Veldig skuffet.

[Gjest Liker ikke fulle folk]

Jeg har ei mor som drikker mye alkohol. Og når hun gjør.det blir hun ufyslig. Hadde hun bare kunnet la meg være i fred. Hun ringer mange ganger pr dag også om natt og kommer med spydig ting. I går ringte hun min bestevenninne og sa at jeg var sur på denne venninnen. Heldigvis kjenner denne venninnen henne så hun trodde henne ikke. Jeg sa til min mor i en edru periode at jeg var redd for at.denne venninnen var sur på meg pga at jeg ikke kunne hjelpe henne å flytte. Det vridde min mor til at jeg var sur. Er så lei av at jeg ikke kan ha ei normal mor

[Gjest Purple sky]

Vet ikke hvor gammel du er, håper ikke du er avhengig av henne økonomisk, praktisk, sosialt, emosjonelt (ja, ser det er et tåpelig utsagn).. Har uansett ingen andre råd enn å fortsette å ignorere hennes umodne utspill - i tilfellet med venninnen din er det bra at hun (venninnen) forstår situasjonen - samt å stille din mor til ansvar. Det er tøft å stille en forelder til veggs, og enda tøffere når det er snakk om alkoholmisbruk / psykiske problemer, men det trengs for alle parter.

Jeg mener ikke at du skal påpeke hennes problemer eller diagnoser, ei heller nødvendigvis foreslå behandling - kun sette tydelige grenser for deg selv og dine. Det er smertefullt for henne og sikkert deg også, men hva er alternativet?