å være åpen for sjefen, men det fordrer selvfølgelig at du har tillit til vedkommende. Sjefen har ikke noe med det strengt tatt, men for sjefen handler det jo om å få en arbeidsplass til å fungere og da trenger man kanskje litt mer info enn det man har krav på.

Du sier at du ikke fungerer 100 % i jobb for tida. Kan du få en gradert sykemelding i en periode? Hva sier fastlegen din?

Har ikke så stor tillit til han på akkurat det punktet, så jeg vil diskutere det med min behandler før jeg sier noe. Skal diskutere gradert sykemelding med fastlegen! Tror det må være det optimale i mitt tilfelle.

[Gjest utslitt dame]

Er det sånn å forstå at du er borte veldig mange strødager? Det er det fraværet jeg opplever mest frustrerende på jobben min, for da vet man aldri, har vi noen som kan ta jobben i morgen, eller har vi det ikke? Det kan også fort se ut som vedkommende ikke tar det så tungt, det med å komme på jobb. Når man ikke aner noe som helst om årsaken til fraværet er det lett å tenke sånn. Da synes jeg det er mye bedre om folk sykmelder seg, så man vet at man må ordne seg på annet vis minst så og så lenge.

Når det er sagt har ikke sjefen krav på å vite hvorfor du er borte.

Jeg skjønner at det er veldig frustrerende og at det kan misforstås, så jeg har vært veldig tydelig på at jeg faktisk _er_ syk og ikke skulker. Jeg har som sagt ingen kritisk rolle i bedriften, og arbeidsbelastningen er såpass liten for tiden at det ikke er noe problem når en er borte. 100% kan sikkert være mest praktisk for sjefen, men jeg tror jeg blir fortere frisk om jeg får jobbe så mye jeg orker, noe som tross alt er 100% i opptil 3-6 uker.

[Gjest utslitt dame]

Personlig ville jeg prøvd å være så åpen som mulig, for jeg hadde ikke likt om sjefen trodde jeg bare var lat.

Sannsynligvis ville jeg sagt noe sånt som at jeg opplevde noe traumatisk i livet mitt for en stund tilbake, og går til behandling for dette.

Jeg skal diskutere med behandleren min hva som kan være lurt å si. Skulle ønske jeg stolte nok på sjefen til å si det rett ut, men slik er det ikke

[Gjest utslitt dame]

Du kan si at du ikke ønsker å utdype årsaken til at du er syk.

Det har ikke sjefen din noe med.

Da tror jeg han blir vanskelig å ha med å gjøre.

[Gjest utslitt dame]

Du behøver ikke si noen ting, men jeg tror generelt at en vinner på åpenhet. Du trenger ikke utdype, men du kan jo si at du sliter psykisk og at du går til behandling. De aller fleste vil vel møte dette med forståelse.

Men som sagt - de har ikke krav på å vite noe.

Ja, jeg skal diskutere med behandler hvordan jeg skal ordlegge meg. Så får vi se!