Gjest Hulderen Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 På film og teater ser man ofte at folk i raseri knuser ting med vilje. Er dette bare teatralsk, eller skjer det virkelig? Jeg har ikke gjort det selv, ei heller sett andre gjøre det. Hva med deg? 0 Siter
Gjest maaange ganger Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Det har jeg sett mange ganger 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Det har jeg sett mange ganger Hvem er det som har knust? Foreldre, venner, kollegaer? 0 Siter
Gjest Shira :o) Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Ja det har jeg, jeg er bråsint, men rask nedpå igjen. Jeg hev en sånn plastdings med masse makaroni oppi en gang jeg ble sinna, etter å ha plukket makararoni i dagesvis har jeg tøylet sinnet litt. ;o) 0 Siter
Gjest maaange ganger Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Hvem er det som har knust? Foreldre, venner, kollegaer? Ja, de nærmeste 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Nope. Tror ikke jeg kjenner noen som har gjort det heller. 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 [quote name=Shira )' timestamp='1324149696' post='4691087] Ja det har jeg, jeg er bråsint, men rask nedpå igjen. Jeg hev en sånn plastdings med masse makaroni oppi en gang jeg ble sinna, etter å ha plukket makararoni i dagesvis har jeg tøylet sinnet litt. ;o) He he, herlig! 0 Siter
candyqueen_83 Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Jeg tror ikke jeg har knust noe, men jeg har kastet mye. 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Ja, de nærmeste Jeg tror jeg ville følt meg veldig utrygg om jeg opplevde det. 0 Siter
tonie Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Ja, jeg har kastet ting i veggen. Jeg har blitt så rolig etter at jeg fikk barn, jeg! Hva det kommer av vet jeg ikke. Det er veldig godt å slippe å bli så sinna:) 0 Siter
EnolaGay Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Nei desverre. Jeg har alltid vendt negative følelser innover fordi noe annet var ikke akseptert der jeg vokste opp. Min virkelighet var ikke ekte. Jeg overdrev, fantaserte, var "så" uten at jeg aldri fikk helt taket på hva "så" var. Jeg har mange ganger tenkt på at dersom jeg hadde knust noen ruter, sloss litt på skolen og regelrett satt fyr på kåken. Så hadde jeg antakelig fått den hjelpen jeg skulle hatt. Istedet ble jeg usynlig. Jeg tør fortsatt ikke bli så sint som jeg kjenner at jeg kan. Den dagen jeg greier det skal jeg jaggu være stolt av meg selv! :0D 0 Siter
Gjest GA Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Nei, jeg bare smeller hardt med dørene. Husker svigermor fortalte at hun hadde en tallerken med sprekk liggende som hun i et passende øyeblikk under en krangel med sin mann knuste i illsinne. Svigerfar ble mektig imponert... 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Ja, og jeg er ikke spesielt stolt av det. 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Jeg gjorde da jeg var yngre, men nå har jeg ikke gjort det på mange år. 0 Siter
Ugga Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Kan ikke huske å ha knust noe i sinne, nei. 0 Siter
Gjest Forbannet på den troløse drittsekken Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Nei, ikke knust noe. Men i illsinne over min eksmann klippet jeg brudekjolen i småbiter, satte den på trappa hans. Tror ikke han skjønte noe av det, men fy flate så deilig det var. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.