Angst

[Gjest uvanlig angst]

Hei,

I mange år har jeg slitt med redsel for ulike naturkatastrofer, spesielt ifbm reising til strøk med faktisk fare for ting som flom, jordskjelv, vulkanutbrudd osv. Men dette har vært _redsel_, ikke angst.

Nå er det imidlertid annerledes, og jeg vil si at redselen har gått over til angst. Hver eneste dag er jeg livredd for at det ikke er lenge til noe "stort" skjer som følge av klimaendringene osv. Bare det er stiv kuling tenker jeg at det kommer til å bli en sterk orkan som river hustaket bort. Står det noe i avisen om f eks vulkaner på Island, flom på Filippinene eller om klimaendringene generelt, så venter jeg meg at vi t.o.m. i Norge skal rammes av en tsunamikatastrofe, et fatalt jordskjelv i akkurat min by, at det skal bli så varmt at vi alle sammen dør osv. Orker ikke å gå i detalj, men jeg har sannsynligvis vært innom alle skrekkscenarier som finnes.

På toppen av det hele har jeg barn, og tar meg selv i å "angre" (misforstå meg rett, jeg elsker barna mine) på at jeg ble mamma, fordi jeg er så lei meg for at de "garantert" kommer til å oppleve noe grusomt ifbm naturkatastrofer, enten sammen med meg, eller alene. Jeg kan nevne at angsten for disse naturkatastrofene har ESKALERT etter at jeg fikk barn, og jeg ser jo at det er en sammenheng i og med at man da plutselig har noen man skal ta vare på/ansvar for. Men jeg synes det har tatt HELT av nå.

Jeg ligger våken mye om nettene, sover ofte bare 3-4 timer, og det er altfor lite for meg, ja, sikkert for de fleste. Hører på vinden, kjenner hjertet hamre, tenker på alt det grusomme som kan skje og er livredd.

Til slutt må jeg nevne at utad virker jeg IKKE som noen engstelig person, snarere tvert i mot. Jeg er sosial, har god jobb, aktiv i hverdagen og folk flest anser meg nok som en rimelig stabil, blid og oppegående person. Derfor er dette temaet heller ikke noe jeg snakker med folk om, for jeg føler meg tåpelig og er egentlig veldig flau over å være så redd for noe som dette.

Dette ble langt, men hvis noen har lest så langt som dette:

- Hva gjør jeg med dette?

- Vil det bli verre, eller kan slik angst gå over av seg selv?

- Jeg suger til meg alt av kriseoppslag i media, og synes det er vanskelig å ikke lese alt som skrives i tabloidaviser og andre steder om "kriser"/"ekstremvær" osv. Burde jeg la være å lese? Og vil det i så fall føre til at jeg får mindre angst? (Men jeg er livredd for å ikke få med meg varsel om ting som kan skje, så jeg tror det vil bli vanskelig å la være å lese...)

- Er dette bare meg, eller er det andre som har angst for slike ting? Jeg har aldri hørt noen snakke om "naturkatastrofeangst" før...

Håper på tilbakemeldinger dersom noen har noen råd.....

[cathlin]

Les og lær om klimaendringer fra mer saklige kilder enn dagbladet og vg. De tjener penger på å lage katastrofeoverskifter.

[EnolaGay]

Det er ganske vanlig å ha slike tanker. Hos noen blir det til hemmende sykdom, som jeg vil si du opplever. Du bør ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning videre til terapeut.

Det fine er at man ofte kan bli helt kvitt problemet med litt hjelp! :0)

[Gjest Vær-gutten]

Det med redsel/angst for været er akkuratt sånn som jeg hadde. Da jeg var på mitt værste gikk jeg konstant og var redd for at verden skulle gå under når det blåste, regnet eller tordnet.

Løsningen for meg ble den antipsykotiske medisinen Zyprexa. Det fikk vekk alt av redsel for vær, og jeg kunne leve uten å tenke på det. Har tenkt etterpå at det kunne være en psykose, og at det er derfor antipsykotikum fungerte, men har aldri fått noen diagnose. Hva tror dere andre?